Hva har gjort at du har mistet følelsene dine for en kjæreste?

[Gjest Lurerpå]

Hei alle jenter!

Jeg har sitte og lest igjennom en del tråder her de siste dagene. Virker som om det går mye igjen i at jenter mister følelsene for gutten, eller forelsker seg i en annen.

Jeg har hatt 2 tidligere forhold hvor begge har falt for andre gutter. Tar litt skylden selv siden jeg var veldig dårlig til å pleie forholdene, og meg selv.

Men jeg lærte mye, og ser på meg selv som en ganske bra fyr, er i starten av 20-åra, så har jo god tid på meg enda, og neste jente som jeg treffer skal jeg virkelig gi den oppmerksomheten som hun fortjener.

Det som er problemet er at jeg blir litt skremt av alle de som skriver at de mister følelsene sine, eller blir forelsket i andre.

Hva er det som gjør at dere mister følelsene for den dere er glade i?

Prøv å sette ord på det. Hva forandret seg?

Prøver å skjønne meg litt mer på det motsatte kjønn. Jeg respekterer kvinner masse, og syns mange av dere er fantastiske. Bare synd mange av dere er så vanskelige å skjønne dere på.

[Odine]

Kan godt forstå at du lurer på dette.

Jeg personlig syntest ikke det er noe som spesielt kvinner gjør eller menn. Å miste følelsene er noe alle kan gjøre, men jeg syntest det er måten man håndterer dette på som er avgjørende - at man faktisk innrømmer dette og forlater kjæresten sin - FØR man er utro.

Å miste følelser er ikke noe man velger, men kommer av seg selv..

JEG tror at grunnen til at man mister følelser kan være; seksuell tiltrekking (eller fraværet av det), rutiner, uenigheter, forskjellige ønsker i livet og fremtiden, utroskap, negativitet. osv....

Tror ikke det finnes en fasitt.

[Gjest lise]

Jeg er faktisk iferd med å miste følelsene for min samboer nå...

grunnene til det er mange, han har vært mye borte på jobb siste året, og siste ukene har det vært turbulent.. Han har heller ikke vært flink siste månedene til å legge merke til meg og gi meg oppmerksomhet.

Jeg kjenner mer og mer på at jeg mister følelser og har flere ganger prøvd å snakke med ham om det, senest nå for en halvtime siden.. men det føles som å snakke med en vegg. Får bare tilbake "skjønner ikke hva jeg kan gjøre med det". Så jeg ga opp og sto opp igjen..

Virker som han gir faen, eller bare ikke gidder å innse fakta. For fakta er at jeg er på vei ut av forholdet, sakte men sikkert.

Kan bare snakke for min egen del, men jeg mister følelser når jeg ikke føler meg "sett" lengre, og når kommunikasjonen går i stå..

[blargh]

For min del så var det flere årsaker:

1. Et forhold må pleies, dvs at man gjør ting sammen (ut å spise, kino etc.) og setter av kjærestetid

2. Nærhet, både på kommunikasjon og det seksuelle

3. Vilje til å ta opp problemer når de dukker opp og *gjøre* noe når det er behov for det. Det holder ikke å bare snakke om og forstå et problem, om man ikke gjør noe for å endre situasjonen.

4. Jeg må føle at jeg er verdsatt og tiltrekkende av min partner.

[Gjest Illiya]

Man trenger å føle at man blir sett og tatt hensyn til. En kjæreste som er egoistisk, og som bare tenker på seg selv, er ikke særlig attraktiv. Får man mye i et forhold, vil man også gi like mye tilbake.

Jeg opplever i mitt forhold, at mannen min gir meg mye oppmerksomhet, han tar hensyn til meg uten å gi slipp på egne interesser, han støtter meg, og han er der for meg. Vi bygger hverandre opp, og det skaper fellesskap. Å bare tenke på seg selv, bryter den andre ned, og fører fort til at den andre finner noen som er bedre til det.

[LitaPia]

Signerer Illya`s innlegg.

[Karry]

Husk at innleggene på KG ikke er helt representativt da for hva som opptar oss sånn helt generelt, dette er jo fort et fora hvor man diskuterer vanskelige ting. Ikke alt som fungerer fantastisk.

Men til svaret på spørsmålet ditt:

Jeg trenger at selve kjæresteforholdet tilføres jevnlig påfyll, selv om man har hektiske hverdager med jobb og barn. For meg kjølner følelser hvis det fraværet blir for stort og for lenge. For meg er sex viktig, men det må komme i tillegg til at vi gjør hyggelige ting sammen, viser hverandre oppmerksomhet, anstrenger oss for den andre, planlegger hyggelige ting osv. Hvis hans fokus kun blir på sex og ellers stort sett er opptatt av karrieren sin eller egne hobbyer, så begynner snøballen å rulle for min del.

Så trikset er vel at for min del i allefall, å finne en partner som har tilstrekkelig med sammenfall i valg av interesser. For da velger man naturlig å bruke tiden sammen. Hvis forskjellene er så store at man alltid må anstrenge seg for å møtes eller at alt oppleves som noe man ikke naturlig velger, så sklir det bort etterhvert.

Du kan jo intervjue x ene dine og høre hva de sier....

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en av de som holder på å miste følelser for min kjære.

Det han har gjort er å ignorere det som er viktig for meg. Han gir det som kreves av han og ikke mer.

Vi kan ha flere diskusjoner på hva som skal til for å få et bedre forhold og når det komemr til stykke gjelder de ikke allikevel.

Jeg er ekstremt opptatt av at det som blir sagt og lovet blir overholdt.

Jeg liker også f.eks å lese bøker, male, gå tur, gå på kafe men de siste årene har jeg gjort nærmest ikke annet enn å sitte inne å se sport sammen med han.

For meg er det viktig at mine interesser også kommer frem og blir ivaretatt, men han mener jeg kan gjøre de alene.

Jeg har også prøvd å gjøre fine ting for han og ønsker han kunne reagert på en positiv måte istedet for likegyldighet.

Sex, komplement, næring, spenning, lidenskap osv ga jeg mye av, men når gir jeg nærmest blaffen.

Når du gang på gang gjør ting for å glede kjæresten utenom det som forventes av deg uten å få en dritt tilbake.. ja så dør det for min del

[Gjest Gutt23]

Jeg er faktisk iferd med å miste følelsene for min samboer nå...

grunnene til det er mange, han har vært mye borte på jobb siste året, og siste ukene har det vært turbulent.. Han har heller ikke vært flink siste månedene til å legge merke til meg og gi meg oppmerksomhet.

Jeg kjenner mer og mer på at jeg mister følelser og har flere ganger prøvd å snakke med ham om det, senest nå for en halvtime siden.. men det føles som å snakke med en vegg. Får bare tilbake "skjønner ikke hva jeg kan gjøre med det". Så jeg ga opp og sto opp igjen..

Virker som han gir faen, eller bare ikke gidder å innse fakta. For fakta er at jeg er på vei ut av forholdet, sakte men sikkert.

Kan bare snakke for min egen del, men jeg mister følelser når jeg ikke føler meg "sett" lengre, og når kommunikasjonen går i stå..

Eugh... Attention whore.

Har selv vært sånn. Noen ganger i livet blir alt veldig rutine. Jobber han opp mot noe?

Når jeg får for meg et nytt kortsiktig mål i livet så legger jeg mye arbeid i det. Dama mi begynte å syte som deg "du ser meg ikke lenger, buhu". Etter at hun skjønnte at jeg må legge litt arbeid i mine greier for å oppnå full livskvalitet så senket hun skuldrene.

Noen perioder har man faktisk så mye å gjøre at man må prioritere kjerringa litt mindre. Slutt å vær så egoistisk, og bruk heller litt energi på å finne ut hva typen din driver med?

[Gjest Gjest]

jeg har opplevd å miste alle følelser for min første kjæreste, som resulterte i at jeg gjorde det slutt.

Hovedårsaken var at jeg følte at jeg ble kvelt. Han var følelsesmessing svært intens (det skremte meg til tider), og i tillegg var han egoistisk. Jeg er av typen som gir mye av meg selv i et forhold, mens han skulle ha, ha, ha. Farlig! Dette gjorde at jeg gradvis trakk meg unna, mens han prøvde å holde meg hardere fast. En ond sirkel. Til slutt orket jeg rett og slett ikke tanken på å være nær ham lenger.

(Vi var i tillegg på ulike stadier i livene våre, hadde for ulike interesser og kræsjet fullstendig på områder som politikk og livssyn. Det hjalp ikke på forholdet.)

[Gjest lurerpå]

TS her.

Takk for mange fine svar.

Har vært i to ordentlige forhold, det første var jeg litt ung i, og rotet det til, men det andre syns jeg at jeg ble veldig dårlig behandlet i.

Kjæresten min hadde en X som hun var veldig glad i. Jeg sa at det var helt greit at de møttes, for de hadde vært sammen i mange år.

Etter hvert så ble det litt ekkelt da jeg oppdaget at han sendte henne meldinger hver eneste dag, hvor det sto "God morgen, kjære." og sånne ting.

Jeg sa ifra at jeg syns det var ekkelt, og da låste hun seg helt.

Etter det ble jeg kommandert ut av min egen leilighet hver gang hun skulle ta en telefon med han, og jeg ble bare sittende og vente på at hun skulle ha tid til meg.

Etter hvert fikk jeg ikke lov til å si at jeg elsket henne, og hun begynte å dra ut med veninnene, og aldri sammen med meg, men hun krevde mer eller mindre at jeg skulle hente henne uansett, og kjøre henne hjem.

Hun har vokst opp med noen ekstremt kyniske og klagende foreldre, så hun har blitt den typen selv. Så fant hun seg en annen etter en periode hvor jeg ikke gadd å prøve på noe lenger.

Nå sitter jeg og koser meg med tanken på at hun kommer til å rote det til med han også, og at sånne mennesker som henne, som kun tenker på seg selv, aldri kommer til å finne ordentlig kjærlighet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er redd jeg begynner å miste følelsene for min samboer nå. At jeg i tillegg er gravid gjør det ikke mindre frustrerende akkurat. Mye av grunnen tror jeg er at han ikke viser forståelse for meg når jeg har det vanskelig eller er lei meg. Hvis jeg gråter overser han meg som regel fordi han mener jeg er urimelig og skal si unnskyld, eller blir bare oppgitt over meg. Det er vanskelig å fortelle han om ting jeg føler vi sliter med, fordi han går i forsvarsposisjon med en gang, og legger skylda over på meg. Føler ikke at vi får løst noe fordi han ikke hører på meg, og at vi sitter fast. Jeg blir også avvist av han omtrent hver gang jeg tar initiativ til sex, og han tar svært sjelden initiativ selv. Føler meg uattraktiv og fæl.

Har også tatt han i å lyve om andre damer.. Huff.

[Mir]

Det er ikke alltid man vet hvorfor det skjer. Det er jo ikke lett å alltid svare spesifikt på hvorfor man liker eller misliker en person, men slikt kan jo endre seg.

"Dessverre" er følelser en ting vi ikke kan kontrollere. Jeg har selv vært den som mistet følelser for samboer, og vi hadde da vært sammen i ca 2 år. Han gjorde ikke noe spesielt, det bare ble borte litt etter tid. Kunne ikke helt skille mellom vennskap eller kjærester lenger, noe som gjorde at vi var sammen lenger også. Det å stille spørsmålet: Er vi bare venner eller noe mer ? - Var utrolig vanskelig. Man er jo glad i personen!

Det er nok ikke noe fasit, og ofte har ikke den andre parten gjort noe som helst feil. Man kan være så flott og fantastisk partner man bare vil, men som venner kan jo kjærester også evt vokse fra hverandre, eller kjærligheten går over i dype vennskap.

[kristian82]

Hei alle jenter!

Jeg har sitte og lest igjennom en del tråder her de siste dagene. Virker som om det går mye igjen i at jenter mister følelsene for gutten, eller forelsker seg i en annen.

Jeg har hatt 2 tidligere forhold hvor begge har falt for andre gutter. Tar litt skylden selv siden jeg var veldig dårlig til å pleie forholdene, og meg selv.

Men jeg lærte mye, og ser på meg selv som en ganske bra fyr, er i starten av 20-åra, så har jo god tid på meg enda, og neste jente som jeg treffer skal jeg virkelig gi den oppmerksomheten som hun fortjener.

Det som er problemet er at jeg blir litt skremt av alle de som skriver at de mister følelsene sine, eller blir forelsket i andre.

Hva er det som gjør at dere mister følelsene for den dere er glade i?

Prøv å sette ord på det. Hva forandret seg?

Prøver å skjønne meg litt mer på det motsatte kjønn. Jeg respekterer kvinner masse, og syns mange av dere er fantastiske. Bare synd mange av dere er så vanskelige å skjønne dere på.

Hørt om det å bytte seg oppover?

En god del jenter er mestere på det. Har utallige eksempler fra venner og bekjente, hvor dama etter 1-4 år i forhold, gjør det slutt på dagen eller i løpet av uka, for at hun har fått sjangs på en litt mer status vellykket/utseendemessig kjekkere kar. Mange innleder bare forhold for å ha en å være sammen med, og da må man dessverre forvente at hun bare bruker deg som en "mellompost" til noe virkelig interessant dukker opp.

Finn deg rett type dame!

[Mir]

Det at man mister følelser trenger ikke være i sammenheng med at man har truffet noen andre man heller vil satse på. Det er ikke så svart/hvitt her!

Hva er riktig da ? Å bli med en person man ikke har følelser? leve sitt liv for en partner man ikke føler man skal være sammen med? Det gjør da en ikke til en dårligere person.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er fortsatt sammen med typen min. Vi bor ikke sammen, men jeg er glad for det. Er ikke forelsket lenger. Jeg trodde dette kom til å bli et bra forhold, men jeg innså at jeg tok feil.

Han er i utganspunktet en grei gutt og er veldig hyggelig. Men problemene ligger i at han er alt for glad i sex,ikke det at det er noe problem, for jeg elsker sex selv, men når han tvinger meg til å ha sex med han, ja da går grensa. Han tar ikke nei for et nei veldig ofte og det sårer meg. Jeg har nevnt dette til han og han sier han skal slutte, men kan ikke se han gjør det.

Han sier jeg er vakker og pen. Men han bruker ofte disse ordene for å fåmeg smigret og deretter skal belønninga være sex.

Han er flink til å se alle de feilene jeg gjør, noe jeg selv vet IKKE er feil. Han bare MÅ ha alt gjort på sin måte. Han kommer med beskyldninger om at jeg har hatt sex med andre og lignende. Men dete er ikke santog det VET han. Etterpå beklager han seg og sier det ikke var meninga.

Men som sagt jeg har mistet respekten for ham og forelskelsen forsvant.

Det er mange grunner som kan gjøre at ei jente ikke er forelsket lenger. Noen ganger finnes det grunner andre ganger så er det rett og slett ingen grunn, bare at hun lenger ikke er forelsket.

[kristian82]

Det at man mister følelser trenger ikke være i sammenheng med at man har truffet noen andre man heller vil satse på. Det er ikke så svart/hvitt her!

Hva er riktig da ? Å bli med en person man ikke har følelser? leve sitt liv for en partner man ikke føler man skal være sammen med? Det gjør da en ikke til en dårligere person.

Nei, jeg sier bare at en stor andel damer nok ikke har hatt de rette følelsene fra starten av. Derfor hopper de raskt og lett videre når de treffer en litt mer interessant kandidat. Samme gjelder for menn, selv om jeg har inntrykk av at damer operer litt mer på den måten.

[Gjest lonelyangel]

Hei. Jeg tror mange faktorer spiller inn når en dame blir lei av en mann.

Bla:

1. Gutten tar oss for gitt

2. For lite intim kos og kjærlighet

3. For mye uenigheter

4. For kjedelig partner (usosial)

Alt kan spille inn.

[Marabou]

Hva er det som gjør at dere mister følelsene for den dere er glade i?

Prøv å sette ord på det. Hva forandret seg?

Den var vrien.

For meg har det nok vært mangel på respekt, enten fra min eller kjærestens side.

[Gjest AnonymBruker]

jeg tror ikke du skal analysere dine tidligere forhold, kjærester i ung alder er ofte nokså ulikt fra når man begynner å bli litt eldre(tyve og oppover). da er det nok mer normalt å tenke litt langsiktig fremfor "mr right now".

hva som gjør at jeg mister følelser er jeg litt usikker på, tror det har mye med kjemi å gjøre.

men jeg har opplevd å fortsatt ha følelser, men miste motivasjonen til å fortsette.

grunner til det for meg har vært:

- for lite tid sammen til å bygge opp et solid forhold(vi er begge veldig individualistiske)det betyt at jeg mener tid sammen er viktig, både sammen alene, og sosialt blandt andre.

- for lite sex

- for lite kommunikasjon og sosiale aktiviteter sammen. jeg kan gjerne ha hobbyer alene, men vil gjerne gjøre noe sammen med kjæresten fremfor å sitte foran tv`en hele kvelden eller se på ham sitte foran pc...

tja, det har vært problemer for meg. ellers har jeg vært veldig fornøyd med alt annet, og det er vel grunnen til at jeg ikke har mistet motivasjonen fullstendig, selv om grensen veldig snart er nådd.