Hva krever du av din tenåring?

[Gjest Zenya]

Jeg husker så godt hvordan jeg selv var som tenåring; oversosial og rastløs... Min tenåring er der nå, og jeg er litt usikker på hvor mye jeg egentlig skal kreve av tenåringen. Jeg tenker som så at man SKAL stille krav også til tenåringer, for man som voksen må gjøre ting som ikke alltid er like hyggelig. Tenker også at jeg gjør tenåringen min en bjørnetjeneste ved ikke å stille noen særlige krav i det hele tatt.

Jeg synes det er urimelig at tenåringen skal presses til å bli med småsøsken på feks bowling osv, bare fordi resten av familien vil gjøre noe hyggelig sammen. Mener likevel at enkelte ganger kan også tenåringen "ofre" seg litt. Tror ikke det er sunt at man alltid skal inngå kompromiss heller. Som feks i at man må bli med to timer til bestemor, og så gå på fest. Ser at akkurat sånne episoder kan det blir mange av, men tenker at i alle fall en gang i blant bør også tenåringen "ofre" seg for familien.

For meg innebærer det å bli voksen også det at man må gjøre ting man ikke har lyst til, fordi omgivelsene forventer det og fordi livet kort og godt er sånn. Om alle skal kun ta hensyn til hva de selv ønsker og vil, så vil ikke verden bli et godt sted å leve. Livet er ikke bare fest og moro, men også forpliktelser og ansvar.

Hvordan løser du dette med din tenåring? Krever du noe, eller får tenåringen styre alt selv?

[FruFryd]

Hva mener du med tenåring? Jeg synes det er forskjell på en som er 13 år, og en som er 16 år.

Da ungene her var 13 år hadde de nok ikke alltid så mye valg, hadde vi bestemt oss for at de skulle bli med, så måtte de bli med. (Ferier, besøk hos besteforeldre osv)

Jeg gadd aldri bestemme eller forhandle meg frem til at de skulle bli med på ditt og datt eller hit og dit når de nærmet seg 15 - 16 års alderen. Skulle vi til besteforeldrene deres, så fikk de bli med om de hadde lyst, eller bli hjemme/finne på noe annet.

Noen av de var ofte med, andre mer skjelden.

Unger er forskjellige, noen liker å være med på alt muligt, andre foretrekker mer ro.

Det er vel ikke alltid det er det mest morsomme en 16 åring kan tenke seg, å være med å "tvungen" familietid.

[Gjest ts]

Jeg er enig i at det er stor forskjell på en på 13 og en på 16 år. Synes også det er stor forskjell på om det bare er et vanlig besøk/søndagsmiddag, eller om det er feks feiring av bursdag. Jeg synes godt at tenåringen (uansett alder) godt kan ofre noen timer på familien når man skal feire bursdag, mens en søndagsmiddag eller kaffebesøk lett kan skippes. Moren min sa det så godt til meg da jeg var tenåring; tenk om alle droppet din bursdag, hvordan hadde du følt det da? Det endte forsåvidt med at jeg ble med på bursdagsfeiringen frivillig (og var i godt humør)

Ser dessuten at det er stor forskjell på om noen skal droppes fordi det er fest eller vennebursdag, og om det kun er snakk om vanlig besøk hos venner som ønskes prioritert.