Gjest AnonymBruker Skrevet 1. april 2010 #1 Skrevet 1. april 2010 Med jevne mellomrom slår det meg at jeg savner min første kjæreste. Det er rart, for stort sett savner jeg han ikke. Men noen ganger, om jeg kommer over bilder av han og slikt, stikker det i hjertet, og jeg husker hvor fint vi hadde det. Noen som har det likt?
Gjest Syrin_Ulven Skrevet 1. april 2010 #2 Skrevet 1. april 2010 Nope, men alle mine ekser er fra når eg var 13-16 og de fleste var og er noen utrolig teite duster.
deppetsnuppe Skrevet 1. april 2010 #3 Skrevet 1. april 2010 jeg har det oxo sånn når det gjelder min første kjæreste jeg ble sammen med han når jeg var 16 år og vi var sammen i 2 år. eneste grunnen til at det ble slutt var pga jeg bodde i oslo og han i halden her om dagen kom jeg over et bilde av oss to sammen. da stakk det litt innerst inne. tror de fleste har det sånn med deres første seriøse kjæreste
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. april 2010 #4 Skrevet 1. april 2010 Jeg tror det er vanlig å ha det sånn. Selv tenker jeg ofte på en jeg var veldig forelska i på gymnaset, vi flørtet en del, men ble aldri noe mer. Jeg angrer vel litt på at jeg var for sjenert til å ta sjansen, kanskje derfor jeg tenker på ham. Men for all del, tviler på at vi hadde passet sammen den dag i dag, så er stort sett fornøyd sammen med min nåværende kjæreste
Gjest Bianca26 Skrevet 1. april 2010 #5 Skrevet 1. april 2010 Med jevne mellomrom slår det meg at jeg savner min første kjæreste. Det er rart, for stort sett savner jeg han ikke. Men noen ganger, om jeg kommer over bilder av han og slikt, stikker det i hjertet, og jeg husker hvor fint vi hadde det. Noen som har det likt? Har det nesten likt, sånn rent bortsett fra at han ikke akkurat var kjæresten min, og han var heller ikke den første jeg var forelska i
Marabou Skrevet 1. april 2010 #6 Skrevet 1. april 2010 Nei det er vel ikke helt unormalt når det er noen som har betydd mye for en. Min eks nr. 2 har av og til dukket opp i drømmene mine, og da er vi plutselig sammen igjen. Vet ikke helt hvorfor, ville ikke hatt ham tilbake i dag om jeg fikk muligheten. Det er 15 år siden så jeg aner heller ikke hvordan han er i dag hehe.. Kanskje han virrer rundt i underbevisstheten min fordi det egentlig bare er ham av eksene mine som jeg var skikkelig, skikkelig forelska i. Han var nok det nærmeste jeg har vært å virkelig elske noen. Og det var mest "eksterne" årsaker til at det ble slutt - hadde vi møttes da vi var eldre kunne det kanskje gått annerledes
MissStiles Skrevet 1. april 2010 #7 Skrevet 1. april 2010 Jeg har det også sånn. Vil ikke direkte si at jeg savner han. Men tenker på oss inni mellom. Vi har fortsatt kontakt. Er venner. Så jeg vet at jeg ville ikke blitt sammen med han igjen. Fordi vi er ikke de samme personene vi var når vi var sammen. Så vi har det best som venner. Men allikevel, tenker jeg på det. Tror det er normalt!
Beauté Skrevet 1. april 2010 #8 Skrevet 1. april 2010 Nei men jeg glemmer aldri min første kjærlighet. Savner ikke han men mange ganger dukker han opp i både drømmer og tanker. Helt ærlig er jeg glad det er over så jeg savner han ikke. Dette var et forhold som ble slutt 1994 Februar. Så ja, det er en stund siden.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. april 2010 #9 Skrevet 1. april 2010 Jeg savnet eksen min i mange år. Han var ikke min første, men var vel den største. Han savnet visst meg også. .. Så møttes vi igjen, og er nå sammen igjen og har det bedre enn noen gang
Kine28 Skrevet 1. april 2010 #10 Skrevet 1. april 2010 Hm, ja, jeg har én mann jeg hadde et av-og-på-forhold til for 5-6 år siden ... Jeg er gift og godt etablert med en annen i dag, men jeg tror jeg fortsatt tenker på "han andre" fordi jeg aldri har vært så dønn forelska i noen andre - noen gang. Det var så utrolig intenst at det var nødt til å ende med katastrofe, noe det også gjorde ... Det hender fortsatt at jeg lurer på hva han holder på med, hvordan ting ville vært om vi hadde møttes litt senere ... Jeg vet jo at det mest sannsynlig ikke ville fungert, men oioioi, så avhengighetsskapende han var for meg!!!!!
Rosalie Skrevet 1. april 2010 #11 Skrevet 1. april 2010 Min Store Besettelse fra jeg var ca. 16 til ca. 18 kommer nok alltid til å ha et lite hjørne i hjertet mitt... Han er et par år eldre enn meg, og vi hadde et (dysfunksjonelt) forhold i den perioden, som fungerte på måten at jeg var hans når det passet han sånn. Han har for øvrig vokst fra å være en rundbrenner og player til å bli en riktig så flott mann. Jeg ville ikke hat han tilbake om han så ble kastet etter meg, men innimellom blir jeg 18 år og sentimental, og drømmer om "tenk om..."
