Alenemødre

[Gjest Gjest]

Spør barn mye etter sin far, om de vokser opp hos alenemødre? Blir de skadet av å ikke ha to foreldre?

Blir barn av alenemødre/alenefedre mobbet i skolen?

Er de like flinke på skolen som barn av foreldre som bor sammen?

Alenemoren/alenefaren kan ikek være to steder på en gang: Hva når det er foreldremøter og aktiviteter i fritiden der forelderen ikke kan stille opp på grunn av jobb?

Hvordan er livet som alenemor/alenefar?

Mine to barn, som har hver sin far, spurte lite etter fedrene. Faren til den yngste hadde aldri bodd sammen med oss. Vi flyttet fra faren til den eldste pga av narkotikaproblemer og han var ustabilt til stede.

Barna mine ble aldri mobbet pga dette.

Begge to har vært skoleflinke.

Foreldremøter ikke alltid prioritert, men alle konferansetimer alltid prioritert. Disse var som regel lagt på kveldstid og sjelden noe problem i forhold til jobben, men om de var det, hadde arbeidsgiver forståelse for det.

Livet som alenemor:

Sjelden råd til det "alle andre" hadde, men ungene har blitt økonomiske pga dette. Skulle de ha nye sykler måtte de spare noe selv.

Sjelden råd til "ferier" som mange andre hadde, men ungene har lært å sette pris på enkle ting. Vi har vært på maaange spennende skogturer sammen.

Ingen å dele gledene med, men heller ingen å krangle med oppdragelsen om.

Sjelden pappahelger hvor jeg kunne gjøre det jeg hadde lyst til, men mange lange, late dager hvor vi kunne gjøre det vi hadde lyst til (jeg og ungene).

Mange kranglete dager hvor mamma var lei av ungene og ungene var lei av mamma, men flere lek, lesing og tull og tøys dager hvor vi hadde det helt flott.

Lørdager hvor mamma ikke hadde råd til barnetimegodis eller måtte pante tomflasker for å ha råd til barnetimegodis, men like mange dager hvor ungene kunne rusle i butikken med hver sin tier og kjøpe godiset selv når de ble store nok.

Utallige ganger hvor mamma måtte si at det har vi dessverre ikke penger til, og hvor lykken var desto større når mamma kunne si at "jo, det har vi penger til nå".

Og alle dager hvor mamma kunne si at: selv om vi ikke har så mye, så er jeg i alle fall veldig, veldig glad i dere.

I dag er ungene mine voksne, snille og ordentlige mennesker som jeg har et fantastisk forhold til.

Det er kanskje en tankevekker at man i dag kan kjøpe seg fri fra tid med ungene. Man kjøper fritidsaktiviteter fordi det er så sunt å ha aktive barn. Mine var aktive sammen med meg, uten at det kostet annet enn investert tid og maten vi hadde med og som vi likevel måtte ha.

[Gjest aleine]

Barn slutter å spørre etter sin far/samværsforelder ettersom de vet det ikke hjelper. Jeg har selv sett hvordan barn har vært fortvilet over manglende samvær når de tror at ingen ser dem.

Dessverre er KrF og SV sterke tilhengere av å begrense samværet mellom barn og far/samværsforelder. er samværsmor/far som ønsker å straffe alenemor/far/barn.

En politisk endring der det ble incentiver til begge foreldrene om de stilte opp for barna hadde vært en fordel. Det gir aleneforelder mulighet til utdannelse og karriere/økonomi og det gir samværsforelder og barn en helt annen hverdag mht samvær. Foreløpig må vi bare leve med at KrF og SV klarer å blokkere for barn som ønsker mer samvær, men gradvis vil det skje en endring.

Der begge foreldrene har ønske om å stille opp for barna så er ikke dette noe problem. For meg som er alene med tre tenåringer som ikke har sett snurten av sin far siden han flyttet sammen med den nye kjæresten så har det ingen betydning hva de politiske partiene legger opp til. For det er ikke politikken som avgjør om barnefar i mitt tilfelle ønsker å stille opp, han har fått ny familie og har nok med det. Krf og SV klarer ikke å blokkere mine barns ønske om mer samvær, det er far som blokkerer den muligheten.

By the way, jeg tjener 500 tusen og klarer meg fint uten barnebidrag, slipper barnepass fordi ungene er tenåringer og kan ta en kveld ute sammen med venninner hvis jeg ønsker det. Og en arv har gjort det mulig å redusere gjelden samt at vi kan ha ferie utenfor Norges land hvis vi ønsker det. Rik er vi ikke, men vi er sammen.

[Gjest Gjest]

Kjenner jeg blir kvalm av denne debatten. Jeg er samboer og har barn. Vi klarer oss helt fint og får kun en barnetrygd i støtte fra det offentlige.

En nabo her i gården er enslig mor og makan til pengeforbruk skal man lete lenge etter. Fast jobb, lavere skatt, overgangsstøtte, bidrag, dobbel barnetrygd, bostøtte,osv.

Beklager alle enslige mødre, men jeg blir kvalm av klagingen deres. Takk heller oss som betaler skatt slik at dere kan leve fett på offentlig støtte.

ps!

Hadde alle i Norge fått like mye offentlig støtte som enslige forsørgere hadde Norge gått konk.

[Gjest plopp]

Siste gjest: makan til uvitenhet og dumskap skal man lete lenge etter....

Til din info: ALLE som jobber - også alenemødre, betaler skatt....

Man betaler også skatt av overgangstønad - en stønad man kun får i en overgangsperiode.

Dermed er det IKKE dine skattepenger som går til stønader til aleneforsørgere - det er like mye mine.....

DU og din samboer kan også få bostøtte - dersom dere fyller kravene, det greier du vel å sjekke selv. Bostøtte er ikke en "automatisk" støtte til aleneforsørgere.

Tror du trenger en større reality-check før du deltar i flere debatter, lille venn, pr id ag framstår du kun som kunnskapsløs og misunnelig.

[thapara]

Det er vel ikke så vanlig å ha to barn uten far om man ikke er enke? Og da får man vel gjerne en del forsikringspenger.

Dessuten er ikke 500 000 veldig lite i samlet inntekt for et par heller. Og da har man tross alt større utgifter (klær, mat, ekstra studielån ++). Eksempelet over med boliglån synes jeg også var litt rart. Om man har lite penger tar man ikke opp 1,8 mill i boliglån PLUSS diverselån på hundre tusen.

[Gjest merra]

Kjenner jeg blir kvalm av denne debatten. Jeg er samboer og har barn. Vi klarer oss helt fint og får kun en barnetrygd i støtte fra det offentlige.

En nabo her i gården er enslig mor og makan til pengeforbruk skal man lete lenge etter. Fast jobb, lavere skatt, overgangsstøtte, bidrag, dobbel barnetrygd, bostøtte,osv.

Beklager alle enslige mødre, men jeg blir kvalm av klagingen deres. Takk heller oss som betaler skatt slik at dere kan leve fett på offentlig støtte.

ps!

Hadde alle i Norge fått like mye offentlig støtte som enslige forsørgere hadde Norge gått konk.

Tror du bør sjekke litt rundt på nettet og finne ut hva slags krav som må oppfylles for å få stønader i hue og rævva. Det er ikke så lett som du tror. Bostøtte er ikke en automatisk stønad, den får du hvis du ikke har inntekt nok - min svigermor får bostøtte pga. lav pensjon. Overgansstønad er en begrenset stønad, og ved full jobb får du nok ikke det. Har du et barn så kan du få barnetrygd for to barn, dvs. dobbel barnetrygd. Men har du to barn så får du ikke barnetrygd for fire barn, du får for et barn ekstra.

Jeg betaler skatt, og det samme gjør de enslige mødrene jeg kjenner. Så skatteargumentet faller på stengrunn. Litt voksenopplæring på nettet hadde kanskje ikke vært så dumt.

[Gjest Gjest]

Det er vel ikke så vanlig å ha to barn uten far om man ikke er enke? Og da får man vel gjerne en del forsikringspenger.

Det er ikke sikkert man er enke, og det er ikke sikkert man har livsforsikring. Broren min mistet ekskona, og hun hadde ikke livsforsikring (dumt, ja, men noen tenker jo ikke over muligheten for å dø når de er 25-30). De var heller ikke gift lenger, og da hadde han kanskje ikke vært den som fikk forsikringspengene selv om de hadde barn sammen. Uansett finnes det mange ulike situasjoner, det spiller vel ikke så stor rolle om noe er "vanlig" eller ikke når man skal diskutere dette temaet - for det vanligste ER vel fortsatt å ha to mer eller mindre kapable foreldre.

Når det gjelder inntekt så er det dyrere å være en liten husholdning enn en større. Jeg er enig i at 500 000 ikke er verst inntekt, men så kommer det jo også litt an på hvordan situasjonen har vært før og etter at en ble aleneforelder. F eks hadde broren min et merkbart huslån som han antagelig ikke ville tatt opp om han var alene. Som nevnt andre steder i tråden er det jo heller ikke BARE kroner og øre ved full jobb som betyr noe, men en har også fort et logistikkproblem når en er alene om henting, bringing osv, og da synes i hvert fall jeg det er fint at aleneforeldre får litt støtte slik at de kan vurdere om det går an å redusere stilling e.l. Broren min får ikke støtte annet enn at halve barnehageplassen blir dekt, samt ekstra barnetrygd - og dette er til god hjelp. Jeg tror ikke han "ønsker seg" mer økonomisk støtte.

Et siste hjertesukk er forøvrig at som aleneforelder er det nok lett å også stagnere karriere- og lønnsmessig fordi man ikke kan jobbe så mye overtid, må være hjemme med syke barn osv. Jeg ser i hvert fall at min bror opplever det samme på arbeidsplassen som sikkert mange kvinner gjør. På skt vil jo det være negativt for livsinntekten og er i mine øyne et argument for at en "fortjener" noe støtte.

[Gjest bare lurer]

Alenemødre som jobber 100%, og som har 1-2 barn - og ingen far til barna - hvordan går hverdager og ferier når man er alene om alt?

Når morspermisjonen på 9 måneder (=100%lønn) er over, er barnet gammelt nok til å få barnehageplass?

Hva annet kan alenemødre gjøre?

Planlegger du å ta en tur til Storken, gjestdeluxe? Mener å ha lest at du er singel.

[Gjest AnonymBruker]

Det er vel ikke så vanlig å ha to barn uten far om man ikke er enke? Og da får man vel gjerne en del forsikringspenger.

Dessuten er ikke 500 000 veldig lite i samlet inntekt for et par heller. Og da har man tross alt større utgifter (klær, mat, ekstra studielån ++). Eksempelet over med boliglån synes jeg også var litt rart. Om man har lite penger tar man ikke opp 1,8 mill i boliglån PLUSS diverselån på hundre tusen.

Det er mange måter å "være uten far" på. Det trenger ikke bestandig være fordi far er død. Det finnes dessverre også fedre som selv holder seg unna sine barn.

Og ingen par jeg kjenner tjener under 500.000 sammen. Og faktisk, i forhold til når jeg var gift så er ikke utgiftene merkbart mindre gitt.

[Gjest AnonymBruker]

Kjenner jeg blir kvalm av denne debatten. Jeg er samboer og har barn. Vi klarer oss helt fint og får kun en barnetrygd i støtte fra det offentlige.

En nabo her i gården er enslig mor og makan til pengeforbruk skal man lete lenge etter. Fast jobb, lavere skatt, overgangsstøtte, bidrag, dobbel barnetrygd, bostøtte,osv.

Beklager alle enslige mødre, men jeg blir kvalm av klagingen deres. Takk heller oss som betaler skatt slik at dere kan leve fett på offentlig støtte.

ps!

Hadde alle i Norge fått like mye offentlig støtte som enslige forsørgere hadde Norge gått konk.

Som andre sier bør du sjekke fakta før du slenger ut kommentarer. Og har din nabo fast inntekt fra jobb samt overgangsstønad får hun garantert ikke bostøtte. Da har hun for høy inntekt.

Og hvilken støtte til enslige forsørgere er det du er misunnelig på? Den ekstra barnetrygden? Stønad til barnetilsyn? Eller skatteklasse 2? Du burde heller prise deg glad for at du har støtte i mannen din og faktisk kan få gå i butikken alene f.eks.

