Hjelp! Min mann er deprimert

[Gjest jente]

Har hatt mistanken lenge men nå funnet ut at han er deprimert.

Så mye av det jeg sliter med med han grunner i det.

Min reaksjon til hans oppførsel/væremåte er sinne. Fordi han er så, hva skal man si, han virker livløs.

Ingen energi, uten følelser.

Ingen overraskelse at forholdet går så dårlig.

Har en mistanke om grunnen også. Han har egentlig vært sånn siden jeg kjenner han.

Men her kommer største problemet: HAN VILLE ALDRI INNRØMMET AT HAN HAR DEPRESJONER

Hva gjør jeg nå?

[Gjest AnonymBruker]

Ta en lang prat med han. IKKE bli sint, fordi han er ikke slik med vilje.

Spør han ut om hvorfor han er deprimert.

[Gjest Gjest]

Du skal ikke reagere med sinne overfor noen som er deprimert. Du kan heller vise han forståelse og snakke med han. Være oppmuntrende og rose han. Dessuten har du jo gått inn i dette forholdet med åpne øyne ettersom han har vist denne atferden fra begynnelsen av.

[Gjest ts]

Må forklare litt her.

Har først IDAG funnet ut at han har depresjoner.

Frem til da har jeg reagert med sinne på hans væremåte for å liksom få en reasjon i det hele tatt.

Har IKKE gått inn i forholdet med viten om at han har depresjoner.

Først NÅ, IDAG forstår jeg at den måten å være på er pga depresjoner.

Han har klart å få meg til å tro at JEG er grunn for alt som gikk dårlig

i forholdet, angrep er det beste frosvaret liksom...

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg ser ikke problemet.

Du må støtte ham, og han må støtte deg.

Alle par har problemer.

Til din trøst, er jeg i et forhold med en mann som har angst, depresjoner og et drøss med psykiske problemer.

Og forholdet var veldig vanskelig i begynnelsen,

men det fungerer utmerket nå.

Vi måtte bare finne en balanse.

[vaskeklut]

Jeg ser ikke problemet.

Du må støtte ham, og han må støtte deg.

Alle par har problemer.

Til din trøst, er jeg i et forhold med en mann som har angst, depresjoner og et drøss med psykiske problemer.

Og forholdet var veldig vanskelig i begynnelsen,

men det fungerer utmerket nå.

Vi måtte bare finne en balanse.

Her er jeg enig. Du kan ikke gjøre stort mer enn å være støttende. Man kan ikke "tvinge" noen til å bli frisk av en depresjon, det tar tid, om man i hele tatt kommer ut av den. Det hjelper i alle fall ikke å bli sint fordi han er energiløs og "kjip"..

[Gjest Kevlarsjäl]

TS, hvordan fant du ut at han har depresjoner?

Har du sett noen papirer på det, medisiner?

Eller har du bare plutselig innsett det?

Hvis sistnevnte er tilfellet burde du revurdere situasjonen.

[Gjest Coolaid]

Hei. Du kan sende meg et pm og vi kan prates.... har selv slitt med angst og depresjon over flere år - og er nå helt frisk !

Kanskje du har mye du lure på?

Å reagere som du gjør er helt normalt. Dette er en og en stor påkjenning for deg også.

[skandale]

Kevlarsjäl stiller et uhyre viktig spørsmål. Har du funnet ut dette og gitt ham diagnosen selv, eller har han papirer og/eller medisiner han ikke har vist deg?

[Gjest AnonymBruker]

Et råd fra ei som selv sliter med depresjon, er at du må ikke presse denne diagnosen på han, dette er noe man selv må innse og ikke bli fortalt. Og hvordan vet du at han sliter med en depresjon? Det er mange lidelser som kan ha samme fellestrekk!?

Kanskje du heller kan snakke med fagfolk om hvordan du kan tilnærme deg han, og hvordan du kan hjelpe han til å selv og oppsøke hjelp?

Andre tips er at du må åpne din egen fortståelse for at dette er en sykdom. Les om det, snakk med andre om det og lær. Det finnes masse faglitteratur på nett. Kanskje dette også er noe dere kan lese og snakke om sammen?...

[Gjest AnonymBruker]

Har hatt mistanken lenge men nå funnet ut at han er deprimert.

Så mye av det jeg sliter med med han grunner i det.

Min reaksjon til hans oppførsel/væremåte er sinne. Fordi han er så, hva skal man si, han virker livløs.

Ingen energi, uten følelser.

Ingen overraskelse at forholdet går så dårlig.

Har en mistanke om grunnen også. Han har egentlig vært sånn siden jeg kjenner han.

Men her kommer største problemet: HAN VILLE ALDRI INNRØMMET AT HAN HAR DEPRESJONER

Hva gjør jeg nå?

Den store forkjellen er om han vil gjøre noe med deperesjonen sin, eller ikke. Så lenge han vil finne ut av dette på egen hånd, så er det håp. Du skal nok ikke involvere deg altfor mye, siden dette med deperesjon er en psykisk lidelse som han må gjøre noe med selv.

[Phaedra]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

Phaedra, mod

[Gjest Supermimz]

Har hatt mistanken lenge men nå funnet ut at han er deprimert.

Så mye av det jeg sliter med med han grunner i det.

Min reaksjon til hans oppførsel/væremåte er sinne. Fordi han er så, hva skal man si, han virker livløs.

Ingen energi, uten følelser.

Ingen overraskelse at forholdet går så dårlig.

Har en mistanke om grunnen også. Han har egentlig vært sånn siden jeg kjenner han.

Men her kommer største problemet: HAN VILLE ALDRI INNRØMMET AT HAN HAR DEPRESJONER

Hva gjør jeg nå?

Det du kan gjøre er å støtte ham så mye du kan. Få ham med ut i friluft på tur og finn på sosiale ting. Ikke glem deg selv i dette heller, husk at du ikke skal lide fordi han har det vondt. Det er viktig at du ikke lar deg påvirke av triste tanker og blir deppa selv.

Fortell ham gjerne at han kan snakke med deg om alt, og at det er helt ok til å være trist og lei til tider.