Gjest Gjest Skrevet 2. april 2010 #1 Skrevet 2. april 2010 Jeg er ei jente i midten av tyveårene. Ok pen, og med sunne interesser. Er oppegående med høyere utdannelse og en ok jobb. Jeg har nettopp blitt sammen med en mann, og han er i begynnelsen av 30-årene. Jeg merker ingen aldersforskjell på oss mentalt sett, og vi har det kjempefint sammen. Har allerede rukket å bli glad i ham. Han har mange kvaliteter som jeg leter etter og sexen er super. Likevel får jeg slike innfall der jeg blir veldig usikker. I den overfladiske verdenen vi lever i, er det noen ting jeg ikke synes er like ok, og som får meg lyst til å dumpe ham. Han begynner å få grått hår. En god del grått hår.. Og i tillegg har han diverse plager som eldre mennesker har. F.eks giktsmerter. Er ikke det VELDIG tidlig!?? Pågrunn av dette får jeg panikk, kjenner jeg. Jeg har veldig unge foreldre selv, og jeg føler nesten at jeg er sammen med en mann som nesten er eldre enn faren min. Hvertfall utseendemessig. Fullstendig panikk får jeg da! Jeg er redd for hva familie og venner skal tenke når jeg introduserer ham for dem. Jeg føler meg flau som tenker slik. Jeg vil ikke tenke slik, men jeg gjør det .. Likevel er jeg glad i ham, og vi har det veldig godt sammen. Dere tenker vel sikkert på hvorfor jeg i det heletatt involverte meg. Men det var den nærheten, tryggheten og ikke minst intimiteten som gjorde det.. Det skulle ikke vare lenge tenkte jeg, men nå er jeg jo glad i ham. Og han er glad i meg også. Akkurat nå har jeg utrolig dårlig samvittighet for at jeg skriver det jeg gjør. Fortjener han noe bedre enn meg? Burde jeg bare dumpe ham nå, siden jeg likevel har slike tanker i hodet?
Gjest gjest Skrevet 2. april 2010 #2 Skrevet 2. april 2010 Jeg er ei jente i midten av tyveårene. Ok pen, og med sunne interesser. Er oppegående med høyere utdannelse og en ok jobb. Jeg har nettopp blitt sammen med en mann, og han er i begynnelsen av 30-årene. Jeg merker ingen aldersforskjell på oss mentalt sett, og vi har det kjempefint sammen. Har allerede rukket å bli glad i ham. Han har mange kvaliteter som jeg leter etter og sexen er super. Likevel får jeg slike innfall der jeg blir veldig usikker. I den overfladiske verdenen vi lever i, er det noen ting jeg ikke synes er like ok, og som får meg lyst til å dumpe ham. Han begynner å få grått hår. En god del grått hår.. Og i tillegg har han diverse plager som eldre mennesker har. F.eks giktsmerter. Er ikke det VELDIG tidlig!?? Pågrunn av dette får jeg panikk, kjenner jeg. Jeg har veldig unge foreldre selv, og jeg føler nesten at jeg er sammen med en mann som nesten er eldre enn faren min. Hvertfall utseendemessig. Fullstendig panikk får jeg da! Jeg er redd for hva familie og venner skal tenke når jeg introduserer ham for dem. Jeg føler meg flau som tenker slik. Jeg vil ikke tenke slik, men jeg gjør det .. Likevel er jeg glad i ham, og vi har det veldig godt sammen. Dere tenker vel sikkert på hvorfor jeg i det heletatt involverte meg. Men det var den nærheten, tryggheten og ikke minst intimiteten som gjorde det.. Det skulle ikke vare lenge tenkte jeg, men nå er jeg jo glad i ham. Og han er glad i meg også. Akkurat nå har jeg utrolig dårlig samvittighet for at jeg skriver det jeg gjør. Fortjener han noe bedre enn meg? Burde jeg bare dumpe ham nå, siden jeg likevel har slike tanker i hodet? Litt feil spørsmål kanskje? Det burde vel vært: fortjener han deg? Du er jo kvinne og fortjener jo derfor kun det beste. Ti hi! Nei dump ham sier jeg. Grått hår er ikke bra når man er så ung, tenk på hva vennene dine vil si! Såklart dette er mye viktigere enn den lille bagatellen at dere har det veldig godt sammen. Hva betyr vel lykke sammenliknet med et bra utseende?! En annen idé kunne ha vært at du beholder ham for den tryggheten han kan gi deg, og samtidig skaffer deg en eller flere elskere for spenningens skyld. Helst noen med stor kuk og hårfargen i behold.
I Grosny Skrevet 2. april 2010 #3 Skrevet 2. april 2010 Du nærmer deg "få barn alder". Kvinner i den alderen vil vel helst ha menn som kan holde i 20-30 år, så det er jo fornuftig å sjekke "best før dato". Vil du ha barn? Jeg tror giktplager ofte kommer i begynnelsen av 30-åra.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 2. april 2010 #4 Skrevet 2. april 2010 Jeg synes grått hår er en litt dårlig unnskyldning for å dumpe noen.. Men når det gjelder giktsmerter osv, skjønner jeg at du blir i tvil. Om du skal dumpe ham eller ikke, uansett grunnlag, er opp til deg.
Gjest AnonymBruker Skrevet 2. april 2010 #5 Skrevet 2. april 2010 du sa hvaforno?? jeg hadde leddgikt som 7åring, og har venner som har det nå som tyveåringer. så du synes altså han er uattraktiv fordi han har en leddsykdom?......patetisk. hva om han fikk en svulst? er man for ung for det? eller må bruke linser? er dårlig syn også et tegn på alderdom? hvorvidt du dumper han eller ikke er jo opp til deg, men du bør uansett gå ganske langt inn i deg selv. det er jo greit nok at enkelte ting finner vi uattraktivt i ulike varianter, men dette her er jo kun barnslig. du sier du har høyere utdannelse, men refleksjonen din er jo ikke akkurat deretter....... vel. han har kanksje tegn på "alderdom" siden han begynner å få noen få grå hår, men du har jo klare tegn på manglende modenhet. det er for meg langt mer uattraktivt, men vi er jo alle forskjellige.
Gjest TS Skrevet 2. april 2010 #6 Skrevet 2. april 2010 Ok, jeg skjønner poenget ditt. Du synes jeg er riv ruskende gal som i det heletatt tørr å skrive det jeg gjør. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes ikke det er noe ok at jeg tenker det jeg gjør. Jeg er rett og slett flau. Derfor er det ok å være gjest på et forum som dette, slik at jeg bare kan spørre om dette er helt teit eller om det er flere som er som meg. Det handler jo i bunn og grunn ikke om hårfargen hans, men det faktum at han er på vei til å bli gammel. Det skremmer meg. Bare for å ha det understreket.
Gjest gjest Skrevet 2. april 2010 #7 Skrevet 2. april 2010 Du nærmer deg "få barn alder". Kvinner i den alderen vil vel helst ha menn som kan holde i 20-30 år, så det er jo fornuftig å sjekke "best før dato". Vil du ha barn? Jeg tror giktplager ofte kommer i begynnelsen av 30-åra. Grosny. Du poster jevnlig her, og selv om jeg bare er sporadisk innom siden så ser jeg at du har flere gode innlegg. Men her bommer du totalt. 1. Hva i all verden har giktplager å si for evnen til å oppdra og/eller unnfange barn? Absolutt ingenting! 2. Det er slett ikke alle kvinner som ønsker seg barn, selv om de nærmer seg såkalt få barn-alder. TS har jo ikke sagt noenting om dette, så hvorfor bringe det på bane? 3. Man kan godt få giktplager før fylte tredve år, så spesielt uvanlig er vel dette neppe.
Gjest gjest Skrevet 2. april 2010 #8 Skrevet 2. april 2010 Ok, jeg skjønner poenget ditt. Du synes jeg er riv ruskende gal som i det heletatt tørr å skrive det jeg gjør. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes ikke det er noe ok at jeg tenker det jeg gjør. Jeg er rett og slett flau. Derfor er det ok å være gjest på et forum som dette, slik at jeg bare kan spørre om dette er helt teit eller om det er flere som er som meg. Det handler jo i bunn og grunn ikke om hårfargen hans, men det faktum at han er på vei til å bli gammel. Det skremmer meg. Bare for å ha det understreket. Latterlig at du nevner vi lever i en overfladisk verden, så *derfor* tenker du som du gjør. Rent bortsett fra at dette er en feilslutning, så er det unnvikende og feigt. For all del, bare vær så overfladisk du vil, men prøv ikke å bortforklar det med at verden for øvrig er overfladisk. Da mangler du bare ryggrad og tør ikke stå for det du mener. Om du skulle dumpe typen din: la oss håpe våre veier aldri møtes.
Gjest TS Skrevet 2. april 2010 #9 Skrevet 2. april 2010 Hvorfor er det latterlig? Man blir da vel påvirket av miljøet? Miljøpåvirket, har du hørt om det? Omgivelsene rundt deg har høye forventninger, og du vil ikke skuffe. Det er jo det handler om. Og så er det jo en ærlig sak hva man er tiltrukket av. Jeg er jo bare ærlig og sier at tegn til aldring ikke tiltrekker meg i en alder av 25 år. Det med leddsmerter var bare et spørsmål. Det har jeg NULL problemer med, men grunnen til at jeg synes det var litt ekkelt var fordi jeg forbinner det med eldre mennesker, men hvis det ikke stemmer er det selvfølgelig ingen problem>!
I Grosny Skrevet 2. april 2010 #10 Skrevet 2. april 2010 Grosny. Du poster jevnlig her, og selv om jeg bare er sporadisk innom siden så ser jeg at du har flere gode innlegg. Men her bommer du totalt. 1. Hva i all verden har giktplager å si for evnen til å oppdra og/eller unnfange barn? Absolutt ingenting! 2. Det er slett ikke alle kvinner som ønsker seg barn, selv om de nærmer seg såkalt få barn-alder. TS har jo ikke sagt noenting om dette, så hvorfor bringe det på bane? 3. Man kan godt få giktplager før fylte tredve år, så spesielt uvanlig er vel dette neppe. Det er vesentlig forskjell på hva som kreves rent fysisk av en elsker og en far. Så barneønsker eller ikke barneønsker gjør en forskjell. Jeg innbiller meg at det er dyriske greier som er grunnlaget for samliv. Jeg holdt på å bli sammen med ei dame med gikt og mye smerter. Det skar seg, litt fordi hun ikke orket. Og kanskje jeg ikke var optimal heller. Sykdommen var en grunn. Det kan forresten godt tenkes at jeg bommer. Jeg er forresten helt enig i at hva andre tenker og mener om mannen med grå hår ikke bør påvirke henne. Men jeg trodde egentlig at spørsmålet om barn er det grunnleggende for alle unge som tenker på livsløpsforhold, eller får litt panikk pga slike tanker. Det er jo ganske ille hvis de etablerer seg med livsløpsvisjoner om hun skulle plutselig finne ut at hun om 5 år må bytte han inn i en mer kapabel far. Så jeg synes egentlig tiden for skeptiske tanker er nå. Jeg vet ikke hvor syk han er. Hvis hun ikke vil ha barn, så spiller det mindre rolle.
Gjest TS Skrevet 2. april 2010 #11 Skrevet 2. april 2010 Nei, tror ikke plagene er store. Han trener regelmessig og er fysisk aktiv. Kom bare tilfeldigvis over noen tabletter hjemme hos ham, derfor.. Jeg har ikke noe enormt stort behov for barn med det første, og heller ikke han tror jeg. Og dessuten er vi så tidlig i forholdet uansett at det ikke har vært i tankene mine engang. Men slik er jeg..
I Grosny Skrevet 2. april 2010 #12 Skrevet 2. april 2010 Nei, tror ikke plagene er store. Han trener regelmessig og er fysisk aktiv. Kom bare tilfeldigvis over noen tabletter hjemme hos ham, derfor.. Jeg har ikke noe enormt stort behov for barn med det første, og heller ikke han tror jeg. Og dessuten er vi så tidlig i forholdet uansett at det ikke har vært i tankene mine engang. Men slik er jeg.. Når han trener regelmessig, så tyder det på at holdbarhetsdatoen egentlig er helt grei, iallfall hvis han ikke røyker. Mange av mine nærmeste har blitt med menn som er 15-20 år eldre, og levd/lever lykkelig med det i årevis. Menn som trener jevnt når de er 70 er fortsatt unge i kroppen.
stjernekyss Skrevet 2. april 2010 #13 Skrevet 2. april 2010 Da mangler du bare ryggrad og tør ikke stå for det du mener. Nå er det jo strengt tatt nøyaktig motsatt. Ts tør å stå for det hun mener, til tross for at hun både skjemmes av det og at det er uortodoks. Ts: ja, kanskje det er overfladisk, men det er mer overfladisk å late som at du ikke bryr deg om ting du bryr deg om. Rent evolusjonistisk har det en hensikt å tenke som du gjør, og selv om få innrømmer at de tenker det, er det en innebygget mekanisme som finnes i oss alle. Den er ikke hensiktsmessig lenger, men dog. Jeg ville nok tenkt at det er noe annet som egentlig gjør at du føler tvil, men samtidig skjønner jeg at du tenker som du gjør. Jeg har ingen forefallende planer om å få barn i nær fremtid, men samtidig synes jeg ikke det er noe kult å være sammen med noen hvor jeg tenker at jeg håper at mine gener er mer dominante enn hans dersom det skulle komme barn inn i bildet. Folk må gjerne synes det er overfaldisk og latterlig. Det bryr jeg meg rent lite om. Det er viktigere å være ærlig med seg selv, selv når det er teit
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2010 #14 Skrevet 2. april 2010 Mange år er det mellom dere? Du er 25, han kanskje 32, 33. Det er sju års aldersforskjell på meg og samboeren og det er null problem! Han har grått hår innimellom, men det har jammen jeg også i ny og ne, og jeg er 25. Hva om han hadde farget håret nå, uten at du viste det, for så å slutte med det etter noen år, hvordan hadde du reagert da?
Gjest gjest Skrevet 2. april 2010 #15 Skrevet 2. april 2010 Hvorfor er det latterlig? Man blir da vel påvirket av miljøet? Miljøpåvirket, har du hørt om det? Omgivelsene rundt deg har høye forventninger, og du vil ikke skuffe. Det er jo det handler om. Og så er det jo en ærlig sak hva man er tiltrukket av. Jeg er jo bare ærlig og sier at tegn til aldring ikke tiltrekker meg i en alder av 25 år. Det med leddsmerter var bare et spørsmål. Det har jeg NULL problemer med, men grunnen til at jeg synes det var litt ekkelt var fordi jeg forbinner det med eldre mennesker, men hvis det ikke stemmer er det selvfølgelig ingen problem>! Påvirket av miljøet?? Du fremstiller det som om miljøet dikterer deg hva du skal tro og mene? Er du laget av gelé eller? Hva med å tenke selv? Og det med forventninger: ta å voks opp, hva? Eller lar du mamsen og papsen bestemme hva du skal tenke? Umodenhet er langt verre enn trivielle alderstegn. Du er 25 år, men tenker som et barn.
Gjest gjest Skrevet 2. april 2010 #16 Skrevet 2. april 2010 Det er vesentlig forskjell på hva som kreves rent fysisk av en elsker og en far. Så barneønsker eller ikke barneønsker gjør en forskjell. Jeg innbiller meg at det er dyriske greier som er grunnlaget for samliv. Jeg holdt på å bli sammen med ei dame med gikt og mye smerter. Det skar seg, litt fordi hun ikke orket. Og kanskje jeg ikke var optimal heller. Sykdommen var en grunn. Det kan forresten godt tenkes at jeg bommer. Jeg er forresten helt enig i at hva andre tenker og mener om mannen med grå hår ikke bør påvirke henne. Men jeg trodde egentlig at spørsmålet om barn er det grunnleggende for alle unge som tenker på livsløpsforhold, eller får litt panikk pga slike tanker. Det er jo ganske ille hvis de etablerer seg med livsløpsvisjoner om hun skulle plutselig finne ut at hun om 5 år må bytte han inn i en mer kapabel far. Så jeg synes egentlig tiden for skeptiske tanker er nå. Jeg vet ikke hvor syk han er. Hvis hun ikke vil ha barn, så spiller det mindre rolle. Nå var det du som bragte temaet om barn opp, ikke ts. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Det er da nok av par med livsløpvisjoner som du sier, som ikke ønsker seg barn. Etter å ha lest flere av innleggene dine får jeg et bestemt inntrykk av at du har en agenda her. Hva *er* det med deg og disse barne-greiene?
Gjest gjest Skrevet 2. april 2010 #17 Skrevet 2. april 2010 Nå er det jo strengt tatt nøyaktig motsatt. Ts tør å stå for det hun mener, til tross for at hun både skjemmes av det og at det er uortodoks. Ts: ja, kanskje det er overfladisk, men det er mer overfladisk å late som at du ikke bryr deg om ting du bryr deg om. Rent evolusjonistisk har det en hensikt å tenke som du gjør, og selv om få innrømmer at de tenker det, er det en innebygget mekanisme som finnes i oss alle. Den er ikke hensiktsmessig lenger, men dog. Jeg ville nok tenkt at det er noe annet som egentlig gjør at du føler tvil, men samtidig skjønner jeg at du tenker som du gjør. Jeg har ingen forefallende planer om å få barn i nær fremtid, men samtidig synes jeg ikke det er noe kult å være sammen med noen hvor jeg tenker at jeg håper at mine gener er mer dominante enn hans dersom det skulle komme barn inn i bildet. Folk må gjerne synes det er overfaldisk og latterlig. Det bryr jeg meg rent lite om. Det er viktigere å være ærlig med seg selv, selv når det er teit Fisk frem ordboken og slå opp på `overfladisk`. Jeg kan garantere deg at du ikke finner den betydningen av ordet du foreslår her. Evolusjonistisk? Etter denne Eia-debatten løper plutselig alle omkring og leker biologer. Du blafrer med kvasi-biologiske påstander om evolusjonær hensiktsmessighet og mekanismer uten å underbygge svadaet ditt med solide argumenter. Og selv om du gjorde det: hva i all verden har giktplager med gode gener og forsørgerevne å gjøre? Jeez så mange idioter det er omkring, det vrimler av dem jo.
Gjest TS Skrevet 2. april 2010 #18 Skrevet 2. april 2010 Påvirket av miljøet?? Du fremstiller det som om miljøet dikterer deg hva du skal tro og mene? Er du laget av gelé eller? Hva med å tenke selv? Og det med forventninger: ta å voks opp, hva? Eller lar du mamsen og papsen bestemme hva du skal tenke? Umodenhet er langt verre enn trivielle alderstegn. Du er 25 år, men tenker som et barn. Synes du begynner å bli litt i overkant krass. La oss diskutere på et saklig og voksent nivå om ikke annet. Føler du deg støtt eller har du rett og slett en dårlig dag? Nei, miljø er ikke en diktator for meg. Du fremstiller det nokså voldsomt nå, synes jeg. Men du kan ikke komme å påstå at miljøet IKKE spiller noen rolle heller da. Jeg har egne meninger om ting. Jeg er en person som kan velge annerledes og alternativt, så vær så snill å velg ordene dine med omhu.
Gjest gjest Skrevet 2. april 2010 #19 Skrevet 2. april 2010 Synes du begynner å bli litt i overkant krass. La oss diskutere på et saklig og voksent nivå om ikke annet. Føler du deg støtt eller har du rett og slett en dårlig dag? Nei, miljø er ikke en diktator for meg. Du fremstiller det nokså voldsomt nå, synes jeg. Men du kan ikke komme å påstå at miljøet IKKE spiller noen rolle heller da. Jeg har egne meninger om ting. Jeg er en person som kan velge annerledes og alternativt, så vær så snill å velg ordene dine med omhu. Det er presis hva jeg har gjort.
fink Skrevet 2. april 2010 #20 Skrevet 2. april 2010 Spørsmålet du bør stille deg er vel om du elsker ham? Gjør du det, er grått hår og gikt bagateller.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå