Hva skal jeg gjøre hvis testen er positiv?

[Gjest AnonymBruker]

Hei

For en uke siden møtte jeg en gutt jeg gikk sammen med på ungdomskoen på fest. Vi danset litt og hadde det ganske gøy. Det ene førte til det andre, og plutselig var vi inne på et rom alene. Resten forstår dere.

Denne gutten er så klart ikke "hvileken som helst". Han var den gutten jeg forelsket meg i støtt og stadig da jeg var tennåring. Vi var gode venner, men hadde et litt turbulent forhold. Vi kunne krangle så busta føyk, eller vi kunne være supergode venner. Påenget mitt er at vi alltid har hatt et litt spesielt forhold med mye futt og fart...

Nå har det seg selvfølgelig slik at jeg rotet litt med p-pillene, noen dager før dette skjedde. Vi brukte heller ikke kondom...

Jeg sitter her med graviditetstest vedsiden av meg og klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal gjøre hvis den er positiv. Er noen dager igjen til det er noen vits i å ta den, men vil bare ha det overstått.

Jeg Har selvfølgelig lyst på barn en dag, men skulle ønske at jeg hadde mer å tilby før jeg fikk det! Om jeg skulle være gravid, er det så mye som mangler for det skal gå bra nå!

Jeg er student, har lite penger og bor på en liten hybel...

Han som i tilfelle er far til barnet, er en person jeg aldri kunne se for meg som far til mitt barn.

Hadde vi fått et barn sammen, ville vi bli nøtt til å ha kontakt og samarbeide osv.. Jeg kan virkelig ikke se dette for meg.

Jeg skal innrømme at jeg bestandig har ment at "den som er med på leken får tåle steken", men nå...

Jeg sier takk til konstruktive syspunkter.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ville ventet til jeg hadde tatt testen før jeg virkelig begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre. Hadde jeg vært gravid, ville jeg vurdert om jeg hadde klart en abort eller ikke. Som student er det gode ordninger når man blir gravid og får barn, og et spedbarn trenger ikke kjempemye ting og tang i starten. Så akkurat det materalistiske tror jeg ikke ville blitt noe problem. Den største vurderingen er om en føler seg klar for å bli mamma, og det er en mening som brått kan endre seg fra nei og tja, til ja, når graviditeten er et faktum.

Derfor ville jeg altså ventet til testen gav meg svar på om det faktisk var et barn på vei.

[Top Gun]

Jeg ville ventet til jeg hadde tatt testen før jeg virkelig begynte å tenke på hva jeg skulle gjøre. Hadde jeg vært gravid, ville jeg vurdert om jeg hadde klart en abort eller ikke. Som student er det gode ordninger når man blir gravid og får barn, og et spedbarn trenger ikke kjempemye ting og tang i starten. Så akkurat det materalistiske tror jeg ikke ville blitt noe problem. Den største vurderingen er om en føler seg klar for å bli mamma, og det er en mening som brått kan endre seg fra nei og tja, til ja, når graviditeten er et faktum.

Derfor ville jeg altså ventet til testen gav meg svar på om det faktisk var et barn på vei.

Kanskje nettopp det (uthevet) er en grunn til å bestemme seg før en er gravid. Hvor skulle den plutselige meningsendringen komme fra, annet enn fra hormoner? Altså er man mer rasjonell mens man enda er upåvirket av følelsessvingninger. Og hvis man ønsker å ta et rasjonelt valg er det best å ta det nå.

[Pinkee]

Kanskje nettopp det (uthevet) er en grunn til å bestemme seg før en er gravid. Hvor skulle den plutselige meningsendringen komme fra, annet enn fra hormoner? Altså er man mer rasjonell mens man enda er upåvirket av følelsessvingninger. Og hvis man ønsker å ta et rasjonelt valg er det best å ta det nå.

Hormoner dukker ikke så kraftig opp så tidlig, da hadde graviditets-tester vært bortkasta.

Jeg er enig med den over, vent med spekulasjonene til du vet om du er gravid eller ikke.

Du skriver ikke noe om hvor gammel du er, men ca 20?? Da har du kanskje tidligere tenkt over dette med abort?? For abort er aldeles ikke noen lettvindt løsning, den må du leve resten av livet med. Akkurat som om du velger å få barnet.

Sikker på at han du lå med er utenkelig som far? Du skriver jo at dere var kjempe-venner innimellom.... Om dere får felles barn, så er jo det noe å bygge på Dere skal jo ikke bo sammen. Bare dele på foreldreansvar.

Og, som ho over her skrev, det er gode ordninger for studenter med barn, så utdannelsen er ikke over selv om du får barn!!

Ønsker deg lykke til, og krysser fingre for negativ prøve!! Det beste er jo utvilsomt å få litt mer planlagte barn.

[stjernekyss]

Hallo? Det er ikke sikkert denne karen er interessert i å stille opp som barnefar da. Er ikke sikkert det er snakk om kontakt og samarbeid.

Hvorfor tok du ikke angrepille? Mener ikke å være etterpåklok altså, men duh!

[Lola89]

Hvis det bare er en uke siden må du vel vente en ukes tid til før du tar testen? Jeg ville ventet med å tenke alle tanker før du vet hva som er situasjonen!

[Gjest AnonymBruker]

Hvorfor tok du ikke angrepille? Skulle nesten tro du ønsker å få barn med denne fyren.

[Gjest AnonymBruker]

Takker for svar

Det er så fryktelig irriterende... Vet ikke hvor stor sjansen for at jeg er gravid er, men den må være bitte liten. De tankene jeg har nå er mest sannsynelig helt unødvendig! Tingen er at jeg bare ikke klarer å slutte å tenke på at jeg kanskje kan være gravid.. Hadde aldri trodd at jeg kunne komme i en slik situasjon!

Skulle ønske jeg tok en angrepille, men jeg slo meg til ro med at det ikke var nødvendig... Dette er ikke noe jeg har opplevd så veldig mange ganger før. Ingen trenger å si at det var et dumt valg, det har jeg funnet ut selv.

Om jeg skulle klart å ta en abort, aner jeg ikke. Som jeg skrev i det første innleget, har jeg vært av den oppfattning at "den som er med på leken..." Samtidig frister det lite å være gravid helt alene, uten å dele det som egentlig skal være en glede med pappaen.

Jeg tror jeg kanskje kunne blitt klar for å bli mamma med tiden.. Har vanskelig for å se for meg han som far, men det har nok noe med at jeg ikke ønsker han som far til mine barn.

Ting og tang som trengs til en baby, ser jeg på som et lite problem. Det som er et problem, er at jeg ikke er ferdig med utdannelsen, i tillegg den håpløse situasjonen mellom meg og faren

Joda.. Vi har hatt mange artige stunder sammen, men de fæle er nok i overtall. Jeg tror ikke jeg kjenner noen andre som kan tirre opp et større sinne i meg enn han. Vi snakker noen brekte fingre å et bristet ribbein,(bokstavelig talt) men dette er jo noen år siden da, hehe

Testen skal tas om en uke, om jeg klarer å holde meg så lenge. Skulle ønske jeg klarte å legge disse tankene tilside, men jeg klarer ikke å se så lett på det. jeg har virkelig rota meg inn i noe dumt. Fra nå av blir det P-stav eller noe lignende!

[Gjest Flowerbomb]

Skjønner at det er vanskelig å vente. Kjenner meg selv såpass at om jeg hadde vært i den situasjonen hadde jeg nok tatt en test nå, slik at jeg bare fikk roet meg litt ned. Men jeg hadde i tillegg tatt et par tester senere og for å være helt sikker..