Gjest woman Skrevet 1. april 2010 #1 Skrevet 1. april 2010 Er jente selv, hvis det skulle være noe tvil;) Jeg ser det så ofte i andre parforhold at kvinnen er den som bestemmer. Nå lurer jeg på: hvordan gjør dere det? Hvilke triks/teknikker bruker dere for å få det som dere vil. Har en veldig dominerende mann, og måtte krangle meg frem til de tingene som jeg har fått som jeg ville. Vil jo ikke at han skal være ulykkelig heller, men synes at han har litt for mye makt. Er spent på deres ærlige svar!
Gjest Gjest Skrevet 1. april 2010 #2 Skrevet 1. april 2010 Hvordan jeg får det som jeg vil? Kommer med fornuftige forslag, og argumenterer godt for at mitt forslag er bedre enn hans... er det noen annen måte? Ellers gir jeg meg like ofte som jeg får viljen min, og kompromisser en veldig stor del av forholdet vårt. Det er ikke så viktig å "ha rett", det er viktigere å ha det bra.
Bringebærjenta Skrevet 1. april 2010 #3 Skrevet 1. april 2010 Har vært i mange ulike forhold og ofte er det den ene som sitter med mest "makt". Sånn har det i alle fall vært for meg. I mitt forrige forhold var han veldig dominerende, brukte hersketeknikker og fikk det alltid som han ville. Til slutt så mistet jeg meg selv helt. Jeg gruet meg til å komme hjem, ble mer og mer isolert og han bestemte til slutt hvem jeg fikk møte og hva jeg fikk spise. Det gikk så gradvis at jeg nesten ikke merket det selv. Jeg klarte ikke å ta tilbake noe av makten da det til slutt gikk opp for meg hvor ille det var. Jeg forsøkte å snakke om det, men det hjalp ikke. Til slutt slo jeg opp og først da fikk jeg tilbake makten. Så noen ganger er man kanskje ikke sterk nok? Uansett ville jeg prøvd å snakke med mannen din om dette. At du føler at maktbalansen i forholdet er feil. Tenk over hva du skal si på forhånd og kom med eksempler som er gode, så han ikke kan avfeie deg eller vippe deg av pinnen. Jeg tror ikke maktspill og hersketeknikker er det beste i et forhold uansett. Nå er jeg sammen med verdens snilleste fyr. Og hver gang jeg merker at jeg holder på å ta styringen så stopper jeg opp og lar han få slippe til og spør han om hva HAN vil. Jeg er kjempe nøye med å ikke være den med mest makt over ting. For jeg husker hvor lite gøy det var...
Elensire Skrevet 1. april 2010 #4 Skrevet 1. april 2010 som regel så er det en "makt"balanse i forholdet. Det vil si at begge gir og tar like mye. Jeg tror veldig ofte at grunnen til at mange mener at jentene bestemmer i et forhold, rett og slett er settingen en opplever paret i. Jeg jobber selv i en møbelforretning og opplever ofte at kvinnen tar styringen der, inkluderer mannen ja, men hennes mening virker som den teller mest. Helt til det blir snakk om finansieringen, da byttes rollene tvert! Kvinner tar ofte ansvaret for hus og hjem og har følgelig mer de skulle sagt der, siden det tross alt er de som tar seg av den slags. Menn tar seg ofte av det økonomiske, sørger for at tung arbeid blir gjort, tar seg av bilen, etc (ja, virker sikkert veldig stereotyp her nå). så derfor tror jeg ofte det kan virke som at kvinnen er den styrende i forholdet når en observerer et par ute overfladisk, nettopp fordi observasjonen foregår i butikker, møbelforettninger, etc. Tror nok heller du skal satse på en deling jeg Det er tross alt ikke noe morro å få det som du vil hele tiden. Og jeg tviler sterkt på at den dominante mannen din har noen intensjon om å ende opp som en tøffel. Ergo, jeg syns ikke at makten skal ligge hos den ene eller andre i et forhold, men hos begge. hvis ikke en vil høre på den andre sine ønsker i et forhold, og ta hensyn til disse, så tror jeg forholdet har et særdeles dårlig utgangspunkt! så snakk med typen din og fortell han at du ønsker å bli hørt mer i forholdet, at det ikke skal være nødvendig at du må krangle deg til avgjørelser i ditt favør. Dere er jo tross alt to i forholdet
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. april 2010 #5 Skrevet 1. april 2010 Jeg er bestemt og han elsker meg mer enn jeg elsker han.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. april 2010 #6 Skrevet 1. april 2010 det er ikke slik at vi andre gjør det for å overkjøre. dere må respektere hverandres behov. hvis han ikke respekterer deg vil det bli vanskelig for deg etterhvert. jeg har selv vært i et forhold hvor jeg ikke fikk utløp for mine ønsker. jeg synes du skal sette deg ned med han å fortelle hvor mye dette plager deg. ikke minst tenk over selv om dette er et forhold du kan fortsette i? jeg sier ikke at du skal gjøre det slutt, men at du må få kjæresten din til å forstå at du også er med i dette forholdet. hvis det ikke fikser å snakke sammen kan du jo sette deg på bakbeina neste gang han prøver å overkjøre deg. si at du ikke er interessert eller at du ønsker å gjøre det på en annen måte. kanskje kan det og være fint om dere gjør ting hver for dere. det er ikke nødvendig å gjøre alt i sammen. min samboer har en hobby, og jeg lar han dyrke denne. går det utover meg, finner vi en løsning som passer begge. så det er viktig at du ikke tror at veien til et godt samliv er om jenta bestemmer alt, det er samarbeid som funker! håper noe av dette kan hjelpe. God påske
Mir Skrevet 1. april 2010 #7 Skrevet 1. april 2010 Eh? Jeg vet jeg ikke alltid har rett, og samme med han, så her sier vi det vi selv synes, og så bestemmer vi utifra det. Er da ingen som bestemmer eller har makt i huset her. Det hadde jeg aldri kunne leve med. Var en gang samboer med en fyr som sa jeg ikke støvsugde på den riktige måte (hans måte), og gjorde oppvasken feil. Det går ikke! Du får begynne å si dine meninger like klart som hans da=)
Ethereal Skrevet 1. april 2010 #8 Skrevet 1. april 2010 Når det kommer til store saker så gjelder det å komme med kompromiss og respektere hverandre. Om jeg ønsker noe han ikke ønsker, så kan jeg ikke tvinge han. Det betyr ikke at jeg lar han få viljen sin, men at jeg respekterer hans ønsker. Hvis det kommer til små filleting, feks. hva vi skal høre på av musikk hjemme i stua, så kjører jeg "søt og sjarmerende" til jeg får viljen min. Hehehe.
Vanya Skrevet 1. april 2010 #9 Skrevet 1. april 2010 Er jente selv, hvis det skulle være noe tvil;) Jeg ser det så ofte i andre parforhold at kvinnen er den som bestemmer. Nå lurer jeg på: hvordan gjør dere det? Hvilke triks/teknikker bruker dere for å få det som dere vil. Har en veldig dominerende mann, og måtte krangle meg frem til de tingene som jeg har fått som jeg ville. Vil jo ikke at han skal være ulykkelig heller, men synes at han har litt for mye makt. Er spent på deres ærlige svar! Tja, da jeg var yngre og mer naiv var jeg ganske manipulativ. Gråt og brukte håpløse argumenter som at han ikke var glad i meg. Jeg kan fremdeles være litt manipulativ, tror jeg, men det er ikke bevisst. Og jeg sverger mye heller til logiske argumenter enn tåpelige hersketeknikker. For å si det sånn; jeg har ikke vunnet hvis han går med på noe selv om han er uenig med meg. Da vil jeg heller komme til et kompromiss begge kan leve med.
Gjest caramiacaramella Skrevet 1. april 2010 #10 Skrevet 1. april 2010 Vel, jeg tror ikke at jeg er manipulativ, men jeg får det som regel slik jeg vil. Nå er jeg sammen med verdens snilleste fyr, så det er ikke så mye som skal til for å få viljen min. Som regel sier jeg bare hva jeg vil, og han går med på det :gjeiper: Hvis det er noe vi er uenige om, og jeg virkelig vil overtale ham til å gå med på det jeg vil,så gjør jeg meg bare veldig søt og sånn(sier søte ting til ham, klemmer ham, kysser ham masse osv),og da blir han så sjarmert at han går med på hva som helst Men jeg er selvfølgelig obs på at jeg har mest makt i forholdet, og vil ikke at han skal føle seg overkjørt eller umaskulin eller noe, så jeg følger godt med når vi er uenige om noe. Hvis jeg merker at han føler veldig sterkt for noe, så går jeg som regel med på det. Det må jo være en slags balanse i forholdet, hvis den ene alltid bestemmer blir jo ikke det rettferdig! Hvis du ikke finner noen måte å "få" ham til å gå med på det du vil iblant uten at han forstår hva du driver med, bør du bare ta en ordentlig prat med ham om dette.
pleiepike Skrevet 1. april 2010 #11 Skrevet 1. april 2010 Hmm, hvordan gjør vi det tru? Vi er ganske like på enkelte ting.. Og hvis vi er uenige om en ting klarer vi alltids å løse det på en måte med begges ønsker.. Er vel han som har mest "makt" her i hjemmet. Men føler vi er ganske balanserte. Men nå vel si jeg som oftest får det jeg vil
Gjest Bianca26 Skrevet 1. april 2010 #12 Skrevet 1. april 2010 Er jente selv, hvis det skulle være noe tvil;) Jeg ser det så ofte i andre parforhold at kvinnen er den som bestemmer. Nå lurer jeg på: hvordan gjør dere det? Hvilke triks/teknikker bruker dere for å få det som dere vil. Har en veldig dominerende mann, og måtte krangle meg frem til de tingene som jeg har fått som jeg ville. Vil jo ikke at han skal være ulykkelig heller, men synes at han har litt for mye makt. Er spent på deres ærlige svar! Synes nesten du er litt heldig jeg. Du har iallefall ikke en tøffelhelt som lar seg tråkke på .
Beauté Skrevet 1. april 2010 #13 Skrevet 1. april 2010 Jeg må innrømme at jeg har den dominante rollen i forholdet. Jeg tar avslutningene og valgene. Men jeg er ikke urimelig. Ofte snakker jeg med han om valgene og vi tar dem sammen. Samtidig er jeg mere en person som tar de store avgjørelsene. Ikke fordi jeg mener jeg er bedre enn han, men jeg er litt kjappere og bryr meg mere om enkelte ting. Og tror han ser på meg som en sterk person og lar meg ta disse avgjørelsene. Han stoler rett og slett på meg.
Gjest *Mim* Skrevet 1. april 2010 #14 Skrevet 1. april 2010 Jeg tenker ikke på det sånn. Vi samarbeider, gir og tar. Ting som er viktige får meg, får vi til, men da må jeg også bøye meg i andre saker.
Gjest Kevlarsjäl Skrevet 1. april 2010 #15 Skrevet 1. april 2010 Jeg må ofte være veldig konsekvent med min kjære. Han er ti år eldre enn meg og kjører ofte "størst går først"-regelen. På store ting, som hvordan forholdet skal fungere og fremtiden osv, er jeg stor fan av kompromiss. På små ting bruker jeg OFTE puppetrikset, hehe. "Kjære, kan du lage brødskive til meg nå? *flash boob*" funker hver gang Det viktigste er at det er balanse, at begge to bestemmer ca like mye.
Hapzen Skrevet 1. april 2010 #16 Skrevet 1. april 2010 For første gang er jeg i et forhold der maktfordelingen er noenlunde likt. Jeg tror det kommer fra hvor mye man "bryr" seg om den andre personen. F.eks. når det gjelder meg og x-samboer. Han bestemte ALT, latet som han ikke brydde seg når jeg truet med å flytte og det endte med at jeg følte meg mer avhgenig av han enn noen gang. Jeg mistet mer av meg selv de to årene enn jeg har gjort i hele mitt liv... Jeg turde ikke slå hardt mot hardt i frykten for å bli dumpet. Det endte med at jeg dumpet han, haha. Kjæresten min per i dag virker like glad i meg som jeg gjør i han, og derfor har vi også lettere for å fordele makten og inngå kompromisser. Kompromiss tror jeg er nøkkelen til alt, ihvertfall i mitt forhold. Man må gi og ta slik at begge blir passe fornøyd. Hvis jeg ABSOLUTT skal ha min vilje så bruker jeg "smisketeknikken" =) Det funker!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå