Svigers....

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har en svigerfamilie som virker bortimot "perfekt" utad. De gjør de rette tingene, snakker godt for seg , alltid velkledde og velpleide og gjør det ganske godt her i livet. I motsetning til dem så føler jeg meg mest som noe som hunden har dratt med seg hjem. Jeg føler de er meg overlegen i alt. Jeg blir rett og slett dårlig av å være sammen med de. Når jeg er ilag med de så blir jeg usikker på meg selv, snakker nesten ikke og stotrer fram det lille som kommer ut. Jeg finner ingen gode muligheter til å komme inn i samtalene og der sitter jeg. De har alltid en mening om ting som foregår i mitt og min samboers liv. Og har selvfølgelig den beste løsningen på alt, og jeg føler at våres meninger og syn bare virker dumt og tafatt. Det som jeg føler har vært riktig blir bare teit viss de kommer med sine innspill. Og det gjør at jeg begynner å bli så usikker på meg selv. Jeg kjenner at hele kroppsholdningen min og nærmest personligheten min forandres.

Jeg gruer meg til hver gang vi skal besøke dem eller treffes. Har jeg en god hvit løgn for å slippe så serverer jeg den med glede. Jeg er alltid dårlig etter å ha tilbringt tid sammen med de.

Jeg har selvfølgelig ikke lyst til å ha det slik. En kan ikke forandre en hel svigerfamilie så her er det jo snakk om innstilling. Jeg trenger å få en innstilling som hindrer at det går slik innpå meg. Men jeg føler at det tilsvarer en enorm motbakke som jeg må bestige og jeg aner ikke hvordan jeg skal begynne...

Noen som har noen gode råd? Oppmuntrende ord hjelper også stort nå.. Hatt en slik dag som beskrevet ovenfor og føler meg rett og slett dårlig her jeg sitter. Jeg føler meg som taper...

[Gjest M_icka]

huff, de høres ut som noen bedrevitende edderkopper. Du er langt bedre enn dem, for du blander deg ikke opp i andres gjøren og laden. Derfor har du god grunn til å ha selvtillit, du har rett og slett en bedre personlighet. Og det er jo det som teller.

Prøv å fokuser på svakheter ved dem, for det har de sikkert - kanskje det er flere der ute i verden som misliker dem - og hev deg over dem, det har du all grunn til.

god klem

[Havbris]

Jeg synes ikke det er noen god ide å lete etter negative sider, eller svakheter, hos svigerforeldrene dine. Hvis dette er din fremtidige svigerfamilie, som kommer til å ha en varig plass i livet ditt, blir ikke denne relasjonen bedre ved å hente enda flere negative sider enn du allerede har funnet. Dessuten, negative tanker har en tendens til å feste seg. Dessuten - hvis dette skal bli fremtidige besteforeldre til dine barn, så er det dumt å ha for mye negativt i ryggsekken.

Jeg vet ikke hvor lenge dere har vært sammen, men jeg vet fra eget liv at det kan by på utfordringer å finne sin plass i en familie som allerede er godt etablert, med deres meninger, politiske oppfatninger, tradisjoner, livsstil og samværsformer. Husk at dette er familieære samværsformer som er etablert lenge før du kom inn i bildet - og har ingenting med deg, eller din væremåte å gjøre. Dette er deres "familiekultur". Men du føler det ikke trygt.

Dette handler kanskje mest om din usikkerhet, din utrygghet med tanke på å finne din plass, kunne være den du er, være trygg på at du er en "god svigerdatter" og kunne hevde dine meninger i en trygg sammenheng. Du kan ikke endre svigerfamilien, men du kan forsøke å komme ut av den nedbrytende tenkemåten som du skisserer.

Du er mer enn bra nok - og deres måte å snakke på er nok ikke noe bevisst forsøk på å bryte deg ned, eller noe forsøk på å gjøre seg bedre enn deg. Forsøk å ikke tenke at de vil deg noe vondt - men at det er din usikkerhet som får deg til å føle slik.

Jeg følte mye av det samme da jeg kom inn i min svigerfamilie, jeg synes de var bedre enn meg og følte meg usikker, turde ikke si meningene mine etc. Og jeg likte ikke svigermoren min. Men det har endret seg etter at vi har hatt masse gode opplevelser sammen, snakket om alt mulig på tomannshånd etc. Det viktigste jeg har skjønt er at hennes livsstil, tenkemåter, sikkerhet etc ikke har noe med meg å gjøre.

Du får ta det jeg skriver med en klype salt siden jeg ikke kjenner dere - men det er bare du selv som kan gjøre noe med dette. Du kan snakke med kjæresten din og fortelle hvordan du føler det, kanskje kan han hjelpe deg mer inn i samtalene når dere er på besøk der, lage plass til deg i samtalene etc. Og eventuelt melde fra at dere er uenige i ting ved livet ditt som du føler at de blander seg inn i. Løft blikket ditt og si til deg selv at du er mer enn bra nok.

Endret 1. april 2010 av Havbris

[onyx]

Ts, er virkelig det at din svigerfamile er velkledd, kan snakke for seg og har gjort det bra så negative egenskaper at DU får ødelagt din selvtilitt? Klarer du bare å omgås folk som er "dårligere" enn deg selv? For det er i såfall en dårlig egenskap å ha... Du bør nok jobbe med instillingen din, for det er faktisk du som har problemer og jeg tviler på at det er svigerfamilien sin skyld.

[Gjest wife]

Har det helt omvendt av deg. Mine svigers er unnskyld meg en haug med tapere.

Rare, fattige, primitive jobber og veldig ustelt.

Noen av dem verre enn andre.

Har litt problemer med å ikke virke nedlatende. Tror jeg har fått det til ganske bra så langt, men har aldri lyst å se dem.

Prøver også hvite løgn for å slippe.

Som du ser er det omvendte også et problem.

Når man nevner et fremmedord så sier de alltid hva sa du?

Herregud.

Det hele handler vel om at man krasjer litt med klassene.

Lettest når man selv og svigers komme fra ca samme sosiale klasse.

Lykke til med dine!

[Gjest joda]

Har det helt omvendt av deg. Mine svigers er unnskyld meg en haug med tapere.

Rare, fattige, primitive jobber og veldig ustelt.

Noen av dem verre enn andre.

Har litt problemer med å ikke virke nedlatende. Tror jeg har fått det til ganske bra så langt, men har aldri lyst å se dem.

Prøver også hvite løgn for å slippe.

Som du ser er det omvendte også et problem.

Når man nevner et fremmedord så sier de alltid hva sa du?

Herregud.

Det hele handler vel om at man krasjer litt med klassene.

Lettest når man selv og svigers komme fra ca samme sosiale klasse.

Lykke til med dine!

Wow. Hvilken sosial klasse komme de i fra da mon tro? Har de downs syndrome? For du skriver jo selv som en gjennomsnittlig 5.klassing. Men ja, det kan være vansklig når man selv kommer i fra arbeiderklassen, er arbeidsledig og går på trygd, og ikke en gang klarer å skrive en skikkelig jobbsøknad pga. manglende skriveferdigheter å takle at samboer har familie med downs sydrom. Vi har forståelse for det!

[Havbris]

Enten man føler seg bedre eller dårligere enn sin svigerfamilie, så kan det være lurt å se etter likheter på tvers av forskjellene. Jeg synes det kanskje ikke er så hensiktsmessig å være nedlatende eller negativ - de svigerforeldrene man har "fått", de er som de er uansett. Og - når man eventuelt får barn så kan det også være at man får mer bruk for de enn man trodde, til tross for ulikhetene.

[Grace:-)]

Det handler ofte om å tenke på at folk er forskjellige, og at det faktisk er helt greit.

Vi kan ikke komme helt topp overens med alle, men vi kan likevel stort sett lære oss til å omgås folk vi ikke har så mye felles med på en helt ok måte.

Det høres ut som om du har litt dårlig selvtillitt, så kanskje mye av dette er et problem oppe i ditt hode, og at din svigerfamilie ikke ser på deg på den måten du tror.

Vær hyggelig, høflig og normalt blid mot dem,- husk de er viktige personer i din kjære sitt liv, og du har alt å vinne på å oppføre deg normalt mot dem.

[Gjest Psiv]

Lik deg selv, og tenk på hva du har å bidra med i forholdet til din kjære!

Jeg har en svigerfamilie som i perioder har tatt fra meg en del selvtillit; svigerfar er mensamedlem og klassisk figurativ kunstner, svigermor er den perfekte husmor med sansen for fin mat og utsøkt kvalitet; begge er nokså dominerende i samtaler, og man føler seg gjerne litt dum og teit

Hele familen er svært opptatt av kunst og fin kultur, og her er det kunstnertalent på høyt nivå..

Jeg kommer fra en såkalt "enkel familie", vi har aldri tatt ting spesielt høytydelig; jeg handler klærne mine på h&m, mine tegninger er stort sett i tegneseriestil (og dermed ikke spesielt "høyverdige"), jeg leser fantasy og tegneserier og er fnisete og leken.

I det hele tatt er jeg ganske annerledes, men jeg og mannen min er likevel tvillingsjeler (er like og ulike på de perfekte områdene), og i stedet for å føle meg dum, prøver jeg å tenke på hva jeg tilfører forholdet vårt: Humor, impulsivitet og interessante og fantasifulle samtaler, m.m.

Tror mannen min har blitt langt mindre "uptight" etter at han møtte meg.

Svigerfamilien min har tatt meg veldig godt imot, selv om jeg ikke alltid er 100% på nett med dem, og jeg er veldig glad i dem selv om de er litt rare i mine øyne

Endret 1. april 2010 av Psiv

[Jade]

Tror du svigerforeldrene dine oppfører seg slik for å være slem mot deg? Fordi de ikke liker deg? Sannsynligvis (og forhåpentligvis) ikke.

Alle har en mening om alt. Noen roper høyere enn andre. Ikke alle vet at det ikke settes pris på siden de ikke er synske.

Jobb med selvtilliten din. Det vil komme deg til gode, ikke bare i samvære med dine svigerforeldre, men også i alle andre situasjoner du vil komme opp i.

[I Grosny]

. De har alltid en mening om ting som foregår i mitt og min samboers liv. Og har selvfølgelig den beste løsningen på alt, og jeg føler at våres meninger og syn bare virker dumt og tafatt.

Det høres ut som om svigerfolka blir litt for mye, litt for nært.

Hva synes mannen din om dette?

Hvor lenge og ofte må du være sammen med dem?

Jeg synes at når velmenende folk kommer med gode (!?) idèer, så er det bedre å notere enn å diskutere. Svar som " interessant!", Og "dette kan vi tenke mer på" kan være naturlig å komme med. Jeg tror iallfall man bør unngå å gi konkrete svar før man har kommet seg unna og hjem. De kan gi råd , men bør ikke være tilstede når avgjørelser blir tatt.

Selvfølgelig har eldre mennesker mer kunnskaper enn dere unge, og det er fint at de spanderer disse kunnskapene, men de kjenner ikke deg like godt som du gjør, så du vil alltid være en litt større ekspert på deg selv enn de er, uansett hva de vet og kan. Deres utdannelse og kultur er en rikdom, men de vet allikevel bare småtterier i den store sammenhengen i verden og livet.

Hvis du skal briljere litt for dem, så kan du jo snakke mer om ting du er interessert og sterk i. Eller du kan prøve å trekke ut deres tyngre kunnskap. Intervjue dem skikkelig, og fråtse i hva de har å gi.

Endret 1. april 2010 av I Grosny

[Gjest Kua]

Har et stk par med svigerforeldre som ikke er interessert i ha noe med sitt eneste barnebarn å gjøre jeg! Smakløst! Vi bor 100 meter unna dem, og mine foreldre bor 20 min unna...mine foreldre ser vårt lille under mer!! Det passer aldri,de er alltid på farten... dårlige unnskyldninger... stakkars min samboer syns dette er rett og slett flaut!! Og jeg for min del syns det er hjerte skjærende TRAGISK!!! Kan jeg nekte de all form for omgang med min datter??? Har ikke lyst å inkludere de mer i det hele tatt...

Mine foreldre klarer de snart ikke mer,mener de er blitt litt for selv opptatte!!!

jeg skal ikke si hva jeg mener om de!!! Passer seg ikke for å si det sånn!!!