har aldri vært sikkelig forelsket, litt deprimerende!

[Gjest hmm]

Jeg er 29år, men har aldri klart å bli sikkelig forelsket i en kvinne. Jeg har ikke akkurat mye erfaring, men har datet litt her og der og det har aldri skjedd at jeg har blitt sikkelig forelsket.

Jeg finner de fleste mennesker ganske lite interessante egentlig, spesielt mange kvinner. Syntes det er utrolig vanskelig å finne en sikkelig snill, hyggelig og omtenksom kvinne som det klaffer helt med! Men på en annen side så er jeg en veldig åpen(mer en de fleste nordmenn) og ærlig person som liker å snakke med mennesker,men jeg blir derimot veldig raskt skeptisk og mister derfor litt håpet. Føler at man må "jobbe" så utrolig mye for å få mange kvinner interesserte og det gjør dem mindre attraktive for meg.

Mulig det er noe som er galt med meg, men jeg syntes dette "dating spillet" er utrolig vanskelig. Mange kvinner jeg har møtt som jeg kunne tenkt ha å sex med, men så langt går det som regel ikke, siden ting ikke funker sånn mentalt sett.Når jeg leser om folk her som har hatt titals med partnere, så fatter jeg bare ikke åssen de får det til?

Jeg sliter å skape relasjoner med nye mennesker tror jeg og dette er veldig skremmende med tanke på fremtiden. Jeg ønsker jo ikke å leve et ensomt liv uten noe kjærlighet og intim kontakt. Jeg føler jeg begynner å falle inn i en depresjon nå og dette gjør bare vondt verre.

Jeg har til og med begynt å miste interessen ovenfor min beste kompis(kjent han siden barneskolen), etter at han fikk seg dame og har blitt totalt tøfell.Jeg føler at jeg bare mister mer og mer gleden med å leve og at livet består av mere skuffelser en gleder.Det skal jo ikke være slik!! Jeg vet ikke om jeg mangler et eller annet fermon i hjernen som skaper glede eller om dette er en naturlig reaksjon etter flere år med skuffelser, men det er lenge siden jeg har følt meg sikkelig positiv og glad og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få livsgleden tilbake.

Jeg er derimot glad jeg ikke har opplevd harde brudd og kjærlighetssorg, for det tror jeg ikke er noe særlig!? Eneste som holder meg litt opp, er at dette kanskje er "skjebnen" min og at det er meninga at jeg en gang snart i fremtiden skal møte drømme dama og leve et fint liv sammen med henne(tror ikke på religon,bare slik at det er sagt). Jeg vet at jeg innerst inne er et veldig bra menneske som har mye å gi, men det hjelper jo lite når jeg aldri klarer å komme på sikkelig bølgelengde med en kvinne og bli sikkelig forelsket. Jeg må vell bare fortsette å prøve, men jeg syntes det er veldig VANSKELIG.

[Karry]

Antakelig har du ikke helt innsikt i hvordan andre opplever deg. Ikke at det er noe galt, men det kan være noe omkring din atferd som du ikke selv er klar over som gjør dette.

Hvis jeg var deg ville jeg våget å være ærlig og rett og slett spurt dine venner og bekjente om hva de tror, tenker og synes om din fremferd. For du trenger noe tilbakemeldinger fra folk som vil deg vel.

Kanskje har du også bare uflaks og/eller oppsøker jenter på de gale arenaene.