Alenemødre

[Gjest gjestdeluxe]

Alenemødre som jobber 100%, og som har 1-2 barn - og ingen far til barna - hvordan går hverdager og ferier når man er alene om alt?

Når morspermisjonen på 9 måneder (=100%lønn) er over, er barnet gammelt nok til å få barnehageplass?

Hva annet kan alenemødre gjøre?

Endret 2. april 2010 av gjestdeluxe

[Gjest AnonymBruker]

Har far til barna (heldigvis), men det er ikke bestandig han stiller opp i ferier. Så jeg må alltid ta høyde for at han ikke gjør det.

Så hva gjør jeg? Jo den tiden jeg ikke har ferie, har bare 5 uker som de fleste andre, så må ungene være med meg på jobb. Her er sfo stengt 7 uker i året, og det har jeg ikke mulighet til å ta ut.

Hverdagene går faktisk veldig bra, og har gjort det hele veien gjennom barnehage og skole. Men selvfølgelig, planlegging er nøkkelordet

[Gjest AnonymBruker]

Først av alt så må man sette sine egne private behov på vent.

Deretter så bør man bo i en kommune som har åpen barnehage/sfo mellom jul og nyttår, de første dagene i påsken som er arbeidsdager samt kun være stengt, pålagt å ta unger ut i maks 4 uker. Har du ikke det så kan du alliere deg med en annen aleneforsørger, besteforeldre, egne søsken ev. betale en jente for å trå til å passe barn.

Vil du kunne være litt mer fleksibel så blir du student.

Du kan ev. velge å gå på overgangsstønad den tiden det er tillatt.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg har forstått det slik at det overhode ikke finnes stønadsordninger for alenemødre som tjener over kr 500.000. Stemmer det?

Hva gjør en alenemor som må ut i jobb igjen etter 9 mnd, med babyen, om hun ikke får barnehageplass så snart? Hva om hun jobber i kontorlandskap, og ikke bare kan ta med et eller to barn på jobb når SFO/barnehager er stengt?

Om moren tjener over kr 500.000, finnes det likevel stønader til henne, dersom hun kun har sin egen lønn som inntekt, og ikke noe annet? Et og to barn i barnehage/SFO koster da ganske mye tilsammen for en aleneforsørger, selv om inntekten for den ene voksne er noe over gjennomsnittet?

Er generelt interessert i dette spørsmålet, så fint om noen som kjenner til dette kan svare :-)

Endret 3. april 2010 av gjestdeluxe

[Gjest yojo]

Jeg er ikke sikker på hva grensen for stønad til aleneforsørger er.

Når det gjelder barnehage/SFO og man har to barn, så er det ofte søskenmoderasjon.

Når det kommer til stønader så har man jo krav på dobbel barnetrygd og bidrag selvom man tjener 500 000 i året. Så er man i skatteklasse 2. (Vet ikke om det har noe å si i forhold til inntekt?!)

Skjønner ikke helt problemstillingen her.. Hvis man har 500 000 som alenemor, så har man jo forholdsvis ok med penger.

Alenemødre som har 250 000 i året, har et større behov for tilskudd.

[Gjest gjestdeluxe]

Hvis man har 500 000 som alenemor, så har man jo forholdsvis ok med penger.

Alenemødre som har 250 000 i året, har et større behov for tilskudd.

Jeg forstår jo at en alenemor med 250.000 i inntekt har et større behov for statsstøtte fra velferdsstaten enn en alenemor med dobbelt så mye i inntekt. Samtidg er jeg interessert i hvor mye "velferdsstat" som finnes for de som befinner seg bare litt over gjennomsnittet. Hva med de såkalt normalt ressurssterke: hva kan de forvente av støtte fra velferdsstaten, som de alle betaler skatt til.

La oss si at en alenemor til 2 små barn ikke har en far til barna som vil/kan stille opp, verken sosialt eller økonomisk gjennom barnebidrag. La oss si at denne alenemoren har 500.000 i inntekt, og i utgifter har hun kanskje studielån på 350.000, boliglån på 1.800.000 og andre lån på 100.000: tilsammen er dette samlede lån på rundt kr. 2.250.000.

La oss si at leiligheten hun eier er forholdsvis liten og behøver vedlikehold, og hun har kvittet seg med bil/billån.

