Jeg er forvirra, og sliter noe fryktelig.

[Gjest forvirra vegglus]

Så var det på tide å lufte tankene mine litt. Er ikke noen gjenganger her på KG men har lest mye bra her inne! Så jeg får prøve å se om jeg får noe respons på det jeg går og tenker på.

Jeg er litt "oppi åra" ( nettopp passert 40 ) og har funnet meg ei dame på noenlunde samme alder. Vi har visst om hverandre noen år, men kun på et vennskapelig plan ( gjennom barn/aktiviteter ). Nå har vi endelig funnet hverandre på flere plan Vi har datet og "blitt kjent" med hverandre i noen måneder nå. Så hvorfor skulle jeg slite så fryktelig? Jeg er usikker. Veldig usikker... på om hun er den rette...

Saken er den at vi er ganske forskjellige. Hun liker litt action og moro mens jeg nok er litt roligere. Vi kommuniserer bra og har herlig humor sammen, men når det skal planlegges ting og tang så tar hun lett pusten fra meg. Jeg liker "kvalitetstid" sammen hjemme, noe hun også sier hun liker men jeg føler at hun av og til kunne tenke seg noe annet. Hun er en person som har kontakt med mange folk av begge kjønn, noe som er greit nok for meg ( er ikke så veldig sjalu av meg ).

Når det gjelder sex så er jeg en varsom type - kall det gjerne romantisk Liker å bruke god tid og ha langt forspill. Har på følelsen av at hun ganske ofte kunne tenke seg det litt røffere, men jeg er usikker på NÅR hun vil ha det. Jeg er ikke så veldig macho... Den sex'en vi har er kjempegod, så det vil kanskje gå seg til etterhvert? Hun er ganske verbal og virker veldig erfaren mens jeg kun har hatt 2 tidligere forhold. På en måte så tenner jeg på det men på en annen måte så lurer jeg på hva hun har holdt på med tidligere. Skal jo ikke bety så mye, men en gjør seg jo sine tanker.

Hun er et strålende menneske full av energi. MEN, hun sliter også med en del premenstruelle plager. Det har jeg full forståelse for, og vi har snakket noe om det. Vet bare ikke om jeg takler 1-2 uker pr. måned med veldig variert humør og lite/ingen intimitet. Jeg vil så gjerne gjøre det som er best for henne, men det kan være vanskelig av og til å forstå hennes tankemønster/handliger i disse periodene. De 2 tidligere forholdene jeg har hatt bar ikke preg av det samme ( jentene var mere "stabile" - dere får ha meg unnskyldt for uttrykket ).

Er dette bare "barnslige" tanker/ting av meg? Sikkert noen som sier "Ha - skal det ikke mere til? Skaff deg litt ryggrad!" etc. Sliter allikevel med visse tanker. Jeg er blitt fryktelig glad i henne, men jeg forstår meg ikke alltid på henne... mange vil sikkert også si "Snakk med henne!". Ja, forsåvidt greit, men er redd for å fremstå som en usikker liten mann som må spørre og grave hele tiden.

Beklager hvis dette virket litt rotete og usammenhengende, men det er nå slik jeg har det for øyeblikket. Ja, jeg er "forelska" i henne og ja, jeg synes hun er den flotteste kvinnen i hele verden ( har sagt det til henne da!!! ). Håper bare jeg kan nøste opp i de tankene jeg har...

Synspunkter noen? Andre med lignende erfaringer ( begge kjønn )?

[Havbris]

Ja - du er sikkert litt forvirret av alle tankene dine som hopper i hytt og pine, og du er sikkert en mann som pleier å bekymre deg mye. Men - du er jo forelsket i denne flotteste kvinnen som du vet om, som du skriver.

Du har en rekke spørsmål som alle handler om hvorvidt dere kommer til å passe sammen eller om du er bra nok for henne. Jeg er sikker på at du er mer enn bra nok. Den eneste måten å finne ut av alle spørsmålene på er - å være sammen med henne. Alle forhold er slik - man begynner et sted og så tar forholdet form etterhvert. Det finnes ingen fasit på dette og det er bare dere som kan erfare hvilke kvaliteter som passer sammen, som kræsjer etc.

Om dere har litt ulike behov i senga så er det noe dere naturlig vil kunne snakke om når dere er trygge. Det kan bli spennende!

Jeg synes ikke du skal bekymre deg så mye - forsøk å slappe av, vær den du er og gi dere den tiden som er nødvendig for at forholdet skal få finne feste.

[Gjest forvirra vegglus]

Takk for fint og godt svar! Kjekt at du tok deg tid til det Havbris Ja, jeg bekymrer meg vel litt for mye av og til, men har begynt å jobbe med det ( før jeg traff dama mi faktisk! ). Vil for alt i verden at det skal bli oss to så jeg VET at jeg må slutte å tenke for mye på enkelte ting. Men det er lettere sagt enn gjort...

[I Grosny]

Takk for fint og godt svar! Kjekt at du tok deg tid til det Havbris Ja, jeg bekymrer meg vel litt for mye av og til, men har begynt å jobbe med det ( før jeg traff dama mi faktisk! ). Vil for alt i verden at det skal bli oss to så jeg VET at jeg må slutte å tenke for mye på enkelte ting. Men det er lettere sagt enn gjort...

Jeg synes du framstiller det som om det er litt ubalanse i energinivået deres. Hvis det er sant så kan du jo putte på ett ekstra gir.

Trener du nok? Jeg tror trening er det som skal til for å få det ekstra giret. Minst 1, gjerne 2-3 ganger i uka. Hvis du er på et relativt lavt nivå, og bor i Oslo, så kan du bli med meg og sykle litt. Ta i så fall kontakt på personlig melding.

Ellers så er jeg glad for at Havbris svarte deg. Den dama holder høyt nivå.

Kos dere! Husk at hun liker å være nær akkurat deg, og det er gode grunner til det.

[Havbris]

Takk for fint og godt svar! Kjekt at du tok deg tid til det Havbris Ja, jeg bekymrer meg vel litt for mye av og til, men har begynt å jobbe med det ( før jeg traff dama mi faktisk! ). Vil for alt i verden at det skal bli oss to så jeg VET at jeg må slutte å tenke for mye på enkelte ting. Men det er lettere sagt enn gjort...

Det beste for deg - og det beste for den flotte kvinnen som du er forelsket i, er at dere kan slappe av sammen. At hun kan slappe av med deg og at du ikke tenker så mye på hvis, hvordan, når etc. Hvis hodet ditt blir for fullt av bekymringer for fremtiden så blir det for lite plass til her-og-nå opplevelsene!

[Gjest forvirra vegglus]

Takk igjen begge to ( er enig: Havbris er prima!!! ). Bor i Stavanger, så det hadde blitt en lang sykkeltur I Grosny :) Takk likevel! Jeg trener 3 ganger i uken ( styrke og "spenst" ) så jeg holder meg i noenlunde form.

Jeg skal prøve å slappe av. Tror vi begge slapper av i hverandres selskap. Sant å si så er jeg mest bekymra for den "seksuelle" biten. Om vi er "kompatible" hvis dere skjønner. Føler vel at vi kommer nærmere hverandre på det området også. Problemer her om dagen var vel at vi hadde en "rask" hyrdestund der jeg tok initiativ - hun ville ikke i utgangspunktet, men snudde tvert om og sa hun var blitt kåt. Det gikk nokså raskt, uten oral/langt forspill. Hun beskrev det hele som den beste sex'en vi hadde hatt! Hmm... og jeg som trodde jeg var "verdensmester" på oralsex, som jeg har gitt henne nesten hver eneste gang ( der hun også har orgasme hver gang ). Betyr det at hun ikke syns så mye om det jeg har gjort tidligere? Barnslig av meg igjen å tenke så fryktelig over det igjen ( burde vel være glad at hun sier slikt! ), men er det slik at kvinner kan variere i ønskene/lyst alt etter "setting"? Jeg var mere trygg på meg selv ( og min partner ) i de tidligere forholdene jeg har hatt. Mulig jeg er helt på trynet nå. Ja ja, man lærer så lenge man lever. Skal ikke gjøre noe stort nummer ut av det, og heller ta det som det kommer. Vil bare ikke skuffe henne eller gjøre noen feil

[Havbris]

Nå bekymrer du deg igjen

Jeg tror at de vellykkede kjærlighetsrelasjonene mellom mennesker er fylt av dynamikk, dvs forholdet vil hele tiden befinne seg på en akse mellom spenning/avspenning, repetisjoner og variasjoner, dødtid og tid som er mettet med innhold. Slik sett vil et hvert nytt seksuelt møte være "nytt", og det som skapte tenning i går trenger ikke utløse den samme spenningen neste dag.

Hvis du kan klare å se på alle de seksuelle møtene med kjæresten din som variasjoner langs en slik dynamisk akse, så vil du også se at du er mer enn bra nok med det du tilfører. Selv om hver opplevelse er ulik den andre.

Endret 30. mars 2010 av Havbris