Føler meg plutselig usikker..

[Gjest AnonymBruker]

Litt fakta først:

Jeg og kjæresten har bodd sammen i et og et halvt år nå.. Vi har jevnt over veldig godt forhold og jeg mener at han er mannen i mitt liv.

Vi planlegger å få barn (selvom jeg godt kan vente noen år til, er bare 24 år).

Vi har begge to blitt veldig knyttet til hverandres familier, og familiene våres har også blitt veldig godt kjent med hverandre. Mine foreldre og hans foreldre har dratt på turer sammen ol.

Så til problemet:

Siste uken har jeg hatt en gnagende følelse i magen og ligget mye våken. Mye av dette kommer sikkert av at han siste halve året har vært borte annenhver uke på jobb, og dette har slitt litt på forholdet..Mye krangling og misforståelser på telefonen..

Inatt kommer han hjem, og jeg gruer meg nesten litt... Har vært kaldt mellom oss siste uken mens han har vært borte.

Jeg føler at jeg klarer meg godt alene, og lengste perioden jeg var singel var knapt et år. Han er mannen i mitt liv, skulle bare ønske at jeg møtte han om noen år, om det går an å si det?

Vet ikke hva jeg vil fram til...men har begynt å planlegge en utvei, har ikke di samme følelsene lengre, men samtidig er jeg så inderlig glad i ham.

tenker å ta påskeferien til hjelp å se om det vekker liv i følelsene, men er redd det går imot brudd...

og det værste er vel at jeg ikke får meg til å snakke med ham om dette.

På en måte ønsker jeg ikke å miste ham, men samtidig vet jeg ikke om jeg klarer/hvordan jeg skal klare å få tilbake følelsene.

Håper dere jenter har noen innspill på dette?

[Gjest AnonymBruker]

Ts her: ville bare legge til at det IKKE er noen ny mann i sikte. Som jeg ser det stortsett er i andre "det går mot brudd"tråder.

[Gjest Gorgonzola]

Du ba om innspill fra jenter men jeg kan ikke dy meg.

Fakta- og problem-delene i innlegget ditt henger rett og slett ikke sammen, du formidler et totalt forvirrende budskap slik jeg leser det. Det er ikke rart det hevdes at kvinner og menn er fra ulike planeter. Jøje meg. Om du legger fram budskapet for kjæresten din på samme måte som her, vær forberedt på å stå ansikt til ansikt med verdens største spørsmålstegn som ikke helt vet hva han skal si eller hvordan han skal reagere, men uro blir det - garantert!

[Gjest AnonymBruker]

ts her. Ja jeg vet det er utrolig forvirrende fremlagt, men er slik det fremtoner seg i hodet mitt også - forvirrende.

Skjønner ikke denne gnagende følelsen om at vi kanskje ville hatt det bedre hver for oss, og at det er for tidlig å bli så seriøs. Spesielt ikke når jeg har funnet en så hærlig,snill mann... :/

[Gjest brutal_mann]

Nei... vurdert å snakke sammen? Helt utrolig hva som kan løses av missforståelser da...

[Gjest -L-]

Syntes ikkje det er forvirrende. Du er veldig glad i mannen din, men du har ikkje de "rette" følelsene for han lengre.

[Gjest -L-]

Dersom du vil kjempe for forholdet ditt burde du snakke med han.

[Pasha]

Tråden er ryddet.

AnonymBruker er ikke en person, når dere trykker på den profilen kommer alle innlegg skrevet av registrerte bruker som har valgt å være anonyme i det akutelle innlegget.

Pasha mod

[Gjest AnonymBruker]

Tråden er ryddet.

AnonymBruker er ikke en person, når dere trykker på den profilen kommer alle innlegg skrevet av registrerte bruker som har valgt å være anonyme i det akutelle innlegget.

Pasha mod

Teknisk spørsmål her.. Er det TS som ikke er en person, eller bare det innlegget du redigerte?

[Havbris]

Du ba om innspill fra jenter men jeg kan ikke dy meg.

Fakta- og problem-delene i innlegget ditt henger rett og slett ikke sammen, du formidler et totalt forvirrende budskap slik jeg leser det. Det er ikke rart det hevdes at kvinner og menn er fra ulike planeter. Jøje meg. Om du legger fram budskapet for kjæresten din på samme måte som her, vær forberedt på å stå ansikt til ansikt med verdens største spørsmålstegn som ikke helt vet hva han skal si eller hvordan han skal reagere, men uro blir det - garantert!

Ja - som Gorgonzola skriver, så er innlegget ditt kaotisk, motsetningsfylt og er vel et uttrykk for et kaos i tankene dine. Jeg tror du trenger å gjøre en ryddejobb i hodet før du legger frem noe som helst for kjæresten din for dette er nok ganske ubegripelig:

Noen kommentarer fra meg:

- Han er mannen i ditt liv og dere planlegger barn. Dette er jo en "diagnose" som burde bygge på forutsetningen om at du elsker ham og vil dele livet med ham.

- Han reiser mye, dere kommuniserer på telefon og det blir misforståelser. Telefonkommunikasjon er "nødkommunikasjon" fordi man ikke har tilgang til non-verbal kommunikasjon og fysisk kontakt. Det blir lett misforståelser og muligheten for fri fantasi er stor

- Du klarer deg fint alene Det er veldig bra men betyr ikke det samme som at du ikke bør være kjæreste med ham

- du er inderlig glad i ham Ja, hva er da problemet?

- Du er redd det går mot brudd Hvorfor det?

- Du vil ikke miste ham Det kan du unngå ved å slutte å tenke at det går mot et brudd.

- Får deg ikke til å snakke med ham Da forstår jeg at selv telefonsamtaler kan bli fulle av misforståelser og rot.

Du må snakke med kjæresten din - det er eneste måten for deg å finne ut av dette. Gjør en ryddejobb i hodet ditt først.

[Pasha]

Teknisk spørsmål her.. Er det TS som ikke er en person, eller bare det innlegget du redigerte?

Ts. Står for trådstarter og vil da ofte være forskjellige personner fra tråd til tråd. Her var det jo en annonymbruker som startet tråden, men det vil ikke si at det er den samme annonymebrukeren som startet en annen tråd.

Mvh pasha mod

[Crow Jane]

Undrer meg på om du har litt panikk fordi kjærlighetslivet ikke ble "helt slik du hadde forestilt deg det."?

Som 31-åring har jeg innfunnet meg med at virkeligheten ikke er som den regisseres i Hollywood og at det bare er forunt et lite knippe mennesker å få sine forventninger innfridd. Kanskje fordi de da ikke er like kritiske og analytiske som jeg er, men lettere nøyd med tilværelsen.

Du må gjerne gi deg selv noen år som singel, men jeg tipper at du kommer til å sitte med det samme forvirringen igjen om 10 år, men da med en annen mann...

Forelskelser går over. Ikke meningen å være kynisk, men jeg har sluttet å lure meg selv og lyve for meg selv. Men det dype vennskapet som oppstår i kjølvannet er jo det man skal basere resten av forholdet på.

Kanskje du skal begynne å se etter hva som ER der, isteden for hva som IKKE ER der?

Sånne "jeg har det egentlig bra, men er ikke helt tilfredsstilt"-tanker kommer nok alltid til å dukke opp. Uansett partner eller epoke i livet...

[Marabou]

Ut fra det du skriver, kan jeg forestille meg at han kanskje ikke aner at det er noe "i gjære", eller engang har lagt merke til at det er en rar stemning mellom dere... Vi jenter er flinke til å se problemer der gutta aner fred og ingen fare

Selvfølgelig kan man være glad i noen men samtidig ikke være helt klar for et forpliktende forhold. Det er mulig du bare er inne i en bølgedal, det kommer i alle forhold før eller senere og flere ganger. Men jeg lurer på om det kanskje er du selv som mer eller mindre ubevisst fremprovoserer disse misforståelsene dere har hatt? Istedet for å komme ham i møte og prøve å fikse det, bruker du heller tid på å gruble og planlegge en vei ut, et alternativt liv til det du har nå, samtidig som du krangler og opprettholder denne kulden mellom dere ved å unngå å snakke med ham om det som plager deg. Det kan tyde på at du er i ferd med å legge opp til at han skal komme deg i forkjøpet slik at du slipper å ta en avgjørelse...

Uansett, tenk deg godt om. Du sier han er mannen i ditt liv. Men hvis han først får den ideen om at du ikke har de rette følelsene, blir det ikke lett for ham å stole på at alt er ok igjen hvis du senere vil ombestemme deg.