Ingen venner...

[Gjest AnonymBruker]

Hei,

Jeg har sosial angst og har ingen venner.Det er noe jeg savner veldig,og har ikke blitt kjent med noen siden ungdomsskolen.De vennene jeg hadde der har jeg enten vokst fra eller bor langt unna.Nå er jeg student og føler at det er veldig vanskelig å bli kjent med folk.

Har prøvd å bli med på ting og da har jeg snakket litt med folk,men jeg greier liksom ikke å åpne meg og vise hvem jeg er så det blir bare upersonlig pjatt fra min side.Jeg skjønner jo at det ikke blir vennskap ut av det.

Jeg er også alltid utrolig nervøs og ukomfortabel,føler liksom at folk ikke vil bli kjent med meg på grunn av det. Vet ikke.Jeg prøver vertfall å være vennlig,men folk skygger banen veldig fort siden jeg er så stille.

Noen ganger blir det også helt blankt inne i hodet mitt og jeg kommer ikke på noe å si så da er det ganger jeg bare lar vær å si noe fordi jeg er redd for at det skal skje.

Jeg unngår nok situasjoner noen ganger fordi jeg er redd,men jeg føler også at jeg prøver og alikevel så overser folk meg som regel.

Får meg til å tenke at det må være noe forferdelig galt med meg..

Jeg vet jo at jeg ikke skal høre på de negative tankene,men det er ikke lett når jeg føler meg såpass alene som jeg gjør.

Har egentlig ingen i livet mitt som jeg kan prate med.Har ett ganske dårlig forhold til familien min så det er ingen hjelp å hente der..

Jeg syns ikke det er noe gøy å gå alene på ting og det å gå på fest eller ut alene er noe av det verste som fins.

Begynte på skole i utlandet dette semesteret og nå har det gått så lang tid at jeg omtrent nesten har gitt opp.

Og før noen foreslår det så går jeg i terapi ja..

Vet ikke hva jeg skal gjøre,føler at det er så utrolig vanskelig selv om jeg også har gjort store fremskritt med angsten dette året.

[Gjest Supermimz]

Hei, jeg har vært i dine sko. Det beste du kan gjøre nå er å jobbe med tankene du har. Husk alltid at folk ønsker deg vel. De ønsker å prate med deg, de ønsker at DU skal ha det bra i deres selskap. Det er det basiske, og deretter fokuserer du på å slappe av. Vis hvem du er slik at folk kjenner seg selv igjen i deg. Det gjør du ved å vise hva du føler,synes,tenker,vet,hvem du er.

La meg si det på en annen måte, hvilken skuespiller er din favoritt skuespiller? Hva er det ved denne skuespilleren som gjør at du føler deg trygg på ham/henne ? Er det fordi du kjenner igjen dine egne tanker og følelser i kroppspråk og ansiktsutrykket til skuespilleren?

Jeg sier ikke at du skal være en skuespiller ,men du kan gjerne overdrive litt for å vise folk hva du føler. Smil, sukk, lek vis hvem du er. Du må åpne deg, men begynn i det små.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår godt åssen du har det! Hadde samme problem før. Spesielt da jeg gikk på vgs. Jeg var å veldig nervøs og ukomfortabel da jeg måtte omgås med folk jeg ikke kjente. Jeg kom i en klasse hvor jeg ikke kjente noen. Jeg var den stille og sjenerte jenta i klassen. Var ikke lett for meg å bli kjent med de andre. Samme problemet fikk jeg da jeg begynte på en ny skole. Var like nervøs og ukomfortabel.Hadde heller ikke så mange venner. Jeg var veldig mye alene. Noen ganger turte jeg ikke å gå ned på butikken en gang.

Jeg begynte å gå til psykolog og det hjalp meg mye. Med tiden fikk jeg bedre selvbilde og klarte å åpne meg mer. Dette skjer ikke med en gang. Det tar tid. Psykolog hjelper sikkert ikke for alle men det hjalp for meg. Jeg er fortsatt litt stille av meg men jeg tørr i hvert fall å snakke med fremmende folk uten å få helt panikk. Jeg er mindre nervøs og klarer å føre en normal samtale med folk.

For at man skal bli vant med å prate med folk må man nesten bare gjøre det. Man må bare hoppe i det noen ganger. Man kommer hvert fall ikke til å bli bedre hvis man bare sitter hjemme hele tiden og er usosial.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg forstår godt åssen du har det! Hadde samme problem før. Spesielt da jeg gikk på vgs. Jeg var å veldig nervøs og ukomfortabel da jeg måtte omgås med folk jeg ikke kjente. Jeg kom i en klasse hvor jeg ikke kjente noen. Jeg var den stille og sjenerte jenta i klassen. Var ikke lett for meg å bli kjent med de andre. Samme problemet fikk jeg da jeg begynte på en ny skole. Var like nervøs og ukomfortabel.Hadde heller ikke så mange venner. Jeg var veldig mye alene. Noen ganger turte jeg ikke å gå ned på butikken en gang.

Jeg begynte å gå til psykolog og det hjalp meg mye. Med tiden fikk jeg bedre selvbilde og klarte å åpne meg mer. Dette skjer ikke med en gang. Det tar tid. Psykolog hjelper sikkert ikke for alle men det hjalp for meg. Jeg er fortsatt litt stille av meg men jeg tørr i hvert fall å snakke med fremmende folk uten å få helt panikk. Jeg er mindre nervøs og klarer å føre en normal samtale med folk.

For at man skal bli vant med å prate med folk må man nesten bare gjøre det. Man må bare hoppe i det noen ganger. Man kommer hvert fall ikke til å bli bedre hvis man bare sitter hjemme hele tiden og er usosial.

For det første,jeg sitter ikke hjemme og er usosial.Sitter ikke og forventer at folk skal komme og banke på døra mi.Jeg unngår kanskje situasjoner noen ganger,men jeg prøver også.

Det er bare vanskelig siden jeg føler meg ensom og at jeg ikke har venner.Derfor er det fristende å gi opp og dessuten stresser jeg kanskje litt tror jeg.

Det er jo ikke bare gjort på en dag..

[Gjest AnonymBruker]

Hei, jeg har vært i dine sko. Det beste du kan gjøre nå er å jobbe med tankene du har. Husk alltid at folk ønsker deg vel. De ønsker å prate med deg, de ønsker at DU skal ha det bra i deres selskap. Det er det basiske, og deretter fokuserer du på å slappe av. Vis hvem du er slik at folk kjenner seg selv igjen i deg. Det gjør du ved å vise hva du føler,synes,tenker,vet,hvem du er.

La meg si det på en annen måte, hvilken skuespiller er din favoritt skuespiller? Hva er det ved denne skuespilleren som gjør at du føler deg trygg på ham/henne ? Er det fordi du kjenner igjen dine egne tanker og følelser i kroppspråk og ansiktsutrykket til skuespilleren?

Jeg sier ikke at du skal være en skuespiller ,men du kan gjerne overdrive litt for å vise folk hva du føler. Smil, sukk, lek vis hvem du er. Du må åpne deg, men begynn i det små.

Takk for svar

Det er et stort problem syns jeg at jeg ikke tør å vise hvem jeg er.Blir nesten som en robot siden jeg ikke viser følelser så kanskje å overdrive er en god ide.Høres litt rart ut skal jeg innrømme