Sammenliknet med en alenemor som tjener halvparten, skulle man ikke tro at alenemoren med 250.000 i inntekt hadde samme type utgifter - men alle kan/skal ikke være like eller? De som tjener mer, betaler også gjerne mer i skatt enn de som tjener mindre.

Hva kan en slik alenemor, med 500.000 i inntekt, uten støtte fra barnefaren, forvente av hjelp/støtte fra Velferdsstaten?

Endret 3. april 2010 av gjestdeluxe

[Pinkee]

Jeg har forstått det slik at det overhode ikke finnes stønadsordninger for alenemødre som tjener over kr 500.000. Stemmer det?

Hva gjør en alenemor som må ut i jobb igjen etter 9 mnd, med babyen, om hun ikke får barnehageplass så snart? Hva om hun jobber i kontorlandskap, og ikke bare kan ta med et eller to barn på jobb når SFO/barnehager er stengt?

Om moren tjener over kr 500.000, finnes det likevel stønader til henne, dersom hun kun har sin egen lønn som inntekt, og ikke noe annet? Et og to barn i barnehage/SFO koster da ganske mye tilsammen for en aleneforsørger, selv om inntekten for den ene voksne er noe over gjennomsnittet?

Er generelt interessert i dette spørsmålet, så fint om noen som kjenner til dette kan svare :-)

Har du 500 000 i inntekt har du ikke behov for økonomisk støtte!! Utover barnetrygd som alle får. Og med ei slik inntekt skulle det heller ikke være noe problem å leie barne-vakt til ungen.

Det er det faktisk mange med inntekt under 3hundretusen som er nødt til.

[Gjest Gjest]

JEg som svarte deg først, men ikke innlogget nå.

Tjener man over 6 G (i underkant av 440000) får man ikke noe stønad i det hele tatt, verken stønad til barnetilsyn eller forskuddsbidrag.

Jo man har en ekstra barnetrygd og skatteklasse 2, for meg utgjør dette omtrent 1500 i måneden.

Men med min inntekt er jeg også alene om å forsørge 2 barn helt og holdent. SFO for 2 koster i overkant av 5000 i måneden, ingen søskenmoderasjon på SFO.

Husleie er 12.000. Betaler på studielån. Må ha bil pga reiseavstand og unger på 2 forskjellige skoler.

Ikke mye å bli fet av, men vi har så vi klarer oss og får ferie hvert år.

[Gjest AnonymBruker]

Hei! Du har krav på utvidet barnetrygd, dvs barnetrygd for to, kr 1940, pluss en ekstra kr 970, totalt 2 910 pr. mnd. Du har for høyt inntektsgrunnlag for å kunne få stønad til barnetilsyn. Du kan få bidragsforskudd dersom far ikke betaler bidrag. Og skatteklasse 2. Du kan evt be om å endre lånet til avdrag i 30 år, det koster mer i renter, men gir deg romsligere hverdag. Ta også en prat med Lånekassen og forklar situasjonen. Utdanningsstønad/overgansstønad kan du få dersom du ikke allerede har en utdanning. Jeg har vært alene i flere år med tre barn, med lite hjelp fra far og ingen nær familie. Det jeg har gjort i ferier/planleggingsdager er å alliere meg med flere i samme situasjon, slik at vi passer hverandres barn, som det ble nevnt her. Og så har jeg jobbet inn fleksitid så fort jeg har hatt sjansen. Lykke til ! (hilsen nav-ansatt)

[Gjest gjestdeluxe]

Tusen takk for svarene! :-)

Nå er ikke jeg alenemor, jeg har verken mann eller barn, men spørsmålet opptar meg.

Vi betaler alle skatt, noen betaler mer enn andre, og jeg lurer rett og slett på hvem som drar nytte av offentlige betalingsordninger til aleneforeldre (mødre, i dette tilfellet).

Som jeg trodde, er det de som tjener litt over gjennomsnittet, de som betaler mer i skatt enn de som tjener lavere, som ikke vil motta noen nevneverdige goder, mens de som tjener lite/under gjennomsnittet vil kunne motta alle godene, og dermed nå nokså "høyt opp" likevel, i sum.

Endret 3. april 2010 av gjestdeluxe

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om det gjelder generelt, men har en bror som er enkemann og eneforsørger for barn. Han får en ekstra barnetrygd, dekt halvparten av barnehageplassen og er sikkert i skatteklasse II (også får barnet barnepensjon eller noe slikt, men det er vel fordi mor er død, ikke fraværende). Det er mulig han kunne søkt støtte til avlastning/barnepass, men har ikke behov for det da det er mange i familien som stiller opp. Broren min tjener over gjennomsnittet, men det sier seg vel selv at man også har høyere utgifter pr hode enn par hvor begge drar lasset, eller hvor man er uten barn. Dessuten er det jo en avveining om en hele veien "bør" jobbe 100% og mer enn det - dagene blir f eks lange i barnehagen når foreldren har lang reisevei fra jobb, og man ikke kan dele henting og bringing med den andre. Man er ofte vesentlig mer fleksible når man er to, noe som også kommer barnet til gode.

[Gjest Gjest]

Hei! Du har krav på utvidet barnetrygd, dvs barnetrygd for to, kr 1940, pluss en ekstra kr 970, totalt 2 910 pr. mnd. Du har for høyt inntektsgrunnlag for å kunne få stønad til barnetilsyn. Du kan få bidragsforskudd dersom far ikke betaler bidrag. Og skatteklasse 2. Du kan evt be om å endre lånet til avdrag i 30 år, det koster mer i renter, men gir deg romsligere hverdag. Ta også en prat med Lånekassen og forklar situasjonen. Utdanningsstønad/overgansstønad kan du få dersom du ikke allerede har en utdanning. Jeg har vært alene i flere år med tre barn, med lite hjelp fra far og ingen nær familie. Det jeg har gjort i ferier/planleggingsdager er å alliere meg med flere i samme situasjon, slik at vi passer hverandres barn, som det ble nevnt her. Og så har jeg jobbet inn fleksitid så fort jeg har hatt sjansen. Lykke til ! (hilsen nav-ansatt)

Og du burde vite (om du er ansatt hos nav) at man ikke får forskuddsbidrag når inntekt er over 6 G.

Lånekassen tar heller ikke hensyn til forsørgeransvar så lenge inntekten er såpass høy.

OS får man heller ikke om man allerede har en utdannelse, og det tilsvarer det stort sett når inntekten er over 6G.

[Gjest gjestdeluxe]

Du kan få bidragsforskudd dersom far ikke betaler bidrag.

Selv om en slik kvinnes inntekt skulle være høyere enn NAV-grensene på 440.000?

[Gjest gjestdeluxe]

Broren min tjener over gjennomsnittet, men det sier seg vel selv at man også har høyere utgifter pr hode enn par hvor begge drar lasset, eller hvor man er uten barn. Dessuten er det jo en avveining om en hele veien "bør" jobbe 100% og mer enn det - dagene blir f eks lange i barnehagen når foreldren har lang reisevei fra jobb, og man ikke kan dele henting og bringing med den andre. Man er ofte vesentlig mer fleksible når man er to, noe som også kommer barnet til gode.

Det var mitt poeng også. Selv om en aleneforelder tjener mer enn gjennomsnittet (og dermed over NAV-grensene for hvem som får ta del i godene), er jo også denne aleneforelderen alene om alle de store og små utgiftene (som par gjerne i to om).

[Gjest Gjest]

Nå har jeg svart litt i tråden, men tenkte faktisk svare mye mer konkret nå. En typisk dag for meg. Klok av skade, vil jeg påpeke at det ikke er sutring eller klaging, men slik er hverdagen.

Opp 5.30 - da tar jeg morgenstell på meg

Leser litt lekser mens jeg venter på at klokken skal bli 6.40

6.40 - ungene står opp og tar sitt morgenstell

7.00 - alle spiser frokost sammen

7.30 - inn i bilen og på vei til skolen

7.45 - avlevering på sfo

8.10 - på jobb

15.45 - drar jeg fra jobb

16.15 - henting på skolen

16.30 - middag

17.00 - ut på trening for meg (eldste er igjen hjemme) eller aktiviteter for ungene

18.30 - hjem til lekser

19.30 - kveldsmat

20-21 - ungene legger seg

21.00 - jeg setter meg med jobb eller lekser

01.00 - i seng for for

Husarbeid tar jeg unna når anledningen byr seg, sosiale aktiviteter for min del tar jeg de gangene barna er hos andre.

Men; vi har ofte med oss andre unger hjem, vi er ofte på kino/lekeland/bowling/mm. I helgene koser vi oss med lange dager i sofaen, ute på tur, sammen med venner og familie.

Hverdagene går sin gang. Det eneste jeg faktisk savner ved å være alene er en annen voksen jeg kan dele alle gleder med De små gledene i hverdagen som plutselig er der. Det gullkornet som kommer fra en av ungene. En å sitte i sofaen med etter at ungene har lagt seg, en å ligge ved siden av.

Økonomisk og tidsmessig klarer vi oss fint så lenge jeg planlegger

[Gjest gjest]

Har du 500 000 i inntekt har du ikke behov for økonomisk støtte!! Utover barnetrygd som alle får. Og med ei slik inntekt skulle det heller ikke være noe problem å leie barne-vakt til ungen.

Det er det faktisk mange med inntekt under 3hundretusen som er nødt til.

Enig i det som skrives her.

[Gjest Gjest]

Enig i det som skrives her.

La oss ta et eksempel ved inntekt 500.000 og to barn i skole alder. Som her, ingen bidrag.

Inntekt pr. måned etter skatt er 31250 ved 25 % skatt.

Personen får også 2910 kroner i barnetrygd.

Samlet inntekt 34159 kroner

Husleie 10.000 (lite i sentrale strøk for 4-roms)

SFO for 2 barn 5.200

Bil 2.000

Så tar jeg høyde for Sifos standardbudsjett på andre ting:

Mat og drikke 5.150

Klær og sko 1.300

Helse 970

Lek og fritid 2.210

Andre dagligvarer 370

Husholdningsartikler 460

Møbler 450

Telefon og media 1490

Da har jeg også kuttet reise med kollektivt som er tatt med som 1.100 i standardbudsjettet.

Sum utgifter pr. måned er nå oppe i 29.600 kroner

Så kommer feriereiser (alle fortjener ferie), betaling av studielån, sparing (alle bør ha en bufferkonto), mm.

Joda det går, men det er ikke fett.

[Gjest gjest]

Nå har ikke jeg " fortjent ferie " på mange år...

men jeg har vært stemor da...heldigvisd ferdig nmed det.

Det har vært ett mareritt , for å si det mildt.

Synes det står respekt av deg jeg TS, men dessverre er det ikke mange ordninger for deg .

Men du har iallefall stolthelten tilbake.

[Gjest Gjest]

Nå har ikke jeg " fortjent ferie " på mange år...

men jeg har vært stemor da...heldigvisd ferdig nmed det.

Det har vært ett mareritt , for å si det mildt.

Synes det står respekt av deg jeg TS, men dessverre er det ikke mange ordninger for deg .

Men du har iallefall stolthelten tilbake.

Jeg som skrev fortjent ferie er ikke ts

Har også vært stemor i flere år, og må si jeg savner stebarna mine faktisk. Har et godt forhold til faren deres, men pga moren kan jeg ikke treffe ungene mer.

[Gjest gjestdeluxe]

La oss ta et eksempel ved inntekt 500.000 og to barn i skole alder. Som her, ingen bidrag.

Inntekt pr. måned etter skatt er 31250 ved 25 % skatt.

Personen får også 2910 kroner i barnetrygd.

Samlet inntekt 34159 kroner

Husleie 10.000 (lite i sentrale strøk for 4-roms)

SFO for 2 barn 5.200

Bil 2.000

Så tar jeg høyde for Sifos standardbudsjett på andre ting:

Mat og drikke 5.150

Klær og sko 1.300

Helse 970

Lek og fritid 2.210

Andre dagligvarer 370

Husholdningsartikler 460

Møbler 450

Telefon og media 1490

Da har jeg også kuttet reise med kollektivt som er tatt med som 1.100 i standardbudsjettet.

Sum utgifter pr. måned er nå oppe i 29.600 kroner

Så kommer feriereiser (alle fortjener ferie), betaling av studielån, sparing (alle bør ha en bufferkonto), mm.

Joda det går, men det er ikke fett.

Hvorfor regner du 25% skatt? Er ikke 37% skatt mer realistisk?

Hva med alle utgifter til boliglån og studielån?