Jeg er problemet

[Gjest TS]

Hei kjære kvinneguidere. Jeg skaper en rekke unødvendige problemer i et parforhold med drømmedamen min, og jeg vet ikke hvorfor. Vi er 31 og 28 år og har vært samboere i litt over et år – en tid jeg har innsett at jeg ikke kan være henne foruten. Hvorfor skaper jeg da problemer?

Etter å ha gått inn i meg selv i en tid nå har jeg innsett et og annet. Jeg føler hun er så alt for mye bedre enn meg. Hun er veldig snill, omtenksom, smart, høyt utdannet, morsom, har flotte mellommenneskelige verdier, har flere kunstneriske hobbyegenskaper, er pen og har en flott kropp. Jeg selv føler meg ikke akkurat som et glansbilde for tiden. Hele livet mitt har jeg fått høre at jeg er ganske tiltrekkende, men jeg føler meg som oftest ordinær. Jeg går rundt med en konstant følelse av at jeg trenger å bevise noe for omverdenen og jeg hater følelsen av utilstrekkelighet. Det gjør ikke saken bedre at hun har levd et spennende liv med to ganske spektakulære ekskjærester, på papiret. En idrettsmann og en verdensmann, de er begge veldig attraktiv. Hun har reist mye og bodd tre og et halvt år i Sveits med en av dem.

Jeg nevnte innledningsvis at jeg skaper problemer. Jeg graver dem frem, de er som oftest ikke reelle en gang, jeg skaper diskusjoner om ”oss” og om henne. Og noen ganger føler jeg meg blodig urettferdig behandlet uten at jeg egentlig er det. Jeg tenker tidvis at det hadde vært best å bare komme seg bort, men jeg vil jo ikke bort. Jeg elsker henne og har det utrulig bra når ting er bra. Jeg er veldig sjalu på fortiden hennes, noe jeg for det meste holder for meg selv, og sjalusien spiser meg. I det siste har jeg tenkt at det hadde vært så flott om jeg bare kunne ha visst det jeg vet om henne når vi var tidlig i tyveårene og oppsøkt henne. Ofte tenker jeg idiotiske ting som at hun burde trene mer, jeg trener selv veldig, veldig mye. Det er helt tåpelig, hun er jo allerede mye penere enn meg, hvorfor skulle hun måtte trene om hun ikke vil? Jeg trur kanskje jeg overfører min egen usikkerhet til henne noen ganger.

Vi er forlovet men nå er vi kommet til et stadium der hun er lei av at jeg blir furten over idiotiske ting og oppfører meg urimelig, hun er blitt usikker i forlovelsen. Jeg skjønner henne godt. For alt i verden vil jeg ikke miste henne, men noen ganger klarer jeg ikke la være å tenke at verden er i mot meg og at jeg må tale min sak – som ofte er irrasjonell. Hva kan jeg gjøre for å beherske meg og mine følelser - følelser som vi forøvrig prater en del om? Har noen tilsvarende erfaringer? Vi drar som mange andre på påskeferie neste uke, og jeg er livredd for at jeg skal skape problemer.

Og for alt i livet skjønner jeg ikke hvorfor en slik fantastisk skapning er sammen med meg.

[Gjest M_icka]

Slutt å vær furten over idiotiske ting og oppføre deg urimelig, da vel! Du har jo svaret selv, og vet hvor du feiler.

Det mortsatte av furten: Blid

Motsatt av å henge seg opp i ting: Se mellom fingrene

Motsatt av å oppføre seg urimelig: Være grei og rettferdig.

Slut å klag, bli mer positiv. Ser nesten ut som om du er ute etter noen som synes synd om deg. Det er bare patetisk.

[Gjest TS]

Angående å være patetisk er jeg ikke ute etter medlidenhet. Vi var på byen i går i lag og hadde nok en krangel, omstendighetene gjorde at vi begge var edru til og med - og jeg er bare oppgitt. Det er mulig det ser ut som jeg ønsker at noen skal si "jeg forstår deg", men det hjelper meg egentlig ikke i en slik situasjon, jeg er mer ute etter svar som ditt M_icka. Nå har jeg lest svaret ditt flere ganger og jeg har gått fra vantro til enighet. Det ligger noe i det.