Gjest Gjest Skrevet 2. april 2010 #12 Skrevet 2. april 2010 Det gjør meg ganske vondt å innrømme egentlig men, min største kjærlighet er ikke han jeg har etablert meg med. Visst elsker jeg han og forholdet vårt er kjempe bra men, det er en annen som stadig dukker opp i mine tanker. Aldri i mitt liv har jeg følt meg så knyttet til noen som han andre, den kontakten som vi hadde kommer jeg aldri til å få med noen. problemet er at han er rusmisbruker, det er ikke jeg. Har barn og et seriøst liv mens han bare surrer rundt. kan vel egentlig si at jeg er i dyp sorg over han men, vet at det aldri kan bli oss så jeg må bare videre så godt jeg kan, men ingen vil noensinne kunne ta hans plass, dessverre.
Gjest gjestdeluxe Skrevet 2. april 2010 #13 Skrevet 2. april 2010 Noen som har det likt? Kan ikke akkurat si det slik.
Snop Skrevet 2. april 2010 #14 Skrevet 2. april 2010 Drømmer fortsatt jevnlig om, og savner sterkt, min første seriøse kjæreste... Det er 4 år siden det ble slutt, jeg håper ikke de neste 4 årene blir like. Jeg har hatt en annen kjæreste i 2 år nå, og han andre er gift med barn...
TulleJenny Skrevet 2. april 2010 #15 Skrevet 2. april 2010 Jeg elsker fortsatt min første kjæreste, hadde jeg bare kunnet fått han tilbake. Det er over 2 år siden det ble slutt.
Gjest AnonymBruker Skrevet 2. april 2010 #16 Skrevet 2. april 2010 jeg vil bare si at det er mulig dere kommer over HAN en dag å. Jeg trodde selv jeg aldri skulle komme over min første og til nå eneste store kjærlighet. Jeg tenkte på han hele tiden og når ejg ser tilbake ser jeg at jeg nok gikk inn i ganske dyp deprisjon over han. Det var mange år jeg ønsket å få han tilbake.Etterhvert begynte jeg å ta mer hennsyn til meg selv og tenke mer på hva jeg selv ville. Skate men sikkert kom jeg over han... Jeg tenker fortsatt mye på han men ikke på samme måte som før....
Gjest AnonymBruker Skrevet 3. april 2010 #17 Skrevet 3. april 2010 Det er denne ene dama som det aldri blei noe med. Vi var skikkelig gode venner. Men hun var opptatt. Jeg var forelska i henne lenge. Hun blei forelska i meg også. Men med en gang hun skjønte at hun var det så fortalte hun meg det og at hun ikke kunne treffe meg mer. Jeg ba henne gå fra samboern men hun ville ikke. Jeg tabba meg ut og oppførte meg som en drittsekk. Prøvde å få samboern til å gå fra henne også. Skammer meg over det. Det er seks år sia. Jeg tenker mye på henne fremdles. Hun er den eneste dama jeg noensinne har elska.
Gjest Arne Ståle Shole Skrevet 3. april 2010 #18 Skrevet 3. april 2010 Husk dette, alle KGs snille gutter. Når dere må ta til takke med noe av vårt vrakgods, vil dama alltid tenke på oss som var der først.
klippekort Skrevet 3. april 2010 #19 Skrevet 3. april 2010 Jeg har det også sånn, han var kjæresten min av og på i ca 5 år, fra jeg var 15 til nå i høst. Og han er den jeg sammenligner alle gutter med! Men det er kanskje ikke så rart siden det ble slutt for et halvt år siden...han er nok min største kjærlighet så langt, men håper ikke han blir for alltid....
Gjest AnonymBruker Skrevet 3. april 2010 #20 Skrevet 3. april 2010 Jeg er lykkelig gift, med den mannen jeg er 100% sikker på er mannen i mitt liv, og jeg er lykkelig. De to årene før jeg traff min nåværende mann hadde jeg et av-og-på forhold til X. Først kunne vi ikke få hverandre pga omstendigheter på min side, og når ting endelig så ut til å ordne seg så dukket det selvsagt opp andre skjær i sjøen. Og under de tumultene møtte han ei annen jente. Jeg flyttet fra byen, og det siste som skjedde før jeg flyttet var at han var utro med meg, mot jenta si. Nei, ikke stolt over det. Jeg møtte min nåværende mann, og har lagt det bak meg. Har truffet X to-tre ganger etter dette, hvorav han forsøkte å kysse meg en av gangene hvor jeg satt ned foten. Og selv om jeg er aldri så lykkelig med min mann i dag, så hender det stadig X dukker opp i drømmer, i underbevissthet... og om jeg en sjelden gang skal på byen der han kan være, så har jeg det i bakhodet hele dagen - håper at han skal dukke opp. Jeg sier til meg selv at jeg bare ønsker han skal komme for at han skal se at jeg har det bra, og at jeg klarer meg uten ham, siden han dumpet meg den gangen. Så hvorfor kommer jeg ikke over ham? Jeg vet 100 % sikkert at han og jeg aldri hadde funket sammen for alltid, og at han ikke er Mannen. Men likevel er det noe som ligger der, som aldri ble avsluttet. Og kanskje derfor vil han alltid ligge i underbevisstheten.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå