Skolen har sendt bekymringsmelding til barnevernet, hva nå?

[Gjest Raggy]

Mitt eldste barn har hatt så mye fravær at skolen har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Barnet mitt er under utredning hos BUP pga misstanke om adhd så oppfølgingen er godt i gang.

Men som mor må jeg si jeg blir redd for hva som kommer til å skje.. Redd for å bli stemplet som en dårlig omsorgsperson noe jeg mener jeg ikke er.

Er det noen her som har opplevd det samme? Lurer på hva jeg kan forvente. Gode/dårlige erfaringer?

[Gjest *Mim*]

Det finnes sikkert både gode og dårlige erfaringer. Tror det beste du kan gjøre er å prøve å samarbeide, dere vil jo alle det beste for barnet ditt. Forstår at det er lett å gå i forsvarsposisjon, jeg hadde nok vært skremt selv. Lykke til!

[Gjest Raggy]

Det finnes sikkert både gode og dårlige erfaringer. Tror det beste du kan gjøre er å prøve å samarbeide, dere vil jo alle det beste for barnet ditt. Forstår at det er lett å gå i forsvarsposisjon, jeg hadde nok vært skremt selv. Lykke til!

Tusen takk:) Går vel egentlig ikke i forsvarsposisjon og jeg er innstilt på å samarbeide etter beste evne. MEN ordet barnevern og bekymringsmelding har gitt meg et slags sjokk, blir jo redd for hva som kan skje med barna mine... Håper og tror at barnevernet sikkert gjør det rette men har jo også hørt skrekkhistorier ang hvordan folk har opplevd å samarbeide med barnevernet...

[lulle]

Men hvorfor er barnet ditt borte fra skolen? Dersom det er i fobindelse med ADHD utredning, vet vell skolen om dette? Du kan også få BUP til å skrive en bekreftelse. Hvis barnet er borte fra skolen uten at du har en dialog med skolen, skjønner jeg at de er nødt å ta effære.

[Gjest Raggy]

Men hvorfor er barnet ditt borte fra skolen? Dersom det er i fobindelse med ADHD utredning, vet vell skolen om dette? Du kan også få BUP til å skrive en bekreftelse. Hvis barnet er borte fra skolen uten at du har en dialog med skolen, skjønner jeg at de er nødt å ta effære.

Barnet mitt har skulket mye pga dårlig motivasjon da hun har konsentrasjonsproblemer. Jeg har ikke klart å få henne på skolen slik jeg burde desverre så det er klart jeg trenger hjelp. Skolen plikter å sende bekymringsmelding når fraværet blir for høyt. Jeg er i god dialog med skolen og har alltid gitt beskjed når hun ikke vil dra.

Ikke så lett med en gretten tennåring som nekter å komme seg opp om morgenen..

Veit jeg trenger hjelp med henne men alikevel skremmer tanken på at barnevernet meg.

[Gjest Gjest]

Sett deg ned, pust, og be om å få vurdert alternativ undervisning.

Jeg hadde gårdsarbeid en dag i uken hele ungdomsskolen, og det gjorde at jeg klarte holde hodet over vannet til jeg var 16. Jeg er desverre akkurat for gammel til at hjemmeundervisning hadde ikke blitt lovlig ennå, så det ble desverre ikke gjennomført.

[lulle]

Barnet mitt har skulket mye pga dårlig motivasjon da hun har konsentrasjonsproblemer. Jeg har ikke klart å få henne på skolen slik jeg burde desverre så det er klart jeg trenger hjelp. Skolen plikter å sende bekymringsmelding når fraværet blir for høyt. Jeg er i god dialog med skolen og har alltid gitt beskjed når hun ikke vil dra.

Ikke så lett med en gretten tennåring som nekter å komme seg opp om morgenen..

Veit jeg trenger hjelp med henne men alikevel skremmer tanken på at barnevernet meg.

Med fare for å høres ut som en bedreviter... men tror faktisk jeg ville, om så var, båret henne på skolen. Bokstavlig. Håper hun i hverfall ikke får se på tv eller være på data mens hun er hjemme, eller andre ting som forsterker motivasjonen for å bli hjemme. Har selv et barn med ADHD og sterk vilje. Husker at far bar gutten over skuldrene for å få ham avgårde når han ikke ville... men det er oss da....(og han var ikke kommet i tenårene enda)

[Kosteskaft]

Barnevernet kan også hjelpe til med veiledning, støtte, etc. De er ikke til bare for "å ta fra folk unga". De fleste barneverntiltak dreier seg om ulike støtteordninger. (økonomisk,avlastning, barnehageplass, foreldreveiledning)

Lykke til!

[Gjest Raggy]

Med fare for å høres ut som en bedreviter... men tror faktisk jeg ville, om så var, båret henne på skolen. Bokstavlig. Håper hun i hverfall ikke får se på tv eller være på data mens hun er hjemme, eller andre ting som forsterker motivasjonen for å bli hjemme. Har selv et barn med ADHD og sterk vilje. Husker at far bar gutten over skuldrene for å få ham avgårde når han ikke ville... men det er oss da....(og han var ikke kommet i tenårene enda)

Skulle gjerne bært henne til skolen jeg.. har forsøkt å dra henne ut av senga og dytte henne inn på badet men hun gjør så sterk motstand.. Kan ikke bruke fysisk makt på en lang ilter femtenåring, ikke ønsker jeg det heller. Det må være en indre motivasjon som gjør at hun ønsker å møte dagen, er der problemet ligger.

Mye er prøvd, feks så må hun gjøre masse kjedelig husarbeid når hu er hjemme, hun har fått belønning for å være tilstede på skolen osv, men det har alltid endt med at hun blir liggende i senga om morgene å nekte å stå opp...

Tusen takk for innspill dere:) men lurer mest på om noen har egen erfaring med å samarbeide med barnevernet.

[stitch]

Hei dette minner litt om meg selv da jeg var 15år, jeg nektet å gå på skolen, uansett om jeg til og med fikk 50kr for hver dag jeg stilte opp. Er motivasjonen borte er det vanskelig å gjøre noe med.

Og det å bære henne til skolen slik noen forelso, er det dummeste jeg har hørt, det ville gjort vondt værre.

Skolen min tok også kontakt med barnevernet, og det endte veldig bra, mamma var veldig uvillig til å samarbeide med de, og hun var nok ikke et prakteksemplar av en mor, hun drakk my osv, men det endte med at barnevernet plaserte med på en skole for ungdom som sliter med adferdsproblemer, motivajon o.l. nå vet jeg ikke hvor dere bor, og om det finnes slike alternativer der, men kan være lurt å sjekke det ut.

Jeg fikk også en støtte person fra barneværnet som fulgte meg tett opp, og det var en viktig del av opplegget. i dette tilfelle gjorde i hvertfall barneværnet en god jobb.

Selv om både jeg og min mor var svært lite samarbeidsvillige. Og moren min var sikker på at jeg kom til å bli tatt fra henne, og i dette tilfelle hadde de jo faktisk et ganske godt grunnlag, hvis de ønsket å gjøre det.

Jeg tror nok ikke du trenger å være spesiellt bekymret, med mindre du faktisk er en dårlig forelder, noe det ikke virker som i innelgget du skriver ihvertfall

Lykke til, kanskje dette faktisk viser seg å være en bra ting, slik det var for meg og moren min.

[Vera Vinge]

Jeg skjønner at dette virker skremmende, men sånn jeg ser det er det bra at skolen reagerer hvis fraværet er uvanlig høyt. Du sier selv noe om at dere trenger hjelp, og barnevernet er jo der for å hjelpe. Å f.eks. sette i gang en prosess for å fjerne barnet fra hjemmet, skjer jo kun i en brøkdel av alle sakene barnevernet er inne i. Men det er typisk de sistnevnte saker man hører mest om i media og mange steder på nettet. Saken er jo at mange foreldre får god hjelp og veiledning av barnevernet, så det beste er jo om du kan forsøke å se på det som en mulighet for å hjelpe jenta di.

[Gjest navnelapp]

Vi hadde eit liknande problem med eit av våre barn ein periode, og det tok litt tid før vi forsto at i hans sak var det snakk om mobbing. Vi gjorde alt vi kunne for å rydde opp i mobbesaka, men han hadde komt inn i eit mønster der han syntest det var greit å vere heime.

Vi inndro tv og data etter kl. 22:30, og når vi gjekk om dagen kobla vi frå tv og data på ein måte som han ikkje oppdaga. Når han ikkje kunne gjere dei to tinga vart det til slutt så kjedeleg at han vart heime.

Mykje handlar om å kome seg i seng, altså ikkje tv, mobil og spel på rommet. Når han først var vaken og ikkje kunne drive med dataspel og slikt så kunne han like godt vere på skulen.

[Gjest Barnevarbeider]

Je jobber i barnevernet og kan si at vi mottar mange slike saker som du nå beskriver. Saken vil mest sannsynlig gå til undersøkelse som varer inntil 3 mnd deretter vil du mest sannsynlig få tilbu op hjelpetiltak. Samarbeider du med barnevernet tror jeg du vil kunne dra nytte av hjelpen. Vær åpen og ærlig si at du ønsker hjelp. Til tross for at media ofte fremstiller bv svært negativt en intensjonen med barnevernet i Norge å hjelpe barn og foreldre slik at de kan ha et godt nok liv - i sammen. Det er bar i svært spesielle tilfeller barn blir plassert.

Faktisk så er veldig mange, både barn og foreldre, veldig fornøyd med hjelpen de får fra bv.

Lykke til:-)

[ashera]

Signerer Alt Godt - sitter på identisk erfaring!

