Hva sier jeg til min gravide veninne?

[Gjest Mia88]

Veninnen min er 20 år og gravid. Hun er halvveis sammen med en på 30, som jeg ikke kjenner noe særlig til, vet bare han har drevet med litt hasj og slikt. Jeg aner ikke hva jeg skal si til henne. Da hun fortalte meg det virket hun så gla at jeg måtte bare gratulere og være glad for henne. Vi har mistet mye kontakt, og derfor vet jeg ikke hvor mye jeg kan gjøre.

På videregående var vi veldig like personer. Flinke på skolen, store planer og drømmer. Hun ble syk, og måtte ta et friår for å ta opp ett fag før hun kunne flytte og gå skole. Ett friår ble til et nytt. Hun bor hjemme, og har ikke trivdes noe med dette, hun kunne ikke vente til å komme seg bort, både fra den lille byen, og gutten hun liker, men visste hun ikke burde være med. Nå er hun da gravid. Hun er ca. 8 uker på vei, og kan fortsatt se på alternativene til å få dette barnet. Jeg har så lyst å få henne til å tenkte gjennom andre alternativer. Men hvordan si dette til henne? Siden jeg har flyttet har vi ikke noe serlig god kontakt. Jeg føler ikke det er opp til meg å skal overtale henne til å gjøre noe annet. Men jeg tror innerst inne at dette er ikke det hun ønsker med livet sitt. Hun er fortapt i en fyr som ikke er bra for henne i det hele tatt. Og han er ikke bra for barnet. Hvordan kan jeg si dette til henne? Uten at hun blir sur..

[Gjest Syrin_Ulven]

Tror nok ikkje det fins noen måter å si det på uten at ho blir sur.

Eineste du kan gjøre er å be henne tenke nøye igjennom det.

[lillemia]

Hvis hun virkelig gleder seg over at hun er gravid, vil du neppe klare å overtale henne til å ta abort. Det eneste du vil oppnå er at hun sannsynligvis blir skuffa og skyver deg bort.

La henne få vite at du stiller opp for henne uansett hva hun måtte bestemme seg for, og at hun kan stole på deg. Dersom typen er en drittsekk, vil hun før eller senere innse det, men det kan kanskje bli vanskelig for henne å bryte med han (i og med at han er faren til barnet). Og da vil hun trenge din hjelp og støtte til å evt klare det.

[Gjest Alabama]

Synes du bør si det du tenker på. Kanskje hun blir glad for å høre det. Selv om denne typen ikke akkurat høres ut som et bra farsemne, så er vel heller ikke venninna di noe særlig morsemne enda? Lurt å ihvterfall ha fullført videregående før man begynner med barn..

[Gjest Mia88]

Det som skremmer meg mest er at det virker som om hun vil ha barnet fordi det knytter henne til denne mannen, og ikke fordi hun har lyst å bli mamma. Jeg tror jeg skal si noe til henne, for hadde det vært ei god veninne hadde jeg gjort det. Jeg er usikker siden vi har glidd en del fra hverandre, men tror jeg burde si noe. Skal jo også gjøre det klart at jeg er her for henne uansett hva som skjer.

[Gjest Alabama]

Uff, skjønner at det er vanskelig, men høres ikke ut som om graviditeten skjedde under de beste forutsetninger..

[LineGourmet]

Snakk med henne. Vær ærlig og fortell hva du føler og tenker

[Elensire]

jeg syns du skal være litt forsiktig her. Selv om du føler at det er feil for henne, så betyr ikke det at hun syns det. Du kan ikke ta valgene for henne, du kan ikke be henne ta abort hvis ikke hun selv føler det er rett, du kan ikke velge mennene for henne. Det du derimot kan gjøre er å være der for henne, støtte henne og være en god vennine for henne.

spør henne gjerne om hvordan hun ser på situasjonen. spør henne hva slags fremtidsplaner hun har, hvem hun ser for seg at hun deler denne med, og om det er realistisk. Dette er spørsmål som går ann å stille, men å fortelle henne at du ikke syns hun skal beholde barnet syns jeg er å gå langt over en grense.Dette er hennes valg, og kun hennes!!

hvordan hadde du følt deg om en av dine venniner kom til deg og ba deg få barnet du er blitt gravid med, og som du gleder deg til å få, fjernet? tviler sterkt på at du hadde satt pris på å høre noe sånt.

[Gjest AnonymBruker]

Enig med Elensire... Still henne heller spørsmål til ettertanke. Tenk godt gjennom hva du har tenkt å spørre henne og, og hvordan. Hun vil begynne å tenke fremover og kanskje innse at livet ikke vil bli en dans på roser, som hun nå inbiller seg. I slike situasjoner sier ofte menn at de skal "støtte deg uansett hva du velger" men det er langt fra sannheten noen ganger. Hun kan ha lagt mer i en slik uttalelse enn hva denne mannen har gjort.

[Gjest Alabama]

Be henne tenke over hva hun ønsker for barnet sitt.. Det er jo det viktigste. At hun tar dårlige valg for seg selv er en ting, men at hun gjør dette for sitt ufødte barn er noe annet..

[Joe]

Jeg synes du skal være veldig forsiktig med å foreslå abort, å høre noen si noe slikt om et barn man har i magen og kanskje allerede er glad i, kan føles utrolig grusomt når man er gravid...

Men det er flott at du bryr deg om venninnen din, og om faren er en dust kan hun kanskje ha godt av å høre dine synspunkter angående det. Hvis hun gjerne vil ha dette barnet, kan hun kanskje heller trenge tips og hjelp til å ville klare seg på egenhånd.

Abort er vanskelig, så hvis dette ikke er noe hun egentlig vil selv, vil det nok føles fælt at noen foreslår det. Kanskje hun har tenkt på det, og kommet frem til at hun ikke vil, at det ikke er noe hun ville klart å gjennomføre? Og om noen da "overbeviser" henne om at det er det beste, uten at hun -egentlig- føler det slik selv, men syns hun bør, kan hun slite mye med det i ettertid...

Det er jo fortsatt mulig for henne å skape et godt liv for seg og babyen, eventuelt uten faren.

[Gjest AnonymBruker]

Veninnen min er 20 år og gravid. Hun er halvveis sammen med en på 30, som jeg ikke kjenner noe særlig til, vet bare han har drevet med litt hasj og slikt. Jeg aner ikke hva jeg skal si til henne. Da hun fortalte meg det virket hun så gla at jeg måtte bare gratulere og være glad for henne. Vi har mistet mye kontakt, og derfor vet jeg ikke hvor mye jeg kan gjøre.

På videregående var vi veldig like personer. Flinke på skolen, store planer og drømmer. Hun ble syk, og måtte ta et friår for å ta opp ett fag før hun kunne flytte og gå skole. Ett friår ble til et nytt. Hun bor hjemme, og har ikke trivdes noe med dette, hun kunne ikke vente til å komme seg bort, både fra den lille byen, og gutten hun liker, men visste hun ikke burde være med. Nå er hun da gravid. Hun er ca. 8 uker på vei, og kan fortsatt se på alternativene til å få dette barnet. Jeg har så lyst å få henne til å tenkte gjennom andre alternativer. Men hvordan si dette til henne? Siden jeg har flyttet har vi ikke noe serlig god kontakt. Jeg føler ikke det er opp til meg å skal overtale henne til å gjøre noe annet. Men jeg tror innerst inne at dette er ikke det hun ønsker med livet sitt. Hun er fortapt i en fyr som ikke er bra for henne i det hele tatt. Og han er ikke bra for barnet. Hvordan kan jeg si dette til henne? Uten at hun blir sur..

Du er ikke ansvarlig for babyen, hvorfor skal du fortelle henne hva du synest hun skal gjøre med livet sitt?

Kansje vil de skjerpe seg i den nye rollen, hvem vet?