[Gjest AnonymBruker]

For det første burde du glemme hennes fortid. Det har du ikke noe med egentlig, hva som sjedde er ikke viktig nå. Hun er sammen med deg nå fordi hun er glad i deg. Hadde hun heller hatt lyst til å ha noen som er spennende en deg så hadde hun nok for lengst dumpa deg.

Jeg sjønner godt at hun blir irritert fordi du er sur, det ville jeg selv ha blitt. Konsentrer deg, tenk over før du handler. Dropp sjalusien! Du er den du er, og hun liker deg for det! Men om du nå starter en furte klubb så kan det være hun mister respekten for deg, så vær positiv og blid. Unngå idiotiske små diskusjoner om ting som egentlig ikke er viktige.

Gir dere hverandre positive komplimenter? Eller kommer du med negative komentarer til henne? Viss hun er pen så si det til henne når tidspunktet er riktig.

Noen ganger er det lurt og ikke tenke så lang siktig. Tenk på det som er nå, at du har henne og at du har det bra med henne. Og for all del IKKE grav opp fortiden! det er noe av det dummeste du noen gang kan gjøre.

Når dere skal på ferie nå, så prøv å kose deg. Se positivt. Kommer det en negativ tanke eller en usikkerhet som du gjerne vil dele, gjem den bort, fjern den fra hue! La det ligge, det er ferie og hun håper sannsynligvis på en flott ferie. Ikke et gamlepar som krangler for småting hele tiden.

[Gjest TS]

Takk for svar! Jeg er flink til å gi komplimenter, men jeg er også flink til å dele mine usikkerheter. Gode tips i svaret ditt. Jeg skal la være å dele dem for fremtiden, det vet jeg at jeg kan. Det er verre å glemme fortid, men jeg vet bedre enn å grave. Jeg skal også her gjøre et forsøk. I mitt forrige forhold var kjæresten min veldig sjalu, jeg vet hvor vanskelig det er å forholde seg til.

[Gjest M_icka]

Angående å være patetisk er jeg ikke ute etter medlidenhet. Vi var på byen i går i lag og hadde nok en krangel, omstendighetene gjorde at vi begge var edru til og med - og jeg er bare oppgitt. Det er mulig det ser ut som jeg ønsker at noen skal si "jeg forstår deg", men det hjelper meg egentlig ikke i en slik situasjon, jeg er mer ute etter svar som ditt M_icka. Nå har jeg lest svaret ditt flere ganger og jeg har gått fra vantro til enighet. Det ligger noe i det.

Hei. Det er bra. Jeg var kanskje litt hard, men ønsker deg bare det beste og kanskje du trengte et lite spark...

Lykke til!

[Gjest Jente27]

Hei!

Det er bra dere snakker om det. Sunt, faktisk.

Synes ikke du er furten eller urimelig, man kan ikke noe for hva man føler eller tenker. Men du kan ikke endre fortiden, du kan bare styre (til en viss grad) fremtiden.

Når det gjelder usikkerheten din ang fortid og ekser, tenk det på en annen måte. Det er deg hun har valgt, er det ikke? Og dere er forlovet, det er deg hun vil gifte seg med. Det er tydelig at hun ønsker å dele livet sitt med deg. Vi går alle gjennom forskjellige stadier i livet og man kan, for å sette det på spissen, ikke være sjalu på en kjæreste fordi de festet utagerende i russetiden, flere år etter. Det var den gang da. Det betyr ikke at h*n ønsker å feste like utagerende resten av livet og at det ligger et latent ønske om noe "mer" der.

Hun har bodd utenlands, hun har opplevd mye. Men det har nok du også. Kanskje ikke like Se og Hør-verdige opplevelser, men du er like rik på fortid du som henne. Det må være fortvilende for henne også å vite at noe hun ikke kan forandre på, noe i hennes fortid, plager deg så. Hun elsker deg nok og da vil hun jo ditt beste.

Forsøk å tenk "arrogant" på situasjonen. Hun var sammen med spennende ekser og har en spennende fortid men det var ikke nok for henne - det var DU som måtte til.