[Gjest Gjest]

Og det å bære henne til skolen slik noen forelso, er det dummeste jeg har hørt, det ville gjort vondt værre.

Det er jeg helt enig i. Et barn på 3 år kan bæres til barnehagen, men man behandler ikke større barn og tenåringer på den måten.

Jeg vil råde deg til å se på barnevernet som en ressurs og en viktig samarbeidspartner. De kan hjelpe deg og datteren din. De kan gi foreldreveilednig (PMTO) og de kan også komme hjem på morgenen for å hjelpe til med å kartlegge problemet, og gi råd som kan få datteren din tilbake på skolen.

Dere er ikke alene om dette problemet. Det pleier å ordne seg når man får hjelp, men det kan ta litt tid å snu det. I denne perioden er det godt å dele ansvaret med barnevernet.

[Gjest AnonymBruker]

Mange har et naivt forhold til barnevernet, ingen etat i norgeshistorien har begått så mange overgrep og lovbrudd. Søk på nett og du kan finne svært mange overgrep. Når media får tak i saker skjuler BV overgrepene sine bak taushetsplikten.Det er vel verdt å nevne at svært mange i narkomiljøet har bakgrunn fra barnevernets omsorg.Grov offentlig omsorgssvikt som har vært preget av manglende tilsyn,fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Barnevernet skylder stort sett på foreldrene og at de kom inn på et for sent tidspunkt.Det viktigste for deg blir å forhindre at barnevernet gjør skade på barnet ditt.

Ansatte i BV er også kritiske til foreldre og bruker å fremstille foreldre lite flatterende.Jeg råder deg til å kontakte advokat slik at skadelige tiltak unngås.

[Gjest Kevlarsjäl]

Fatt håp!

Det ble sendt bekymringsmelding på meg da jeg var 14.

Pappa viste med seg selv at han var en god forsørger og en flink omsorgsperson.

Så selv om han ble veldig bekymra for "worst case scenario" hadde han hodet kaldt.

Når barnevernet trappa opp på døra mi, snakka jeg med dem selv. Husker lite av det i grunn.

Men de dro igjen, og kom aldri tilbake

Dette trenger ikke være noe skummelt i det hele tatt, om du har ditt på ditt tørre. Og barnevernet kan faktisk være en ressurs også. Kanskje du kan spørre dem om råd når de kommer? Forklar at du takler situasjonen selv, men gjerne vil ha proffesjonelle råd.

[Gjest fisk]

Mange har et naivt forhold til barnevernet, ingen etat i norgeshistorien har begått så mange overgrep og lovbrudd. Søk på nett og du kan finne svært mange overgrep. Når media får tak i saker skjuler BV overgrepene sine bak taushetsplikten.Det er vel verdt å nevne at svært mange i narkomiljøet har bakgrunn fra barnevernets omsorg.Grov offentlig omsorgssvikt som har vært preget av manglende tilsyn,fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Barnevernet skylder stort sett på foreldrene og at de kom inn på et for sent tidspunkt.Det viktigste for deg blir å forhindre at barnevernet gjør skade på barnet ditt.

Ansatte i BV er også kritiske til foreldre og bruker å fremstille foreldre lite flatterende.Jeg råder deg til å kontakte advokat slik at skadelige tiltak unngås.

For et idiotisk innlegg. Her var det ikke mange hjernecelller i omløp...

[Gjest Gjest]

Mange myter om barnevernet, men jeg har opplevd dem uforskyldt selv- så jeg vet hva jeg snakker om.

Noen av dem lager hypoteser rundt sosial arv og vanlige menneskelige erfaringer, de kan trekke falske konlusjoner og prøve å knekke en. Lage problemer av det de kun ser selv- som ikke har rot i virkeligheten.

De som er dyktige gjennomskuer dette, det er der b,la derfor det er satt opp kontrolører av bv.

Mye fordommer mot menneske i samfunnet fører til vanvittige sosiale probemer som en ikke aner rekkevidde av før det går for langt, spesiellt rammet er foreldre som har barn med spesielle behov, der skal man virkelig være sterk.

Lykke til h.i.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke klart å få henne på skolen slik jeg burde desverre

Ikke så lett med en gretten tennåring som nekter å komme seg opp om morgenen..

Veit jeg trenger hjelp med henne men alikevel skremmer tanken på at barnevernet meg.

Vel, du gjør tydeligvis ikke jobben din GODT NOK, så det er klart barnevernet kan hjelpe ungen din. Du gir opp for lett, det er din forbannede jobb å få ungen på skolen om morgenen. Så når jenta ikke vil, så rister du bare likeglad på hodet? DU MÅ SETTE GRENSER! Og det kan du tydeligvis ikke. I slike saker er jeg glad skolen sender bekymringsmelding. Du burde selv ha tatt kontakt med Barnevernet for lenge siden, det er DITT ansvar og delvis din egen feil at situasjonen har blitt som den har blitt.