Og skatt betaler da alle som har inntekt over en viss størrelse her i landet. Forresten er det ikke dine skattepenger som finansierer de enslige forsørgerne. For regner du sammen hva du, din mann og ditt/dine barn mottar av offentlig støtte i form av barnetrygd, subsidiert barnehageplass, gratis skolegang, helsetjenester, veier, mm så kan jeg garantere at dere forbruker mer enn dere yter til felleskassa.

[Gjest Gjest]

Står ved at enslige mødre klager for mye.

Hvorfor bruker dere mot meg at jeg har samboer og bor sammen med barnets far? Skal vi straffes for det?

Både jeg og min nabo er i fast jobb i et lavtlønnsyrke. Pluss/minus 23-24 tusen brutto per mnd.

Av offentlig støtte får jeg barnetrygd for vårt barn.

Utgiften til barnehage må jeg og min mann betale selv.

Min nabo får i motsetning til oss ekstra barnetrygd. Utgjør vel 10-11 tusen per år, skattefritt. 10-12 tusen i lavere skatt siden hun er enslig. Får over 4000 kr per mnd, eller godt over 50 000 i overgansstønad brutto per år.

Så får hun også dekket en del av utgiftene til barnehage. Så får hun naturligvis også bidrag fra sin eks.

Mens jeg får mine 10-11 tusen skattefritt i barnetrygd som støtte fra staten, mottar min nabo garantert 6-7-8 ganger så mye som meg i form av diverse offentlige støtteordninger.

Er det rettferdig?

Skal det være slik at vi som bor sammen med far til våre barn skal straffes i forhold til de som er enslig?

[Gjest vegina]

Enslig forsørger må betale husleie/boliglån alene, et par er to om det. Det blir omtrent ansett som barnemishandling om barn i skolealder skal måtte sove på samme rom som mamma, så boutgiftene blir gjerne dobbelt så høye for en alenemor som for en mor i et parforhold, ettersom boligen må ha samme antall rom.

Overgangsstønad gis i inntil tre år dersom aleneforsørgerens inntekt er lav. Selv med overgangsstønad + arbeidsinntekt + bostøtte + stønad til barnetilsyn + en ekstra barnetrygd vil en aldri komme opp i summer som tilsvarer et pars samlede inntekter, men bo-, bil-, og husholdningsutgiftene er nesten de samme.(en ekstra voksen utgjør faktisk ikke de helt store beløpene. Det er huset, bilen ,strømmen og ungene som koster) Etter tre år er det slutt på overgangsstønaden. Utgiftene forblir like høye.

Far yter i mitt personlige tilfelle ingenting utover et lovfestet minimumsbidrag (NAVs bidragskalkulator). Jeg har ingen anledning til å utøve mine egne interesser (sport, reiser, friluftsliv) fordi jeg alltid er bundet til å passe barn. Ei heller har jeg råd/ressurser til å ta med barna på ferie.

At du i tillegg svartmaler meg og slenger ut ondsinnede påstander om alle alenemødre grisker til seg og svømmer i andres penger gjør ikke situasjonen min bedre. Jeg blir så provosert at jeg kunne klasket til deg for å gi deg litt bakkekontakt!

[Gjest plopp]

Kjære lille misunnelige gjest. Kan du regne? Eller er du for dum til deg og?

Du og din mann har tilsammen utbetalt minimum 35 000 i mnd, du sier at DU er i et lavtlønnsyrke, og hvis vi antar at din mann er det og, så blir det omtrent riktig. (bruttolønn på 24 000 i mnd er heller ikke akkurat lavtlønnsbetalt.....)

I tillegg får dere 970 x 12 i skattefri barnetrygd i året = 11640

Til sammen har dere bortimot 45 000 inn i mnd.....

likevel sitter du og surmuler over at din nabo som er alene med barn, får så "mye". Skam deg!

hun får ikke noe særlig overgangsstønad med den lønna du beskriver. I såfall tjener hun mye dårligere enn du tror.

Stønad til barnepass får hun, mener det utgjør ca 60% av utgifter til barnepass DERSOM hun fyller vilkårene (behovsrøvd)

Hun får EN ekstra barnetrygd og skatteklasse to.

