overreagerer jeg?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skal flytte sammen med kjæresten min, vi har vært sammen i over ett år. Hennes familie har flere ganger sagt hvor koselig de syns det er. Da jeg fortalte det til min familie sa de bare javel, på en helt nøtral måte, hverken mer eller mindre. De har heller ikke snakket noe mer om det, virker nesten som om de innerst inne ikke liker det. De liker min kjæreste godt, så kan ikke helt forstå dette. Det er rart syns jeg, og ikke særlig koselig. Flere som har opplevd dette?

Virker som om de ikke likestiller samboerskap og gifte, virker som om de ikke tror det er alvorlig nok, siden vi ikke gifter oss. Men vi vil ikke det ennå, de respekterer det. Syns bare det er så merkelig at de ikke viser mer glede rundt dette.Dette er vårt første samboerskap, og vi er begge 30 år, så de burde jo se på dette som noe stort??

Overreagerer jeg???

Takknemlig for svar.

hilsen frustert mann.

[Lapetos]

Ikke bry deg - sikkert til det beste

[stjernekyss]

Det er stort. For dere. Slitsomt med par som vil at alle rundt skal hoppe og danse hver gang de finner på noe nytt. Dere trenger vel ikke publikum for å ha det bra, og for å være fornøyd med valgene dere tar?

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde noe av det samme da jeg og eksen skulle flytte sammen. Foreldrene hans reagerte på akkurat samme måte som dine, og jeg synes også det var rart. Tror det handlet mye om konservativitet, og at det ikke var helt godtatt å leve sammen da vi ikke var gift. Samme var det da vi skulle få barn også.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg opplevde noe av det samme da jeg og eksen skulle flytte sammen. Foreldrene hans reagerte på akkurat samme måte som dine, og jeg synes også det var rart. Tror det handlet mye om konservativitet, og at det ikke var helt godtatt å leve sammen da vi ikke var gift. Samme var det da vi skulle få barn også.

Ble det bedre da? Er nok samme grunn her.

[Gjest Gjest]

Joda, ble heldigvis mye bedre. Tror bare de trengte litt tid

Håper det går samme retning for deg.

[skandale]

Det er stort. For dere. Slitsomt med par som vil at alle rundt skal hoppe og danse hver gang de finner på noe nytt. Dere trenger vel ikke publikum for å ha det bra, og for å være fornøyd med valgene dere tar?

Enig. Det kan også hende at de kanskje har hatt lang tid på seg til å forvente dette, dere er jo tross alt 30 år og det er naturlig å etablere seg. Kanskje de ser på det som et naturlig steg videre som ikke behøver å applauderes bare fordi dere har brukt forholdsvis lang tid på å komme dit (ikke i forholdet, men i livet)?

Og ikke angrip meg dere single trettiåringer, jeg vet godt at ikke alle har samboer etter fylte tretti eller førti eller femti, jeg sier bare at samboerskap er ganske vanlig fra tjueårsalderen, og ikke noe "uvanlig" steg å ta etter et år.