Kjæresten min var tydeligvis ikke fornøyd med gaven

[Gjest liten]

Noen ganger føler jeg at jeg har verdens beste kjæreste, nå føler jeg han er verdens største drittsekk, og må tro jeg har sagt det til han.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 4 år, han er 32, og jeg er 27. Vi er ikke samboere, bor i ulike byer med 3 timers kjøretur mellom. Jeg studerer i den byen jeg bor i.

Kjæresten min har en veldig god jobb, og tjener ganske mye mer enn det jeg gjør og forsåvidt kommer til å gjøre som ferdig utdannet. Han har alltid hatt god økonomi, og kommer fra en pengesterk familie, han har derfor ett annet og mer avslappet syn på penger enn hva jeg har.

For 3 måneder siden var vi i en butikk å så etter en klokke til meg, der kommenterte han flere ganger en herreklokke som han sa var både tøff, stilig, osv, osv, som han tilogmed nevnte noen dager etterpå at han likte.

Så jeg bestemte meg for at denne skulle han få til bursdagen sin. Jeg har som student ganske stram økonomi, jobber litt deltid på en butikk, men har ikke all verdens å rutte med.

Så jeg tok MANGE ekstravakter, og lange skift, droppet tilogmed forelesninger for at jeg skulle få råd til denne klokken, kosta ca. 3800 kroner, noe som er MYE penger for meg. Tenkte han skulle få noe skikkelig fint igjen, sidan han har gitt meg mange fine gaver som jeg sier er for mye.

Så når jeg sprekkferdig av stolthet gir han gaven, og han åpner den, sier han bare, "åja, tusen takk". Så spør jeg om han ikke ble glad, "joda", sier han før han såvidt gir meg en nuss før telefonen ringer og han tar den...

Dette er ca to uker siden, jeg har spurt om han ikke vil bytte den, om han likevel ikke liker den, men han sier det trenger han ikke, han kan jo ha den som reserveklokke. Når jeg konfronterer han med alle pengene jeg måtte spare og bruke for meg, blåser han bare av meg, og sier at om jeg vil ha igjen pengene kan jeg få det av han, fordi han vil ikke bytte en gave, og dessuten er ikke prisklassen på gaven stor nok til å bytte til den "typen han bruker"

Jeg føler at han ikke prøver eller gidder å forstå at for meg er dette kjempemye penger, og at det akkurat er som om ting blir i orden hvis han gir meg pengene, da er jo poenget med gaven borte. Jeg synes i det minste han kunne vist litt takknemlighet for at jeg i det minste forsøkte, og blir så forbanna når han ikke en gang vil bli med å eventuelt se etter noe annet for den summen han kan tenke seg.

Akkurat som om jeg er ei lita jente, som han liksom må ta imot gaven fra, fordi han ikke skal såre meg, mens han ikke fatter at han sårer meg mer med den nedlatende holdningen!!

Hva gjør man i sånne situasjoner?

[Jinta]

overse det, og neste år gir du han noe mye billigere.(Sokker, en genser og et par boksere fra H&M) Virker som han blir sur uansett hvor dyrt du skulle kjøpe til han.

Utrolig barnslig fyr... trolig ikke opplevd mange nedturer i livet, og han driter tydeligvis i at dette betydde endel for deg. Du har jo måttet jobbe masse ekstra for at du skulle kunne gi han den klokka. Verdisynet hans virker som å være et helt annet enn ditt for å si det sånn...

Endret 25. mars 2010 av Jinta

[Gjest sjokkert gutt]

jeg vet ikke hvor aktuelt det er, men jeg ville dumpet han hvis jeg var deg. For en drittsekk !hadde det vært jeg som hadde fått en slik gave så tror jeg at jeg hadde kysset deg og jeg tror ikke jeg hadde stoppet før du hadde stoppet meg :gjeiper: ...

[Gjest sjokkert gutt]

mulig det var litt overdrevet, men jeg hadde ihvertfall blitt pissed!

[Caramela]

Ai Veldig trist når det var en såpass dyr gave Dessverre er det jo ikke så mye du kan gjøre egentlig, det eneste er enten at du aksepterer det han mener, eller lar være og dropper videre gavekjøp når han skal være så innmari fin på det.

Helt latterlig at han ikke bytta og la ut resten for den prisklassen på klokke han vil gå med. Synes faktisk han opptrer svært respektløst overfor deg. Men ja, som sagt, du kan vel egentlig ikke gjøre så mye, det vil nok bare bli enda dårligere stemning om han f.eks skal "tvinges" til å gå med den.

Gaven jeg kjøpte til kjæresten til jul i fjor aner jeg ikke hvor er. Spurte han, han visste heller ikke. Og det beste av alt, den er faktisk ikke åpnet en gang. For inni selve gaven la jeg et kort som jeg vet han hadde kommentert, men det visste han ingenting om heller. Hehe, så busted! Nå var ikke dette noe jeg hadde spinket og spart til lenge, så selv om jeg synes det er litt respektløst å ikke bry seg i det hele tatt, så gjorde likevel ikke dette noe. Men hadde jeg derimot spart lenge, og trodd jeg hadde gjort et kupp, så hadde jeg blitt veldig, veldig såret om han hadde oppført seg som din. Jeg tror faktisk jeg ikke hadde kjøpt gave til han på en stund.

Men ja, husk at tiden leger alle sår, også dette!

[Gjest idid]

Vanligvis er det omvendt, men du har funnet deg en overfladisk tulling. Løøøøp!

[Gjest Kim]

For en tosk av en kjærste du har!

[Gjest KateW]

Er dette en mann du vil dele livet med?

[Gjest Gjestis]

Først, for en utrolig usjarmerende måte å ta imot en gave på... Dette synes jeg var veldig dårlig gjort mot deg!! Men nå skal jeg ikke fordømme forholdet deres bare på grunn av en episode..

Det jeg hadde gjort er å bytte inn klokka, bestille spa og massasje med champagne til dere begge og ta han med ut på en deilig middag. Da har du iallefall prøvd å gjøre noe hyggelig isteden for at klokka skal ligge å råtne i et skap og aldri bli brukt.

Håper dette er "bra" nok for han da....

Lykke til

[Jade]

Bytt klokken, få en tilgodelapp. Da kan han legge ut resten og kjøpe seg en dyr klokke. Man bruker jo ikke nesten 4000kr på en reserveklokke som blir liggende i skuffen??

Det var sikkert godt ment å ikke bytte den. Han skjønner vel ikke at det sårer deg mer slik han holder på nå :/

Når han nå kjøper seg en ny klokke, så blir den jo litt fra deg også.

[LitaPia]

Har ingen gode råd..men jeg føler med deg skikkelig lusent av ham!

[MsZ]

Serriøst, jeg hadde blitt utrolig skuffet og vanvittig sint!!

Jeg hadde tatt klokka og byttet den til tilgodelapp selv jeg, og så kunne hann fått tilgodelappen, eventuelt penger. Og det hadde serriøst vært siste gang han hadde fått noe dyrt og fint fra meg..

Egentlig når jeg tenker meg om så hadde jeg bytta klokka i en knallfin ny klokke til meg selv, og kjøpt en bilig genser fra H&M til han i steden..

[Ego]

Jeg må si meg enig i forslagene om å bytte inn klokka selv, og beholde pengene!! Kjøp ham noe billig, og bruk resten på deg selv - det har du fortjent.

En mann som ikke klarer å se og sette pris på det du har gjort for faktisk å få råd til denne gaven (for det er jo arbeidet bak som betyr mest), han fortjener deg rett og slett ikke.

Det er vel også lite sannsynlig at han noen gang vil endre seg, og det er jo noe å tenke over..

Ta med deg klokka neste gang du besøker ham!

[Marabou]

Gaven jeg kjøpte til kjæresten til jul i fjor aner jeg ikke hvor er. Spurte han, han visste heller ikke. Og det beste av alt, den er faktisk ikke åpnet en gang.

Gjør det ikke noe?

Hadde det vært min kjæreste burde han vært veldig lei seg for å ha klart å rote bort gaven (enn si latt være å åpne den engang... hvorfor?) - ellers hadde han jammen ikke fått flere gaver. Makan.......

Liten: Synes typen din høres ganske kvalm ut. Mulig han bare er korttenkt men da burde han i alle fall ha skjønt tegninga til nå. Returner klokka og behold pengene, slik det høres ut kommer han ikke til å merke at den er borte uansett... og gjør han det kan du jo la ham få høre hvorfor.

[Gjest Kevlarsjäl]

I stedet for å dumpe han, synes jeg du skal prøve å se det fra hans vinkel:

Du har ikke mye penger, det har han. Han er vant til å skjemme deg bort med ting du selv ikke har råd til.

Han er vant til å være den pengesterke, være den "tradisjonelle mannen".

Kanskje han føler at du har truet hans posisjon, eller brutt ut av det vante mønsteret dere har fulgt.

Kanskje han rett og slett har dårlig samvittighet fordi du brukte så mye penger på ham, når han tydelig har råd til å kjøpe slikt selv.

Menn er rare dyr, og de reagerer ofte med å distansiere seg (gjemme klokka i skuffen) når det er ting de ikke helt forstår.

Eller kanskje han syntes det var kjipt at du tok så mange ekstravakter, at han savna å være med deg, ble bekymra for hva du drev med og ville ha nærhet? Hvis du klarer å heve deg over arrogansen hans, og dere feierer bursdagen hans neste år også, så kan du nok med trygghet gi han en annen form for gave: deg selv. Med fri fra jobb og skole.

[Gjest NewMonkey]

Siden det virker som om han ikke vil ha den, kan ikke du ta klokka selv og bytte den?

Endret 27. mars 2010 av NewMonkey

[loffen]

Ååå, jeg hadde blitt så sinna, skuffet og lei meg. Reserveklokke til nesten 4000? Uff, det må være vanskelig å ha en så fin kjæreste.

Tror jeg hadde tatt tilbake klokka og byttet den i en fin klokke til meg selv.

[finkel]

Huff da! Jeg tror jeg hadde byttet klokka selv jeg, en reserveklokke til 4000 når man har strevd for pengene, er ikke noe jeg ville unnet noen som ikke engang ser strevet bak det.

[kristian82]

Noen ganger føler jeg at jeg har verdens beste kjæreste, nå føler jeg han er verdens største drittsekk, og må tro jeg har sagt det til han.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 4 år, han er 32, og jeg er 27. Vi er ikke samboere, bor i ulike byer med 3 timers kjøretur mellom. Jeg studerer i den byen jeg bor i.

Kjæresten min har en veldig god jobb, og tjener ganske mye mer enn det jeg gjør og forsåvidt kommer til å gjøre som ferdig utdannet. Han har alltid hatt god økonomi, og kommer fra en pengesterk familie, han har derfor ett annet og mer avslappet syn på penger enn hva jeg har.

Hva gjør man i sånne situasjoner?

Noe av det slemmeste jeg noen gang har hørt. :dåne:

Hvorfor i all verden er du sammen med et så jævelig menneske????

[Sasha Sasha]

I stedet for å dumpe han, synes jeg du skal prøve å se det fra hans vinkel:

Du har ikke mye penger, det har han. Han er vant til å skjemme deg bort med ting du selv ikke har råd til.

Han er vant til å være den pengesterke, være den "tradisjonelle mannen".

Kanskje han føler at du har truet hans posisjon, eller brutt ut av det vante mønsteret dere har fulgt.

Kanskje han rett og slett har dårlig samvittighet fordi du brukte så mye penger på ham, når han tydelig har råd til å kjøpe slikt selv.

Menn er rare dyr, og de reagerer ofte med å distansiere seg (gjemme klokka i skuffen) når det er ting de ikke helt forstår.

Eller kanskje han syntes det var kjipt at du tok så mange ekstravakter, at han savna å være med deg, ble bekymra for hva du drev med og ville ha nærhet? Hvis du klarer å heve deg over arrogansen hans, og dere feierer bursdagen hans neste år også, så kan du nok med trygghet gi han en annen form for gave: deg selv. Med fri fra jobb og skole.

Jeg tror også det kan være noe sånt...

Det har vært noen opp gjennom årene som tror at jeg ikke setter pris på gaver, men det er bare fordi jeg ofte synes det er ubehaglig å få noe veldig stort og fint. Og jeg føler meg mer utilpass jo større det jeg får er, om noen har letet i det lange og brede etter gave til meg så er det faktisk ubehaglig for hva skal jeg gi tilbake da...? Så får jeg litt dårlig samvittighet og for det var jo ikke nødvendig.

Han burde selvsagt vist mer taknemlighet ovenfor deg, men kan det tenkes at han syntes det var ubehaglig og følte seg utilpass nettopp fordi han skjønte hvor mye du hadde jobbet for å gi ham denne klokka?