Kjæreste og venninner

[Gjest Lina]

jeg og typen hadde ikke kjent hverandre så lenge da vi ble sammen, og vi hadde ikke møtt hverandres venner. Vi hadde da sett innom hverandres facebook sider og fått et lite intrykk av navn og ansikter men visste ikke hvem som var nære venner, xer osv..

Etter vi flyttet sammen fortalte han meg om en venninne av han,Caroline. De hadde vært gode venner i over 10 år, men i en liten periode, ca 1 mnd, hadde de prøvd å være kjærester. Dette hadde hendt i tiden etter sin forrige x som jeg selvfølgelig visste om, og før han møtte meg. jeg synes dette var litt merkelig, at han ikke så på caroline som sin siste x, det er da vel ikke noen tidsgrense for når man kan kalle det et forhold?

jeg synes værtfall hun er hans x, og det plager meg at han har så mye kontakt med henne. Dette kan jeg selvfølgelig ikke bestemme,og jeg har ALDRI bedt han om å avslutte vennskapet, men han vet veldig godt at det plager meg, men fortsetter som før. Ringer, drar på besøk, mailer...

Det er IKKE det at han har andre jentevenner som sårer meg,(han har mange flere!) men at han har en jente i livet sitt som han har hatt et forhold til,og som så åpenlyst er viktigere for han enn kjæresten, og fortsetter med dette i så stor grad når han vet at det plager meg....han har tilogmed sagt(uoppfordret) at hvis dette blir et for stort problem vil han helt klart velge henne foran meg, og hver gang vi krangler om noe annet,hva som helst; så bringer han opp at hans følelser for meg har blitt svekket og forandret pga dette. Tilogmed sexlysten hans er påvirket!

Dette gjør jo meg enda mer urolig, for det betyr jo at hun er så viktig for han at det ødelegger vårt forhold, og da er hun jo viktigere enn alt annet!

Er det jeg som er sprø som reagerer på dette? Klart man har lov å ha alle de venner man vil, men er det så rart at jeg føler meg truet av henne når hun blir fremvist som så viktig?

Vær snill å ikke kom med desse standard "ja han får lov å være venn med alle og du har ingen rett å blande deg i det-svarene som er så "korrekte", jeg vet godt hvordan vi alle synes at det bør være, men sannheten er at de fleste av oss har innebygget en god posjon sjalusi og usikkerhet som kommer til syne i en eller annen anledning..dette er min..

Og nei, jeg har ikke møtt henne, og jeg grure meg virkelig til det, fordi hun nå representerer alt som er galt i mitt forhold, og kan derfor aldri se for meg at jeg kommer til å like henne uansett hvor hyggelig hun er..jeg vil bare se den viktigste personen i min kjærestes liv, og vite at den plassen aldri blir min..

[Gjest Gjest]

Det kan høres ut som du er i samme dilemma som jeg var i med en jeg datet en god stund. Han (32 år )hadde ikke vært sammen med andre før meg, men hadde en god del yngre jentevenner. Han gjorde det også helt klart for meg at han ikke kom til å kutte ut noen av de. Han spiste bla ute med de en og en noen dager i uka og var gjerne ute på byen med de uten meg. Første gangen jeg var med ut sammen med han ble jeg ganske sjokka da det var både klyping her og der fra hans sin side og dems side. Jeg er litt sjalu jeg da, så der gikk grensen for lengst for meg. Jeg har kompiser selv, men ikke om jeg klår på de! Han valgte forøvrig venninnene etter at jeg så ett bilde av han og en venninne på fest der de kysset bare på "gøy" og jeg reagerte på det. Poenget mitt er at kanskje du skal møte venninnen hans og se om du faktisk liker henne. Og hvis det ikke er noe mellom de tror jeg du fort kan se det og da er jo problemet løst:-)

[Jade]

Jeg skjønner problemet ditt. Men man kan ikke bare avslutte et vennskap som har vart i over 10 år, bare fordi den nye dama blir sjalu (uansett om det er grunn til det eller ikke).

[Gjest AnonymBruker]

hadde aldri klart å være sammen med en slik fyr. kjæresten skal komme først mener nå jeg. spessielt når det er eksen hans så burde han roe ned litt

[Anglofil]

Kjæresten bør komme først, og hvis han ikke forstår det så hadde jeg rett og slett ikke giddet å kaste vekk mer tid på ham. Det betyr dermed ikke at han ikke skal få ha venner, men at han tar litt hensyn (noe som selvsagt gjelder for begge parter).

Personlig hadde jeg ikke giddet å bruke tiden min på en fyr som setter vennene høyere enn kjæresten.

Mvh Yvonne

[miss~Audrey]

jeg og typen hadde ikke kjent hverandre så lenge da vi ble sammen, og vi hadde ikke møtt hverandres venner. Vi hadde da sett innom hverandres facebook sider og fått et lite intrykk av navn og ansikter men visste ikke hvem som var nære venner, xer osv..

Etter vi flyttet sammen fortalte han meg om en venninne av han,Caroline. De hadde vært gode venner i over 10 år, men i en liten periode, ca 1 mnd, hadde de prøvd å være kjærester. Dette hadde hendt i tiden etter sin forrige x som jeg selvfølgelig visste om, og før han møtte meg. jeg synes dette var litt merkelig, at han ikke så på caroline som sin siste x, det er da vel ikke noen tidsgrense for når man kan kalle det et forhold?

jeg synes værtfall hun er hans x, og det plager meg at han har så mye kontakt med henne. Dette kan jeg selvfølgelig ikke bestemme,og jeg har ALDRI bedt han om å avslutte vennskapet, men han vet veldig godt at det plager meg, men fortsetter som før. Ringer, drar på besøk, mailer...

Det er IKKE det at han har andre jentevenner som sårer meg,(han har mange flere!) men at han har en jente i livet sitt som han har hatt et forhold til,og som så åpenlyst er viktigere for han enn kjæresten, og fortsetter med dette i så stor grad når han vet at det plager meg....han har tilogmed sagt(uoppfordret) at hvis dette blir et for stort problem vil han helt klart velge henne foran meg, og hver gang vi krangler om noe annet,hva som helst; så bringer han opp at hans følelser for meg har blitt svekket og forandret pga dette. Tilogmed sexlysten hans er påvirket!

Dette gjør jo meg enda mer urolig, for det betyr jo at hun er så viktig for han at det ødelegger vårt forhold, og da er hun jo viktigere enn alt annet!

Er det jeg som er sprø som reagerer på dette? Klart man har lov å ha alle de venner man vil, men er det så rart at jeg føler meg truet av henne når hun blir fremvist som så viktig?

Vær snill å ikke kom med desse standard "ja han får lov å være venn med alle og du har ingen rett å blande deg i det-svarene som er så "korrekte", jeg vet godt hvordan vi alle synes at det bør være, men sannheten er at de fleste av oss har innebygget en god posjon sjalusi og usikkerhet som kommer til syne i en eller annen anledning..dette er min..

Og nei, jeg har ikke møtt henne, og jeg grure meg virkelig til det, fordi hun nå representerer alt som er galt i mitt forhold, og kan derfor aldri se for meg at jeg kommer til å like henne uansett hvor hyggelig hun er..jeg vil bare se den viktigste personen i min kjærestes liv, og vite at den plassen aldri blir min..

Jeg synes han burde ta hensyn til deg. Når man har en kjæreste kan man ikke holde på på samme måte som når man var single. Man må inngå noen kompromiss når man velger å være i et eksklusivt forhold. Selv om de har vært venner i ti år så er det jo du kvinnen i hans liv? Det er jo deg han bør gjøre alt for og ta hensyn til. Jeg hadde ikke tatt han så seriøst..

[MissStiles]

Kjæresten kommer først. Men jeg ville aldri ofret en venn for en kjæreste. Tror jeg. Jeg har vært borti at den jeg har vært sammen med, har ikke likt at jeg har guttevenner. Ikke alle jeg er like mye sammen med. Men venner er viktige for meg, uansett kjønn. Det gjelder vel også å være ærlig ovenfor kjæresten, hvis man kanskje har hatt en flørt eller noe med en av guttevennene. Sånn at det ikke blir noen sjalusi.

[Gjest Gjest]

Hmmm, Har han ett navn på 4 bokstaver og det begynner på C?

[Gjest Syrin_Ulven]

Kjæresten bør komme først, og hvis han ikke forstår det så hadde jeg rett og slett ikke giddet å kaste vekk mer tid på ham. Det betyr dermed ikke at han ikke skal få ha venner, men at han tar litt hensyn (noe som selvsagt gjelder for begge parter).

Personlig hadde jeg ikke giddet å bruke tiden min på en fyr som setter vennene høyere enn kjæresten.

Mvh Yvonne

Eg er enig med deg, men samtidig så forstår eg det når det er snakk om venner man har hatt i veldig mange år og som man har kjent mye lengre enn man har kjent partneren sin (og da setter disse vennene høyere enn partner).

[Anglofil]

Eg er enig med deg, men samtidig så forstår eg det når det er snakk om venner man har hatt i veldig mange år og som man har kjent mye lengre enn man har kjent partneren sin (og da setter disse vennene høyere enn partner).

Tja, for meg virker dette veldig rart med mindre man ikke er seriøs med sin partner. Om man ser for seg at man skal dele livet med kjæresten sin, så er det merkelig i mine øyne å sette vennene høyere. Dessuten deler man ofte "mer" med kjæresten enn med vennene, man deler en helt annen intimitet og fortrolighet jeg tviler på at man kan dele med vennene. Ergo synes jeg det er rart å sette vennene høyere enn partner.

Uansett, jeg får ikke inntrykk av at ts her ønsker at han skal gi opp sine venninner, og jeg tror ikke dét saken handler om her. Jeg tror det heller handler om at man kanskje ikke kan oppføre seg som man er singel og gå på "dates" med venninnene sine når man har en kjæreste hjemme. Man må kanskje oppføre seg litt annerledes når man har kjæreste, at man tar litt hensyn.

Mvh Yvonne

Endret 28. mars 2010 av Yvonne

[Gjest ts]

Hmmm, Har han ett navn på 4 bokstaver og det begynner på C?

haha, nei. Finnes det flere av samme slagsen altså? *grøss*

[Gjest Bond]

Tja.. vet ikke om det er 'for korrekt', men om de har vært venner for 10 år og det åpenbart ikke fungerte for dem som 'kjærester', da synes jeg at det blir litt for mye å kreve at han skal kutte henne ut fordi du er usikker. Greit nok at kjærester burde komme først, men gamle gode venner er faktisk viktige, uansett kjønn. Å kreve at man skal kutte ut venner pga egen usikkerhet er noe jeg rett og slett ikke hadde akseptert av en partner.

At de 'prøvde en liten periode' som kjærester er noe som var rett og slett en feil. Jeg kan forstå at etter mange år med god vennskap ble det et spørsmål om det kunne være noe mer. Men synes at du burde fokusere på faktumet, at det ikke fungerte i det hele tatt - at 'forholdet' varte rundt en måned (!) sier jo sitt.

Kanskje ikke det du vil høre, og jeg synes det er helt greit at du reagerer (vi kan jo ikke kontrollere våre følelser), men jeg synes at det blir for voldsomt hvis du skal kreve at han må velge.

Det kan heller være lurt å sette fokus på at han har faktisk valgt å ha deg som kjæreste!

Endret 28. mars 2010 av Bond

[Gjest Ts]

Tja.. vet ikke om det er 'for korrekt', men om de har vært venner for 10 år og det åpenbart ikke fungerte for dem som 'kjærester', da synes jeg at det blir litt for mye å kreve at han skal kutte henne ut fordi du er usikker. Greit nok at kjærester burde komme først, men gamle gode venner er faktisk viktige, uansett kjønn. Å kreve at man skal kutte ut venner pga egen usikkerhet er noe jeg rett og slett ikke hadde akseptert av en partner.

At de 'prøvde en liten periode' som kjærester er noe som var rett og slett en feil. Jeg kan forstå at etter mange år med god vennskap ble det et spørsmål om det kunne være noe mer. Men synes at du burde fokusere på faktumet, at det ikke fungerte i det hele tatt - at 'forholdet' varte rundt en måned (!) sier jo sitt.

Kanskje ikke det du vil høre, og jeg synes det er helt greit at du reagerer (vi kan jo ikke kontrollere våre følelser), men jeg synes at det blir for voldsomt hvis du skal kreve at han må velge.

Det kan heller være lurt å sette fokus på at han har faktisk valgt å ha deg som kjæreste!

Jeg regnet med at jeg ville få minst et sånt svar, og prøvde derfor å poengtere at jeg aldri har bedt han avslutte vennskapet med henne. Det er jo følelsene han så tydelig har for henne som er mitt problem , og de vil nok ikke forsvinne av at han avslutter et vennskap utelukkende for å glede meg.

jeg lurer bare på om det er bare jeg som reagerer, og synes at noe skurrer når en annen jente (som han har hatt et forhold til) får spille en så stor rolle i vårt forhold..

