Økonomi og familie..

[Gjest TS]

Hei. Jeg vet ikke om jeg er på rett forumside nå, men det faller iallefall innenfor familieforhold...

Jeg har et "problem" med min svigerfamilie... De låner penger fra meg og mannen min, og bruker laaang tid på å betale de tilbake.

Nå er det heldigvis ikke store beløpene det er snakk om; 400kr her, 300kr der, +++. Men det er iallefall nok til at jeg reagerer på det.

Jeg og mannen min har vært ilag i 9 år. I starten når vi flyttet sammen, gikk på skole, og hadde delt økonomi, var det kun dette temaet vi kranglet om: penger og økonomi. Vi hadde alltid for lite, og utgiftene ble høye..

Ettesom årene har gått, har vi fått utdannelse, bedre betalte jobber, kjøpt hus og bil, og fått MYE bedre økonomi og oversikt over pengene våre. Og vi krangler aldri over dette mer:)

Men så er det svigerfamilien min da. Foreldrene hans er skilt (det er mine og), og de sliter økonomisk. De går på hver sin trygd, og jeg mener de bruker mer enn de bør... (F.eks. ønsket svigermoren min at vi skulle være kauksjonister for henne i forbindelse med et lån hun trengte, noe jeg sa klart nei til(!) Og neste gang vi besøker henne har hun kjøpt seg ny sofa! )

Faren hans er heller ikke økonomisk ansvarlig ettersom han kom i bråk med staten etter å ha arbeidet mye svart for mange mange år siden..

Så det er her jeg reagerer... Bør det ikke være omvendt? Bør det ikke være foreldrene som hjelper barna sine? Enten det gjelder økonomi eller tunge tanker?

Mannen min klare ikke si nei når de ber om penger, fordi de ofte klager og "syter" til han om hvor tungt de har det. Mannen min vet bl.a at moren tok opp lån når foreldrene ble skilt slik at hun skulle kunne betale barnebidrag, og dette har han dårlig samvittighet for(!!!)

Og her kommer mine tanker inn: Jeg vil ikke låne penger til de! Jeg synes det er ekkelt å forholde seg til de når vi har lånt dem penger og de ikke betaler de tilbake, men heller bruker de på andre ting.

Jeg prøver å si dette til mannen min, at iom at vi har felles økonomi nå, så går dette utover meg og, men han sier at jeg ikke skal bry meg om dette, og at jeg aldri vil forstå dette siden mine foreldre klarer seg greit økonomisk!

Huff huff, dette ble langt!

Spørsmålet må bli: Er det jeg som er kjip økonomisk? Eller hvordan kan jeg bedre situasjoen? Noen råd??

[Gjest Blondie65]

De vil aldri gi seg med å låne penger dersom det fortsatt er mulig.

Et godt tips til å hjelpe dem er å spørre dem hva pengene skal brukes til. Hvis de sier at kjøleskapet er tomt så bli med dem og fyll kjøleskapet med det aller nødvendigste.

Et annet tips er at hvis de ber om 400 kr - gi 200 og si at det er ikke mer. Hvis man stadig kniper inn på hvor mye de kan låne så vil man bli mindre interessant som bank i fremtiden.

Et tredje tips er at de selvsagt aldri bør få låne noe før forrige gjeld er nedbetalt.

Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg måtte låne til stadighet og hadde forskudd på lønnen. Siden jeg egentlig syntes dette var kjipt bestemte jeg meg for å slutte med det. Det var deilig den første måneden der jeg hadde nok penger til mat også siste uken før lønn. Forskuddet minket jeg gradvis inntil det ble 0.

Din mann skal ikke ha dårlig samvittighet for din svigermors dårlige økonomiske sans. Å hjelpe sine foreldre er helt naturlig - men ikke all hjelp er av det gode. De bør hjelpes til å bli selvstendige istedenfor å være avhengige.