Hennes inntekt er da: lønn - ?

fordel skt.kl. 2: ca 10 000 pr år = 800 i mdn

ekstra barnetrygd: 970 i mnd.

Ordinær barnetrygd 970 i mnd.

Stønad til barnetilsy kanskje 1000 i mnd (11 mnd)

evt overgangsstønad - reduseres ifht. inntekt du sier 4000 i mnd (da må lønna være ganske så lav! )

Tilsamme blir dette stønader på drøayt 7 000 i mnd, hvis vi da også antar at hun har en månedsinntekt på ca 12 000 er dette samlet 19 000 NETTO i mnd. .... Hvor mye MINDRE er ikke det enn det du og din samboer har inn i mnd???

Hvis dere ikke greier dere på en samlet inntekt på over dobbelt så mye, så har DERE et problem. At du er misunnelig på ei som ikke har noen å dele barnepass etc. med i hverdagen sier MYE om deg som person (og det er ikke positivt, for å si det sånn....)

[Gjest ufrivillig alene]

Står ved at enslige mødre klager for mye.

Hvorfor bruker dere mot meg at jeg har samboer og bor sammen med barnets far? Skal vi straffes for det?

Både jeg og min nabo er i fast jobb i et lavtlønnsyrke. Pluss/minus 23-24 tusen brutto per mnd.

Av offentlig støtte får jeg barnetrygd for vårt barn.

Utgiften til barnehage må jeg og min mann betale selv.

Min nabo får i motsetning til oss ekstra barnetrygd. Utgjør vel 10-11 tusen per år, skattefritt. 10-12 tusen i lavere skatt siden hun er enslig. Får over 4000 kr per mnd, eller godt over 50 000 i overgansstønad brutto per år.

Så får hun også dekket en del av utgiftene til barnehage. Så får hun naturligvis også bidrag fra sin eks.

Mens jeg får mine 10-11 tusen skattefritt i barnetrygd som støtte fra staten, mottar min nabo garantert 6-7-8 ganger så mye som meg i form av diverse offentlige støtteordninger.

Er det rettferdig?

Skal det være slik at vi som bor sammen med far til våre barn skal straffes i forhold til de som er enslig?

Hør på plopp du, der står det mye fornuftig.

Hvis du og din samboer gifter dere og du velger å slutte å jobbe for å være hjemme med barna deres så kan også dere få skatteklasse 2.

Og tror du at alle enslige foreldre i dette landet ønsker å være alene om barna sine?

Jeg for min del er alene med tre barn, tre tenåringer. Ingen overgangsstønad for det gjelder kun for små barn. Barnepass trenger jeg ikke støtte til lenger, ungene klarer å passe seg selv. Barnefaren forsvant for to år siden, har ikke blitt sett siden. Og med han forsvant halvparten av familiens inntekt på 1 million, dvs. jeg sitter nå med 500 tusen og det er egentlig veldig bra syns jeg, men jeg må jo ha samme størrelsen på bolig som før. Mannen opptok bare halve ektesengen, ungene og jeg trenger like stor plass som før mannen forsvant. Etter å ha vært gift i mange år, nedbetalt bolig som vi begge hadde vært med på å nedbetale så måtte jeg ta opp lån for å kjøpe ut mannens halvdel. Det er forsåvidt greit nok - han eier jo halvparten, det sure er at nå har jeg større lån på den halvparten av huset enn det vi kjøpte hele huset for i sin tid. Skjebnens ironi, men jeg har det fint økonomisk likevel.

Far betaler ikke bidrag da avtalen var at vi skulle dele på samværet, og vi skulle da betalt like mye til hverandre. Men realiteten ble en annen... Barnetrygda for eldstemann er det nå slutt på så jeg sitter med samme barnetrygd nå som før. Fritid, har aldri en helg uten barn jeg.. men jeg kan ta meg en kveld ut av og til siden ungene er store og kan passe seg selv noen timer. Jeg er glad i ungene mine og trives sammen med dem så det plager meg ikke å være uten egentid, men når det gjelder kjæresterier så er jeg ikke så veldig attraktiv på markedet fordi jeg har eneansvaret for barna mine og aldri har en helg fri. Men det går det også.

Så i stedet for å klage på noe du ikke har peilig på så vær glad for at dere er to. Dere straffes ikke for å være to, dere er to om alle utgifter. Og husk, det finnes en del alenemødre som er ferdig med småbarnsstadiet og derfor ikke får noe av den støtten du påstår naboen din får. Uansett bør du kanskje sjekke opp hva hun tjener og får før du ugleser henne.

[Gjest Jaja]

Kjenner jeg blir kvalm av denne debatten. Jeg er samboer og har barn. Vi klarer oss helt fint og får kun en barnetrygd i støtte fra det offentlige.

En nabo her i gården er enslig mor og makan til pengeforbruk skal man lete lenge etter. Fast jobb, lavere skatt, overgangsstøtte, bidrag, dobbel barnetrygd, bostøtte,osv.

Beklager alle enslige mødre, men jeg blir kvalm av klagingen deres. Takk heller oss som betaler skatt slik at dere kan leve fett på offentlig støtte.

ps!

Hadde alle i Norge fått like mye offentlig støtte som enslige forsørgere hadde Norge gått konk.

Jeg kjenner at jeg blir kvalm av ditt innlegg, så da er vi jo to kvlme her inne.

Jeg har vert aleine med 2 barn i snart 4 år. Var gift i 8 år før dette, så jeg har prøvd begge sider av saken.

Jeg klarer meg fint som aleinemor, men klart det er en fordel å være to. Mine barn er begge over 8 år, så det er ikke noe stønad å hente for oss. Så du kan jo sette opp regnestykket selv.

Lønn 22 000 pr mnd (utbetalt)

Barnetrygd 2910

Bidrag 3000

Samlet inntekt pr mnd 27910.

Tenker dere sitter igjen med litt mer enn meg pr mnd, siden det er to inntekter hos dere.

Jeg har forresten ALDRI beklagd meg ang økonomi, og vi klarer oss helt greitt.

Jeg har, etter at jeg ble skilt, bygget meg enebolig, kjøpt meg bil. Klart det er tøffe tider, og vi må tenke.

Far har barna ca 5 døgn i mnd, og det er lagt til helger. Ingenting fast. Dvs, at jeg ikke kan jobbe overtid for å spe på inntekten. Far kan ta ekstravakter og, som han sier til komtisene..." 2 ekstravakter, så er bidraget i boks".

Er det rart det blir klaging fra alenemødre når det er slik, og et fåtall har vel valgt den livssituasjonen selv.

Skal bare fortelle deg det, at jeg har også en nabo som klager...Mannen henner har av og til reisejobber. God inntekt osv. Men hun vet ikke sin arme råd når han ikke er hjemme. Kommer til meg og klager, fordi hun må få barna avgårde om morgenen, kjøre og hente på trening, selv osv.

Så det er vel, når en tenker seg om, ikke noe dans på roser noen av delene.

Men som sagt tidligere...Du har jo valget...Vær hjemmeverende mens mannen jobber, så får dere skatteklasse 2 dere også, som er eneste fordelen jeg har med å være aleine.

[Leeloo]

Har du ikke noen som helst støtte fra barnefaren?

Nei, han er ikke inne i bildet overhode dessverre.

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvor man bor. Det sier seg selv at det er trant å stå aleine om alt. Jeg har 8000 i utgifter på lånet per mnd. Barnehage/sfo på 75000 så kommer alt det andre itilegg. Overgangstønad får man bare i maks 3 år. Jeg klager ikke og er glad for den støtten jeg får.

[Gjest Eurodice]

Det kommer helt an på hvor man bor. Det sier seg selv at det er trant å stå aleine om alt. Jeg har 8000 i utgifter på lånet per mnd. Barnehage/sfo på 75000 så kommer alt det andre itilegg. Overgangstønad får man bare i maks 3 år. Jeg klager ikke og er glad for den støtten jeg får.

Her er det vel en null for mye?

[Lykkelig eks-frue]

Her er det vel en null for mye?

Tenkte akkurat det samme Ellers så er det veldig mange barn

[AnonymBruker]

Ja det er nok en null for mye