[stjernekyss]

Nok en sjalu og usikker jente.. Folk kommer med en fortid. Tåler du det ikke, så la være. Jeg ville aldri funnet meg i at en kjæreste skal dirigere hvem jeg skal være sammen med eller ikke, og selv om du ikke gjør det direkte, gjør du det indirekte.

Og med et ti årig vennskap.. Du kommer til å være den som taper.

Hvorfor gidder du?

Og nei, du kan ikke dirigere og styre hva slags svar du får.

[Gjest Bond]

Jeg regnet med at jeg ville få minst et sånt svar, og prøvde derfor å poengtere at jeg aldri har bedt han avslutte vennskapet med henne. Det er jo følelsene han så tydelig har for henne som er mitt problem , og de vil nok ikke forsvinne av at han avslutter et vennskap utelukkende for å glede meg.

jeg lurer bare på om det er bare jeg som reagerer, og synes at noe skurrer når en annen jente (som han har hatt et forhold til) får spille en så stor rolle i vårt forhold..

Vel - man kan ikke kontrollere følelsene sine, men man kan jobbe med dem.

Slik jeg ser det, har du to muligheter:

* få ham til å avslutte vennskapet (noe jeg ikke synes så mye om)

* lære å leve med det (noe du sannsynligvis burde gjøre)

Så det blir enten dene ene eller den andre. Om man har urimelige tanker hjelper det lite at noen andre føler på den samme måten. Det eneste du kan gjøre er jo å prøve å lære å leve med det.

Og jeg synes du burde bli kjent med henne - synes det er helt naturlig at om man er i et seriøst forhold, da kjenner man hverandres venner. Om hun blir hans 'privat' venn, skaper jo bare flere usikkerheter hos deg. Så jeg synes du burde rett og slett ta det med åpent sinn - han har en gammel god venn som du kanskje også burde bli kjent med. I stedet for å se henne som konkurrent, fordi hun er en dame, burde du kanskje heller fokusere på at du er hans samboer..

Ps - hva mener du med følelsene han har for henne? De vennskapelige? Eller mener du at han er fortsett forelsket i henne? Om dette er tilfelle, er det jo noe helt annet...

Om det er snakk om noe bare vennskapelig, kan jeg godt forstå argumentene hans - om samboeren min hadde hatt problemer med at jeg ringer og besøker vennene mine og laget store problemer av det, hadde jeg også syntest at det hadde vært rimelig irriterende.

Endret 28. mars 2010 av Bond

[Gjest ts]

Nok en sjalu og usikker jente.. Folk kommer med en fortid. Tåler du det ikke, så la være. Jeg ville aldri funnet meg i at en kjæreste skal dirigere hvem jeg skal være sammen med eller ikke, og selv om du ikke gjør det direkte, gjør du det indirekte.

Og med et ti årig vennskap.. Du kommer til å være den som taper.

Hvorfor gidder du?

Og nei, du kan ikke dirigere og styre hva slags svar du får.

ja, folk har en fortid, og jeg har møtt både hans xkjærester og andre venninner, og har det helt ok med det. Problemet er at jeg aldri hørte et ord om denne jenta og deres vennskap før etter at vi var flyttet sammen. jeg ber han ikke velge, det er jeg som må ta et valg, og jeg mener at jeg burde fått mulighet til å ta det valget tidligere, for hvis jeg hadde visst den gangen det jeg vet nå, hadde jeg ikke blitt sammen med han.

Og om de har vært venner i 10 eller 20 år burde det ikke spille noen rolle, går man inn i et forhold til en annen må man da være følelsesmessig "ledig" og åpen til å sette kjæresten og forholdet sitt først og fremst, særlig hvis det er et seriøst forhold som går i retning ekteskap og barn. Man kan da ikke la vennskap til andre dirigere og overkjøre et forhold på den måten, det undergraver jo selve essensen og poenget med et seriøst forhold mener nå jeg...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er bestevenn med min eks. Vi avsluttet forholdet fordi vi fannt ut at vi bare var venner i utgangspunktet egentlig, men holdt sammen fordi vi var redde for å miste hverandre som venner.

Jeg hadde vært nær venn med ham i 5 år før jeg traff min mann, uten at det noen gang i den tiden (etter at vi hadde gjort det slutt) hadde vært en millimeter mer enn bare vennskap mellom oss, men vi hadde sex når vi var sammen. Når jeg da traff min mann fortalte jeg ham klart hvilket vennskapsforhold jeg hadde til eksen min og at om dette ikke var noe han som ny kjæreste kunne lære seg å leve med så var ikke jeg den rette jenta for ham. Jeg var ingenting annet enn venn med denne gutten og jeg ville aldri droppet en jeg hadde hatt et 8 års vennskap til for en ny kjæreste. Om dette gjaldt denne eksen min, andre venner eller venninner... aldri om jeg dropper nære mennesker i livet mitt for nye kjærster. Det betyr ikke at jeg ikke setter kjæresten min først, det betyr bare at jeg har respekt for alt det vennene mine har vært for meg gjennom livet og gir dem ikke opp fordi det kommer en annen person inn i livet mitt. Jeg mener det er mulig å kombinere gamle venner/ekser/flings dersom begge parter er åpne om mulige problemer og begge forsøker å ha et åpent sinn. Jeg gav beskjed om at den personen som forsøkte å begrense meg og avgrense hvem jeg hadde kontakt med var den personen jeg kom til å velge ut av livet mitt. Enten tar min nye kjæreste hele meg, med de venner jeg har, eller så får de meg ikke i det hele tatt. Jeg begrenser meg ikke for noen, jeg tar hensyn og prøver å få ting til å fungere men jeg lar aldri en ny kjæreste begrense hvem jeg er venner med og ikke.

I dag er både jeg, mannen min og eksen min nære venner. Jeg har vært sammen med mannen min i ti år og han er i dag glad for at jeg beholdt kontakten med eksen min fordi han i dag ser hvilke gode kvaliteter denne mannen har som venn. Jeg innser at dette kan være et spesielt tilfelle, men jeg tror også at vennskapet til din kjæreste og denne jenta kan være av samme karakter. De har forsøkt seg som kjærster og det funka ikke i det hele tatt, en måned er jo ingenting. De fant ut at de bare hadde vennskapelige følelser for hverandre og har fortsatt på det vennskapet de hadde.

Jeg mener at dere alle bør forsøke å bli ordentlig kjennt. Kanskje kan han begrense litt kontakten han har med henne nå i starten, feks ved at han er med henne når du er sammen med dem slik at du kan få tid til å stole på dem begge. Dette er i alle fall det jeg gjør når min venn får seg nye kjærester. Jeg innser at det er komplisert og trekker meg litt tilbake for en stund for å gi dem to tid til å bli hverandres førsteprioritet. Etter hvert trapper jeg opp vennskapet med dem begge slik at hun ser at jeg respekterer henne og ikke er en trussel. Kunne det vært mulighet for noe slikt i deres tilfelle også?

Det at han ikke velger vekk venner for deg betyr ikke at hun er viktigere for ham enn det du er, det betyr bare at han forventer at du skal respektere hvem han er venner med og at du skal ønske å ha ham med den bagagen han har. For meg er dette grunnlaget i et forhold og om han ikke klarer det så er han ikke mannen for meg. Jeg setter mannen in først i livet mitt, det har han fått merke de årene vi har vært sammen. Men han har også fått merke at han må stole på meg og la meg bestemme hvem jeg vil ha i livet mitt og ikke.

[Gjest AnonymBruker]

Og om de har vært venner i 10 eller 20 år burde det ikke spille noen rolle, går man inn i et forhold til en annen må man da være følelsesmessig "ledig" og åpen til å sette kjæresten og forholdet sitt først og fremst, særlig hvis det er et seriøst forhold som går i retning ekteskap og barn. Man kan da ikke la vennskap til andre dirigere og overkjøre et forhold på den måten, det undergraver jo selve essensen og poenget med et seriøst forhold mener nå jeg...

Vel da har dere grunnleggende forskjellige holdninger på hva det innebærer å være i et forhold. Det betyr ikke at hverken du eller han har rett, men at dere ser på dette på forskjellige måter. Det er viktig at du faktisk er klar over at det ikke finnes noen fasit på dette og at ditt syn på saken ikke er det eneste korrekte.

Han er følelsesmessig ledig, det er deg han elsker, han setter deg først ved at du er den han kommer hjem til hver dag, du er den han ønsker å tilbringe hver dag sammen med, du er den han ønsker å legge seg sammen med og en eller annen gang få barn sammen med. Han setter deg først på alle plan som innebærer kjæreste og partner. Han har venner utenom. Det at han ikke kutter ut disse for deg er ikke det samme som at han ikke setter deg først.

For ham er selve essensen i et forhold at man respekterer hverandre med den forhistorie og de venner man har, at man ikke forsøker å luke vekk mennesker som betyr mye for en og som har stillt opp for en i ti år. For han er essensen i et forhold at man kan være seg selv og bli elsket for den man er. Dette innebærer også å respektere de mennesker som har vært med på å gjøre denne mannen til nettopp den han er og venner er en viktig komponent her. Dersom dere ikke kan forenes i hva essensen er i et forhold så bør dere heller ikke være sammen, for da kommer ikke dette til å være det eneste problemet dere kommer til å møte på.

[Gjest ts]

*

Ps - hva mener du med følelsene han har for henne? De vennskapelige? Eller mener du at han er fortsett forelsket i henne? Om dette er tilfelle, er det jo noe helt annet...

Om det er snakk om noe bare vennskapelig, kan jeg godt forstå argumentene hans - om samboeren min hadde hatt problemer med at jeg ringer og besøker vennene mine og laget store problemer av det, hadde jeg også syntest at det hadde vært rimelig irriterende.

Vel, for å si det sånn:jeg ser på henne som en x kjæreste uansett hvor lenge de var venner i forveien. Hun er en han har hatt følelser for, hatt sex med, og vært kjæreste med, og det gjør henne til en x kjærste i min bok,og det forandrer seg ikke selv om de klarer å fortsette å være venner etter at forholdet tok slutt. Jeg vet at mange har problemer med at kjæresten deres er for god venn med xen, og hvis han hadde sagt at hun er viktigst og at han alltid vil velge henne først, tror jeg flere enn meg ville reagert på det.. Er det så urimelig av meg å mene at når man går ut av et forhold og inn i et nytt så er den nåværende kjæresten den viktigste..?

[Gjest Bond]

Vel, for å si det sånn:jeg ser på henne som en x kjæreste uansett hvor lenge de var venner i forveien. Hun er en han har hatt følelser for, hatt sex med, og vært kjæreste med, og det gjør henne til en x kjærste i min bok,og det forandrer seg ikke selv om de klarer å fortsette å være venner etter at forholdet tok slutt. Jeg vet at mange har problemer med at kjæresten deres er for god venn med xen, og hvis han hadde sagt at hun er viktigst og at han alltid vil velge henne først, tror jeg flere enn meg ville reagert på det.. Er det så urimelig av meg å mene at når man går ut av et forhold og inn i et nytt så er den nåværende kjæresten den viktigste..?

Er du så sikker at de har hatt så fryktelig mange 'kjærestefølelser'? Kanskje det er noe du rett og slett innbiler deg mer enn det faktisk er tilfelle? De var venner lenge, da begge ble single tenkte de kanskje at de fungerer så bra som venner, hvorfor ikke prøve noe mer, men det fungerte virkelig ikke. Det bare beviser jo at det har aldri vært noe mer enn vennskap der. Om de hadde hatt noen kjærestefølelser, hadde de i hvert fall vært sammen lengre enn en måned!

Og jeg ser absolutt ikke en venn over 10 år som man en gang helt feilaktig prøvde å være kjærester med, som en ex. Hun har vært, og er fortsett, en venn. At du legger sånne tanker i det sier jo mer om de usikre følelsene du har enn vennskapsforholdet de har?

For meg virker det litt som om du leter etter 'bekreftelse' at du har rett og at samboeren din er så fryktelig. Som sagt over - du har to muligheter, og med mindre du blir virkelig ukonstruktiv og krever at han skal dumpe vennene sine pga deg, må du rett og slett gjøre noe med de tankene du har.

Jeg står fortsett ved at jeg synes du burde bli kjent med henne også. Er hun en venn av ham, er det jo bare naturlig at du blir kjent med henne. Kanskje det hjelper litt med usikkerheten din også om du ser at de virkelig ikke sitter og holder hverandre i hender og tenker hvor fint det var (eller hadde vært) å være kjærester

PS - den anonyme brukeren her beskriver veldig fint det jeg føler, men ikke setter like fine ord på

Endret 28. mars 2010 av Bond