Familie medlemmer legger seg opp i matvaner

[Gjest AnonymBruker]

Må bare lufte ut tankene mine litt, blir gal.

Jeg føler at jeg står mellom to mat kulturer-På den ene siden er det jeg som er 20, og ønsker å spise næringsrik mat som gjør at jeg har energi og overskudd til å leve aktivt. Med aktivt mener jeg holde tritt med studier og interesser i dagliglivet. Jeg føler meg bedre når kroppen min er i form. Jeg har vært lat, feit, og ute av form i tenårene. Hadde grusom kondis. Null energi. Overvektig. Psyken matchet min dårlige form. Jeg teller ikke kalorier, er ikke skjellet, kan ta meg brus og gatekjøkkenmat og er ikke noe "treningsnarkoman"

Blir gal når jeg blir presset i familie situasjoner, jeg er forventet til å spise kake + brus+ kaffe med alt kødd i+ alt den usunne maten som blir servert. Jeg renger med at kommentarene jeg får på det er; det er ikke farlig å ta seg noe en dag + unn deg noe godt + det er stygt å være beinrangel + du vil ikke gjøre familien din lei deg + de mener det godt+. Gah?! Det er ikke snakk om en enkelt dag, i ferier som påske og sommer varer denne matkulturen i ukesvis og jeg blir sprø. Den ironiske er at selv om denne matkulturen er dominerende, fikk jeg mye positive kommentarer da jeg "ble slank" for to år siden av de samme folkene. Psyken min og kroppen min klarer ikke å leve i den matkulturen lenger, sånn jeg vil leve og lever utenom familien ( gamle medlemmers kommentarer blant annet) er i sterk kontrast til matkulturen deres.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, det er dårlig formulert. Må bare få ut litt trykk. Lei av hele det der " du kan ta en liten kakebit" mentaliteten. Er det noen andre der ute som forstår hva jeg mener?

[Gjest Blondie65]

Det eneste du kan gjøre er å spise og se fornøyd ut.

Eller begrense antallet dager du tilbringer i mathelvetet.

Det er dine to alternativ.

Eller alternativ 3 - du kan tilby deg å lage mat i din stil en dag eller to.

Forøvrig er det vel ingen som tvinger i deg kake? Forsyn deg med et lite stykke kake og la det ligge lenge på tallerkenen. Så får du fred.

[Gjest AnonymBruker]

Det eneste du kan gjøre er å spise og se fornøyd ut.

Eller begrense antallet dager du tilbringer i mathelvetet.

Det er dine to alternativ.

Eller alternativ 3 - du kan tilby deg å lage mat i din stil en dag eller to.

Forøvrig er det vel ingen som tvinger i deg kake? Forsyn deg med et lite stykke kake og la det ligge lenge på tallerkenen. Så får du fred.

ts her. 1, å spise og se fornøyd ut føles, som jeg ikke respekterer meg selv som person. Å spise for å gjøre andre fornøyd ser jeg på som en grunn til at spiseforstyrrelser/ overvekt utvikles ( generell basis)

2, å begrense dagene i mathelvetet er ikke mulig, jeg må "takle" mathelvetet i nuet og kan ikke rømme fra det.

3, Forsøk på å lage mat/ faktisk matlaging blir møtt med kommentarer om hvorfor jeg ikke holder meg til norsk husmannsmat + jeg er i norge nå+ vi er ikke så fine på det + haha, treningsnarkoman, salatspiser + osv osv osv.

Ingen holder en pistol mot hodet mitt og tvinger meg til å spise, det har du helt rett i, men gruppepresset føles like reelt som et pistol mot hodet..

[estrella]

Hvilken form for mat spiser du?

Opplever det samme, da jeg har valgt å spise lavkarbo. Utrolig slitsomt!!

[Elensire]

det er lov til å forsyne seg med et LITE stykke kake, eller lignende og rett og slett spise deg sakte. Dermed har du forsynt deg og folk rundt deg blir fornøyd. og spør de om du vil ha mer så kan du si du er forsynt eller at du har mer igjen.

Det er ikke bare familien som skal ta hensyn til deg, du må også kunne ta hensyn til de og. Forsøk å begynne å lage med deg fruktsalater og mindre usunne desserter når du blir invitert steder og si du fant en knall god oppskrift som du bare måtte dele med de

men ellers så kan du ikke forvente at hele familien din legger om sine matvaner fordi du har valgt det annerledes enn dem. så forsyn deg innimellom, og takk nei andre ganger, og lukk ørene for de som kommenterer det.

[Cessa25]

Kjenner meg litt igjen i det TS skriver, det finnes mange slike familiemedlemmer som bare vil ha i deg et stykke kake til osv.

For tiden har jeg en svigermor som selv er på slankern, og av den grunn prøver hardt for å få meg til å spise det kakestykket hun ikke skal ha "Du er jo så slank og fin uansett, ta et stykke til du", pleier å være den vanlige regla. Jeg smiler og takker fint nei takk, mens jeg ser topplokket hennes nærmest koke over. Hun vet nemlig godt at jeg ikke er noe glad i kaker og søtsaker, og jeg har en følelse av at hun er litt misunnelig på at jeg ikke har det søtsuget hun har.

Uansett så vet jeg at hun ikke vil meg noe vondt egentlig, men jeg skjønner veldig godt Ts sin frustrasjon over at så mange skal blande seg inn i kosthold og livsstil.

Mitt råd er å prøve å lukke ørene for spydige kommentarer og ikke la noen presse deg til å spise det ekstra kakestykket om du ikke har lyst på det.

Noen familiemedlemmer er nok genuint bekymret for om du har en spiseforstyrrelse, mangel på kunnskap om dette kan fort føre til at man trekker sine konklusjoner. De ser at du er blitt tynnere og ikke vil ha det siste kakestykket, dermed kan man raskt trekke gale konklusjoner.

At man som 13- åring gjerne spiste 3-4 kakestykker, betyr ikke at man som voksen vil gjøre det samme, men for en matglad bestemor er du fortsatt den lille 13 åringen som elsket å spise halve kaken hennes. Slik tror jeg i hvert fall det er for mange. Nå kan det jo hende at dette er mye verre for deg TS, men prøv å se det store bildet; du har en familie som bryr seg! Og selv om det til tider er irriterende så har du en familie som bryr seg og er glad i deg.

[Gjest AnonymBruker]

Hadde noe av det samme problemet når jeg la om kosten for noen år siden, men det har heldigvis roet seg.

Ikke bare la nærmeste familie seg opp i hvordan jeg spiste, men også venner og kollegaer. Jeg ble til tider litt sprø. Men nå har jeg heldigvis fått annerkjennelse for måten jeg spiser på, og det er deilig. Samtidig er jeg trygg på hva som er rett for meg. Og derfor er jeg heller ikke redd for å si i fra om det blir mas.

Et lite kakestykke eller en dag med "dårlig" mat kan gjøre min kropp i ulage i flere dager, og derfor er det ikke verdt det.

Eneste rådet jeg kan komme med er at du sier klart i fra til alle, at du ikke føler behov for kaker og annen usunn mat. At din kropp er det du som føler på, og at du ikke orker fore den med den maten du får servert.

[Gjest gjestdeluxe]

Ingen holder en pistol mot hodet mitt og tvinger meg til å spise, det har du helt rett i, men gruppepresset føles like reelt som et pistol mot hodet..

Kanskje du skal lære deg å håndtere familiegruppepress?

Når de snakker om deg og hva du spiser/ikke spiser, ikke gi de mer å snakke om: forsyn deg med kaker og annet søtt/fett, men forsyn deg kun med en liten bit, som du bruker veldig lang tid på å spise? Resten kan kastes eller du kan hver gang dere har kaker si at du har vært hos legen, og etter noen prøver av kroppen din har dere blitt enige om at du holder deg unna kaker, sukker, sjokolade etc. i størst mulig grad, fordi kroppen din reagerer ganske negativt på det?

Om du finner en medisinsk årsak - og et program du er i - vil de muligens slutte å snakke så mye om deg og mat. Kanskje du også kan prøve å snu samtalene inn på andre mer viktige temaer, som, la meg se, været.

[Gjest gjestdeluxe]

Innlegget ble postet 3 ganger...

Endret 3. april 2010 av gjestdeluxe

[Gjest gjestdeluxe]

Innlegget ble postet 3 ganger...

Endret 3. april 2010 av gjestdeluxe

[The Kitten]

Jeg skjønner ts veldig godt. Jeg kan fint spise dessert etter middagsbesøk, og jeg kan fint ta noe godt til kaffen. Problemet er at jeg som regel er mett etter middagen, og det er lite kaffemat jeg egentlig synes er godt. Før fikk jeg alltid høre en eller annen idiotisk kommentar fra en som har noen ekstra kilo å bære på. (Med noen les mange).

"Du som er så slank kan jo spise dette, det er vi andre som må passe på." Den kommentaren er jo en klassiker.

En gang ble jeg så provosert at jeg svarte tilbake "Ja, det ser ikke ut som du har passet særlig godt på i det siste."

Ja, det var veldig ufint av meg, men vedkommende lærte i alle fall å holde kjeft.

[Gjest AnonymBruker]

Må bare lufte ut tankene mine litt, blir gal.

Jeg føler at jeg står mellom to mat kulturer-På den ene siden er det jeg som er 20, og ønsker å spise næringsrik mat som gjør at jeg har energi og overskudd til å leve aktivt. Med aktivt mener jeg holde tritt med studier og interesser i dagliglivet. Jeg føler meg bedre når kroppen min er i form. Jeg har vært lat, feit, og ute av form i tenårene. Hadde grusom kondis. Null energi. Overvektig. Psyken matchet min dårlige form. Jeg teller ikke kalorier, er ikke skjellet, kan ta meg brus og gatekjøkkenmat og er ikke noe "treningsnarkoman"

Blir gal når jeg blir presset i familie situasjoner, jeg er forventet til å spise kake + brus+ kaffe med alt kødd i+ alt den usunne maten som blir servert. Jeg renger med at kommentarene jeg får på det er; det er ikke farlig å ta seg noe en dag + unn deg noe godt + det er stygt å være beinrangel + du vil ikke gjøre familien din lei deg + de mener det godt+. Gah?! Det er ikke snakk om en enkelt dag, i ferier som påske og sommer varer denne matkulturen i ukesvis og jeg blir sprø. Den ironiske er at selv om denne matkulturen er dominerende, fikk jeg mye positive kommentarer da jeg "ble slank" for to år siden av de samme folkene. Psyken min og kroppen min klarer ikke å leve i den matkulturen lenger, sånn jeg vil leve og lever utenom familien ( gamle medlemmers kommentarer blant annet) er i sterk kontrast til matkulturen deres.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, det er dårlig formulert. Må bare få ut litt trykk. Lei av hele det der " du kan ta en liten kakebit" mentaliteten. Er det noen andre der ute som forstår hva jeg mener?

Jeg vet så godt hva du mener, og jeg har det på samme måten. Jeg var på antisukker diett pga mageproblemer sist år, og fikk ufine holdninger når jeg vasket sukkeret de hadde strødd på jordbærene mine. "Du kan vel unne deg litt.."

Ja det kan jeg, man da blir jeg dårlig i magen!

I går var jeg hos svigers hvor de serverte sukkermat dagen lang,masse godteri og tunge middager. Jeg lå med magepine natten lang..

Det som hjelper er å si "skal bare vente litt, jeg ble så veldig mett." Og så skryter du over hvor godt det ser ut, og hvor god middagen var. I stedet for kaffe, bruker du langt tid på teen. Om dere har barn i familien så kan du jo leke med de, eller finne en annen unnskyldnig til å reise deg fra bordet. Dette funker!

[baltazar]

Noen sm kan forklare meg hvordan profilen fungerer? Når jeg ser til venstre i innlegget til TS, så står det at personen ble medlem 17-mars 10, men hvordan er det mulig å ha 3.997 innlegg? Så ser det også ut som TS siterer sitt eget innlegg.

Sikker bare jeg som ikke forstår, men fint om noen kan forklare hvordan det fungerer?

[Tabris]

Noen sm kan forklare meg hvordan profilen fungerer? Når jeg ser til venstre i innlegget til TS, så står det at personen ble medlem 17-mars 10, men hvordan er det mulig å ha 3.997 innlegg? Så ser det også ut som TS siterer sitt eget innlegg.

Sikker bare jeg som ikke forstår, men fint om noen kan forklare hvordan det fungerer?

Alle registrerte medlemmer kan velge å poste anonymt. Alle disse anonyme postene vil da komme som AnonymBruker.

[baltazar]

aha....takk takk

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg synes det var et godt råd å forsyne deg med et lite kakestykke eller lignende og spise det sakte. Enkelte mener at en god vertinne skal by på mer mat dersom det er tomt på tallerkenen til en av gjestene.

Også drikker du te til.

Jeg tror mange, særlig godt voksne, er som familien din.

I svigerfamilien blir det alltid servert søtt når folk møtes. Det er litt ironisk siden folka er ganske opptatt av vekt. De kommenterer at jeg er slank og snakker om sin egen vekt. Får inntrykk av de spiser mindre enn meg og mer usunt, i grunnen.

[Gjest AnonymBruker]

Du er 20 år gammel, ta litt styring selv.

[Chanel.No5]

En gang ble jeg så provosert at jeg svarte tilbake "Ja, det ser ikke ut som du har passet særlig godt på i det siste."

Ja, det var veldig ufint av meg, men vedkommende lærte i alle fall å holde kjeft.

Det er faktisk lov å si ifra, men skal si du sa GODT ifra da..

Hordan reagerte vedkommende??

[Gjest AnonymBruker]

Det er faktisk lov å si ifra, men skal si du sa GODT ifra da..

Hordan reagerte vedkommende??

Sikkert på samme måte som The Kitten gjorde - hun ble sur? Men det var til pass for vedkommende. The Kitten sendte jo egentlig bare spørsmålet i retur.

[The Kitten]

Det er faktisk lov å si ifra, men skal si du sa GODT ifra da..

Hordan reagerte vedkommende??

Hun ble kjempefornaermet, men hun laerte iallfall aa holde kjaeft!