Er hun en god venninde..

[Gjest Mia]

Hei!

Jeg har ei venninde jeg har kjent i snart 15 år, siden vi var ungdommer.

Vi har hele veien hatt alt til felles, kjærester og barn som vi fikk tidlig..

Vi har vært skikkelig bestevenninder, støttet hverandre i tykt å tynt, motgang og medgang..Heldige som vi var, så var våre bedre halvdeler gode kompiser så vi har middager/fester og ferier sammen og se tilbake på også.

For et par år siden gikk hennes mann fra henne til fordel for en annen, en brudd hun tok veldig tungt, og jeg støttet henne og var tilgjengelig døgnet rundt i ca et år..

I fjor fikk jeg og min mann problemer og det endte nesten i skillsmisse..en for meg tung periode som min venninde hjalp meg gjennom..

Vi klarte å løse problemene og unngå skillsmisse, og vi pleier nå forholdet ved å være mye sammen hverandre, og litt mindre med venner..noe som det virker som min venninde like svært dårlig, da hun mener han ikke er bra for meg og at jeg får det best uten han..

Hun ga beskjed om at jeg får kontakte henne på sms eller ringe "når jeg får tid", da hun ikke vil ringe eller sende sms til meg for hun tror han blir sur hvis jeg snakker i telefonen med henne..

Jeg synes denne kommentaren ble for dum, så jeg bestemte meg for for å ikke ringe eller sende sms, men hørte ingenting fra henne...så jeg tok en telefon og vi fikk snakket ut litt, men hun holdt fortsatt på at jeg skulle ringe "når jeg fikk tid"

Jeg har bevisst ikke ringt eller sendt sms etter denne samtalen, da jeg ville se om hun respekterte det jeg sa om at dette går begge veier..vi har jo vært venninder i mange mange år, så hvorfor den helomvendingen??

Det skal sies at hun fremdeles er singel, har fått ny omgangskrets og lever et helt annet liv enn jeg...er jeg for kjedlig kanskje?

[Blackpuma]

Jeg tror hun trenger bekreftelse. Enkelt og greit. Ellers så skjønner jeg henne for så vidt, om hun har fått avslag flere ganger. Hun overreagerer nok litt, men som en god venninne bør du være moden nok til å kontakte henne en liten stund fremover. Dersom det ikke forandrer seg, så synes jeg ikke hun er noe god venninne. MEN, jeg opplevde at en venninne trakk seg unna meg, og da tror jeg faktisk jeg stilte samme krav, men etter en stund ga jeg etter og ringte henne. (men riktignok hadde hun en grunn til å være fraværende i perioden hun var det, men hun har alltid hatt problemer med å snakke om følelser, så var et stort steg å si det til meg, og nå som jeg vet, så krever jeg ikke så mye av henne - bare litt off topic )

Men som jeg sa: hun trenger nok bare litt bekreftelse, og er kanskje litt misunnelig på mannen din? Prøv å oppretthold kontakten en stund, men dersom hun fortsetter med samme greia lenge, så ville jeg nok trukket meg litt unna etterhvert jeg også.

[Gjest loveli]

Dette mener jeg er usymptaisk av henne. Men hvis hun er singel og har mye fritid, så merker hun vel veldig godt fraværet ditt. Jeg hadde det likt som deg med en av venninnene mine, alt ble mye bedre da hun fikk seg kjæreste selv, for da var det plutselig hun som ikke kunne møte meg. Nå har ikke venninna mi så mye selvinnsikt, men jeg tror hun også skjønte "greia", så det ble av en eller annen grunn bedre etter det. Dette er nå 3 år siden, og hun blir ikke lenger sur hvis jeg ikke møter henne to ganger i uka, men bare holder meg til å møte henne 1 gang hver 2-3uke.

[Gjest Gjest]

Virker som livene deres har tatt helt ulike vendinger (fra å være ganske like, sikkert), og det kan nok være vanskelig å venne seg til å omgås på en annen måte, når dere nå lever så forskjellige liv.

Hun er singel og trenger nok endel omgang med venninner for å ikke bli ensom. Hun trenger sikkert også å komme seg litt ut. Du derimot, har bestemt deg for deg motsatte; å omgås venner i mindre grad enn før. Om dette er nødvendig for å få deres forhold på rett kjøl igjen, så må du selvsagt tenke på deg selv. Men det er ingen forhold som er verdt å kutte helt kontakten med gode venninner. Dette må du ta deg tid til! Det er sikkert tider da mannen din også må gjøre andre ting, og ingen har godt av å gro helt inn i hverandre. Uansett hvilke problemer dere har hatt, så mener jeg at det å helt slutte å omgås andre mennesker er et for stort offer for ethvert forhold.

Venninnen din har sikkert et behov for å gå på by'n en del, og selv om hun har andre å gjøre dette med, så ønsker hun sikkert å gjøre det med deg også, en gang iblant. En jentekveld på by'n en og annen gang bør du kunne ta, men du kan selvsagt ikke leve helt slik som henne som er singel. Men der kunne du kanskje funnet en løsning slik at mannen din ble med av og til, og kanskje han kunne tatt med en kompis slik at hun ikke ble femte hjulet på vognen? Uten at det nødvendigvis trenger å bety at dere skal koble henne med noen.. Jeg tror dere må finne en løsning midt mellom den dere har nå. Hun føler antagelig at du ikke har tid til henne lenger, og det akkurat nå når hun trenger deg mest. Antagelig er hun litt lei seg og skuffet, og det at hun sier "når du har tid en gang" er et typisk uttrykk når man er litt såret på denne måten.