Venner og vennepar

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har tre venninner som er gode venninner. To av de bor borte pga skole så det er ikke så ofte jeg ser de. Den tredje bor hjemme og vi ser hverandre i snitt en gang i uka tenker jeg. Vi har tre vennepar, men det er sjelden vi møter dem. Vi har de på middag kanskje tre ganger i året.

Jeg syns det virker som om så mange har så mange venninner og vennepar at de ikke har tid til å møte alle sammen. Stemmer det?

[Jinta]

nei det tror jeg ikke. Når man "står på utsiden og kikker inn" kan man få et litt annet bilde enn det som egentlig er.

Jeg tror nok du/dere er ganske normal i så henseende.

[Elizia]

Jeg synes også det virker som om "alle andre" har mange venner og vennepar. Noen er jo mer sosiale av seg enn andre. Men det virker også som om når de begynner få barn, blir kontakten sjeldnere. Da har man jo ikke tid lengre til å møtes hver helg. Mannen og jeg har ikke så mange venner. Jeg har 3 nære venninner hvorav 2 bor langt unna og vi ses ikke så ofte. Mannen har en kompis, men mange bekjente. Og så har vi et par vennepar. Med full jobb og små barn, har jeg desverre ikke overskudd og tid til å pleie nye forhold slik at de kan bli nære venner. Heldigvis er vi begge familiekjære og omgås ofte foreldre og søsken med familier. De er på en måte vennene våre.

[Heart7086]

Jeg synes og at "alle andre" har så veldig mye venner både her og der(F.eks har en bekjent invitert over 60 stk venner til kaffen i bryllupet sitt.)

Selv føler jeg at vi har mer enn nok med de vi har nært, min far, et veldig godt vennepar av oss. Også har min samboer et vennepar fra tidligere som vi prøver å besøke en-to ganger i året, og han prater med et par ganger i året. Ellers har vi kun en kompis til som vi besøker en gang i blandt, men han er ikke noe veldig nært lenger..

Synes selv og at dette holder, vi skal ha tid og overskudd både til oss selv som par, til barna i huset, til min far og da også til våre venner. Har vi hatt flere som vi har "måttet" besøke tror jeg at det har blitt veldig tungt, og man har ikke kommet så veldig nært hverandre.

Vi har selvsagt et par bekjente, bl.a fra jobben til samboer, som vi prates med og kan en sjelden gang ta en kaffe med. Og ellers familie(mest onkler og tanter), men det blir ikke sååå ofte at man prates på tlf.