Ellers tror jeg bare du må jobbe litt med selvtilliten din. Forsøk neste gang det stikker til i sjalusi som truer med å spise deg - å alltid lande på konklusjonen om at hun valgte deg over alt dette, ergo er du bedre for henne enn tidligere livet var. Og ikke la det gå utover henne. Det kan være nok til å stryke hennes usikkerhet.

[Gjest TS]

Jeg liker kvinneguiden, jeg.

Takk for flott svar Jente27, det var oppløftende og konstruktivt. Det er sant som du sier at "det var jeg som måtte til", man blir jo bare mer og mer kresen fra partner til partner. Jeg for min del har lært veldig mye fra mine ekser, og jeg ville aldri blitt i lag med noen som ligner dem igjen. Ikke fordi at det var noe galt med dem, men jeg fikk ikke det jeg trengte. Og uten eksene mine ville jeg nok ikke visst å sette pris på min forlovede.

Og ja, jeg trur hun syns fortiden er fortvilende på grunn av meg. Det er synd, for jeg unner henne egentlig alle spennende minner. Det er bare litt vanskelig å dele entusiasmen når hun forteller.

Jeg har også tenkt at jeg burde få bedre selvtillit, for tross alt er jeg en flott kar, jeg bare vet ikke hvordan ende jeg skal starte i.

[Gjest Gjest]

Høres ut som du graderer mennesker veldig etter hva de har opplevd, oppnådd, status, utseende osv. Er dette virkelig grunner for at du velger en jente, hvor populær og verdensvant hun er? Det virker som du tror du selv blir målt etter disse kriteriene hos kjæresten din iallfall. For meg dreier det seg om andre ting i et forhold; om man snakker godt sammen og slapper av og trives i hverandres nærvær. Kan tenke meg kjæresten din er lei av at du er så statusfiksert, jeg hadde ihertfall blitt det, ettersom jeg har andre verdier.

[Gjest TS]

For å svare på spørsmålet ditt gjest, så nei. Hvis det lå noe konstruktivt i den kommentaren unnslapp det meg. Det må være fint å føle seg hevet over andre.

[Gjest Jente27]

Well, om du har lyst til å gjøre henne sikrere så kan du jo spørre litt.

Uskyldige ting. Om dagligdagse ting og gjøremål når hun bodde i utlandet kanskje. Bare for å få henne til å føle at det er ok at hun har en fortid.

Sånn ellers av det du forteller så virker det som om dere har et godt forhold sammen. Og dersom du vil at hun skal ha historier fra tiden nå sammen med deg - så hva med å lage noen opplevelser? Spørs jo hvor sporty dere er, men rafting e.l trenger man ikke kjøre så langt for (vel i de fleste steder i Norge). Eller surfing, også noe som forgår i Norge!

(Bisetning, har surfet mye ved Jæren i Rogaland og ved Stad i Sogn og Fjordane. Er utrolig kult å surfe midtvinters, er noe man ikke glemmer).

Eller for de mindre sporty. Spar litt penger og ta henne med på en plutselig weekend til London og la henne vandre "High Street" og shoppe litt. Evt til en billigere storby. Praha er overkommelig i hotellpriser, for norske priser får man vanvittig flotte rom/suiter og kan ha det rett så romantisk.

Du trenger jo ikke å være kjempespontat på det helle og bli "desperat" etter å slite henne ut med spennende ting. Ta henne gjerne med på planlegging og finn på noe gøy en gang i blant. Noe som hun trolig vil fortelle om til venner og familie i en tid etterpå. Kanskje det også vil hjelpe selvtilliten din og troen på forholdet deres og samtidig viske ut litt tvilen hun har på forlovelsen?

Er utrolig trist om noe så "banalt" som dårlig selvsikkerhet skal ødelegge et fint forhold om dere er glade i hverandre og trives sammen på alle andre måter - så jeg sier bare masse lykke til.

[Gjest TS]

Nok en gang, tusen takk for kjempegode svar Jente27!

Det var faktisk kjempelurt å spørre henne ut om hverdagslige ting. Problemet er bare at jeg er redd for at svarene blir eksotiske og spennende og at jeg føler at exen er enda bedre enn meg. Men, mulig jeg må bite sjalusien i meg for det større gode, at hun blir trygg på oss og at hun føler seg komfortabel med å dele sine opplevelser - de har jo tross alt bidratt til å forme min kjære.

Jeg har lagt stor vekt på å skape opplevelser med henne, men kunne nok bli bedre på å gjøre hverdagslige ting. Jeg vet at hun setter pris på de hverdagslige tingene. Noen tips til hva man kan gjøre i en norsk by?

[Gjest Jente27]

Tja.. vi bodde sammen 5 år i Oslo.

Konserter dro vi ofte på sammen, og på sommeren pleide vi å lage små pikniker i parkene rundt oss og nyte sola. Tok i blant med hver vår bok og ble liggende og bare nyte livet.

De fleste byer har jo også severdigheter som fastboende sjelden tenker på. Både Bergen og Ålesund har vel akvarier som kan være litt småspennende selv for voksne.

Oslo har jo også sine små rariteter. Tror det jeg husker best var et besøk på reptilparken der jeg fikk *grøss* holde en pytonslange.

Man trenger ikke alltid reise langt, det kan være nok å se seg rundt i eget "nabolag". Anbefaler egentlig å titte litt på turistinfo rundt din egen by, står ofte ting der som man ikke tenker over som fastboende.

Kanskje en liten tur i fjell/utmark sammen med en vinflaske og en vinopptrekker i sekken hadde vært kos? Spesielt på sommer/sensommer, finne et fint sted og se solnedgang og drikke vin sammen (og kanskje et lite nyp i guds frie natur )

Er bare fantasien som stopper egentlig. Og er kjempekos å ha noen å gjøre sånne "store" småting sammen med. Gir dere minner å snakker om og hauger og "Også den gangen vi gikk dit og..".

Jeg og sambo kommer nok neppe til å glemme årets Earth Hour med det første, slo av lys, tv, pc, tente to stearinlys på soverommet og før vi visste ordet av det måtte vi knisende innse at Earth Hour var over for halvannen time siden. Rent nyforelska på hele greia. Er så mangt man kan gjøre sammen.

Kurs kanskje? Vi har tatt kokkekurs og fektekurs sammen. Kokkekurset var litt nyttig og fektekurset var mest for skøy.

Uansett, du har såpass bra fokus på dette og på det at du trives sammen med henne at jeg tror det kommer til å gå kjempebra.

Masse lykke til med fremtidig bryllup, da.

[Spirit]

Dere kan ta et danse kurs sammen?

Eller så er Tromsø en veldig fin by å besøke, særlig på vinteren. Det er masse aktiviteter som du kan gjøre der da. Bare søk litt på nettet så finner du mange bra muligheter.

Kos deg videre og lykke til med bryllup

[Gjest l]

vis henne dette innlegget

[LitaPia]

jeg ville vist henne innlegget ditt her jeg du skriver godt og du kunne vist henne dette og sagt at slik føler og tenker du, men du kommer til å jobbe hardt med å skjerpe deg Jeg vet alt om hvordan det føles å være usikker og ha lav selvtillit når det egentlig ikke finnes en eneste grunn til det andre enn dem man lager selv oppi hodet.

[I Grosny]

Jeg har også tenkt at jeg burde få bedre selvtillit, for tross alt er jeg en flott kar, jeg bare vet ikke hvordan ende jeg skal starte i.

Du vet, og du har startet allerede.

Du driver bevisst og leter etter muligheter til å bli en bedre mann for henne. Det gir resultater. Så jeg forstår veldig godt at hun vil ha DEG.

Det at du er i aktiv positiv utvikling bygger også selvtillitt. Det fører til framgang. Sånn er det bare.

Fortsett det gode arbeidet, og finn på noe hyggelig med dama di i dag. Gled deg over hennes nærvær, nyt det. Snakk mindre og kyss mer. Tenk mindre og nyt henne mer.

Jeg lurer på om du skal skrive dagbok, slik at du får diskutert alt det dumme internt med deg selv, og ikke slippe unødvendig stress på henne.

Jeg kan også kjenne frykt for utilstrekkelighet for min kjære, og se med skepsis på "rivaler". Men jeg velger å lukke øynene, og bare ha det godt med min kjære. Jeg tenker at det eneste som kan holde henne hos meg , er å bygge på den godheten vi har sammen. Bygge den så bra at den holder.