Følelse av at det blir oss til slutt alikevel..

[Gjest meg]

For 1 år siden ble det slutt...vennskapelig..

Jeg ville prøve igjen,ikke han..dt ble krangling fordi jeg maste.Endte med at han sa han ikke gadd å ha noe mer med meg å gjøre.Men jeg følte alikevel vi ikke var ferdig..selv om han sa det.Vi har nå kjempefin kontakt igjen,han vil virkeig være venner..vi har også hatt sex og hengt sammen.HAn sier det ikke blir oss igjen.Men når vi var ute en gang,sa han at han ikke visste.

Ikke misforstå..jeg går ikke rundt og venter på min x..jeg dater andre..men jeg føler at det blir oss til slutt uansett...er jeg helt rar?/har jeg vanskelig for å gi slipp??

Eller kan det være intuisjonen min?

Noen andre som har hatt det sånn og at det viste seg at de hadde rett??

[*appifany*]

For å svare på det du spør om til slutt. Nei. (ikke enda hvertfall, er "bare" 28)

[Gjest meg]

Har aldri hatt det sånn med tidligere kjærester..det er akkurat som jeg bare VET.

Har veldig god intuisjon når det kommer til menneskelige relasjoner...venner/kollegaer etc....

Noen dager blir jeg på en måte rart glad,for jeg tenker "..blir jo oss alikevel"..

håper jeg ikke jeg er på vei til å bli skrullete.

[blargh]

Jeg har også god intuisjon, så jeg vet hva du mener. OG intuisjonen min på hva livet mitt har å bringe har som oftest rett.

Det kan godt hende det stemmer at det blir dere to igjen, men det betyr ikke nødvendigvis at han er den rette for deg.

Har du noen gang spurt deg hva det er du ønsker deg i en mann? Hvilke egenskaper vil du han skal ha? Hvordan ønsker du at et forhold skal fungere? Hvordan ønsker du å bli "courted"? Hvordan vil du vite at du har møtt den rette?

Klarer du å besvare de spørsmålene uten å legge x'n som grunnlag for svarene?

[Gjest meg]

Jeg har også god intuisjon, så jeg vet hva du mener. OG intuisjonen min på hva livet mitt har å bringe har som oftest rett.

Det kan godt hende det stemmer at det blir dere to igjen, men det betyr ikke nødvendigvis at han er den rette for deg.

Har du noen gang spurt deg hva det er du ønsker deg i en mann? Hvilke egenskaper vil du han skal ha? Hvordan ønsker du at et forhold skal fungere? Hvordan ønsker du å bli "courted"? Hvordan vil du vite at du har møtt den rette?

Klarer du å besvare de spørsmålene uten å legge x'n som grunnlag for svarene?

Jeg vet bare at det ble slutt av grunner som ikke hadde med min ex å gjøre,jeg var rastløs..følte jeg ville reise,jobbe med det jeg jobber som i utlandet..++

Det hadde ikke så mye å gjøre med forholdet vårt at det ble slutt..det bare ble sånn..dessuten var han inne i en hektisk jobbeperiode der han reiste mye.

Han innehar alle egenskaper jeg ønsker meg i en mann

han har heller ikke møtt noen nye...

Men intuisjonen min sa jo at vi ikke var helt ferdige da han sa til meg "jeg tror det er best vi kutter kontakt for alltid".Det gjorde vi,helt til vi fikk kontat igjen,fordi han tok kontakt..så det viste seg jo at jeg hadde rett...vi har jo hengt sammen ofte den siste tiden...

[MissStiles]

Nei du er ikke rar. Jeg har hatt det sånn selv. I flere år. Det ble aldri oss. Nå som det har gått noen år, så skjønner jeg godt hvorfor det ikke ble oss.

Jeg har ikke noe råd til deg akkurat men jeg tror egentlig jeg vil si at du ikke burde håpe for mye. Det er min erfaring.

[Cata]

Ja, jeg har hatt den følelsen og hvis jeg kjenner godt etter så ulmer den fremdeles (dessverre). Håper den fortsetter å ta feil, for å si det slik .

[Karry]

Har aldri hatt det sånn med tidligere kjærester..det er akkurat som jeg bare VET.

Har veldig god intuisjon når det kommer til menneskelige relasjoner...venner/kollegaer etc....

Noen dager blir jeg på en måte rart glad,for jeg tenker "..blir jo oss alikevel"..

håper jeg ikke jeg er på vei til å bli skrullete.

Jeg skjønner hva du mener. Jeg hadde det nok litt sånn med min X. Det tok slutt, og selv om jeg ikke savnet han på en måte så ga jeg heller ikke slipp. Jeg hadde en form for ro og tenkte som deg at dette ikke er ferid.

Men det handlet nok mer om at jeg trengte tid til å gi slipp og innrømme og erkjenne for meg selv at dette ikke skulle vare, mer enn at han var den rette. Og den tiden skulle jeg ha tatt meg. Det var jo grunner til at det tok slutt. Vi ble sammen igjen, men det skulle vi ikke gjort. Det røk igjen senere, men da ble kostnaden så mye høyere. Vi gjorde ikke hverandre gode, jeg ga og ga i det forholdet men fikk virkelig ikke tilbake. Men det var nesten min eneste referanseramme for noe som hadde en viss varighet. Jeg var veldig ung (synes 21 er ungt jeg da) visste lite om meg selv og hva som var viktig i et forhold, og hadde ikke truffet noen annen som jeg hadde falt for. Derfor hadde jeg ingen gode referanser ift å vurdere han opp mot andre. Så selv om det ikke fungerte i den forstand at jeg ikke egentlig hadde det bra sammen med han (vi var ikke noe godt VI) så erkjente jeg det ikke helt fordi han tross alt representerte en trygghet og mye som var kjent.

Men det kan selvsagt være at "intuisjonen" min var riktig i den forstand at vi jo ble sammen igjen og at det var noe mer vi skulle tilføre hverandre, men helt seriøst- med det jeg vet i dag så skulle jeg på mange måter vært det foruten. (Og jeg tror ikke det var inutisjon, mer et selvoppfyllende profeti). For allerede ganske tidlig i forholdet så hadde jeg det jo ikke bra. Det var ikke en enkelt grunn til det, men summen av alt gjorde at jeg var nokså ensom i forholdet.

Så mitt råd til deg er å faktisk ikke bry deg så mye om den "intuisjonen" som du kaller det. Det er nok ikke intuisjon, mer at du trenger en avrunding, og mentalt innstille deg på at det faktisk er slutt.Fylle hodet ditt med annet innhold enn tanke på at det kan bli noe av. Jeg ville heller spandert mer tid på å tenke igjennom hvordan du har hatt det i det forholdet, hvordan dere har fungert sammen, og hva du tror er viktig for deg i et forhold. Og når han så tydelig gjentatte ganger sier han ikke vil bli sammen med deg igjen, så tror jeg du skal la være å kaste bort tiden din og rette blikket i andre retninger.

[Gjest meg]

Det er bare så vanskelig å fokusere på at han sier det ikke blir oss,når han ved tre anledninger har sagt at han er usikker,at han ikke vet om det blir oss igjen..og at han ikke synes det er noe gøy om jeg får meg ny kjæreste.

Men mulig jeg kun har god intuisjon når det gjelder mennesker og relasjoner...for jeg kan jo umulig spå hva som skjer i fremtiden.

Får bruke intuisjonen min til å finne meg en annen mann :gjeiper: