Samboeren min sliter med åha en samboer..

[Gjest TS]

Min kjære og jeg har vært samboere i 5 mnd ca.. Dette er litt uvant for han da han ikke har hatt en ordentlig samboer på 10 år.

Av alle ting ble det faktisk slutt mellom oss, og vi var fra hverandre i 4 dager. Han slet stort med bruddet, og jeg innså hva jeg hadde mistet. Jeg angret på at jeg flyttet ut...

Han ønsker å ha meg som kjæreste, men at jeg skal leie/kjøpe meg en leilighet, så vi kan treffes som "vanlige kjærester" Han ønsker å være nyforelsket hver dag og glede seg til å se meg... Det sier seg jo selv, at man ikke er nyforelsket hver dag i et samboerskap.

Jeg har sovet hos han siste dagene nå, og vi har hatt det veldig bra sammen. Jeg har fortsatt hele flyttelasset i bilen. Og har sovet litt her og der når vi var helt fra hverandre.. Han sier nå at det er godt å ha meg i leiligheten, og at han egentlig ikke vil at jeg skal flytte. Men at vi kan prøve å bo sammen i et par uker, og se hvordan det går, hvis ikke, så må jeg evt flytte og vi bor fra hverandre..

Jeg syns ikke det er den beste løsningen da jeg er lei av å bo i en bag, hvertfall da dette var hjemmet mitt.. Kan jo legge til at leiligheten er rundt 35 kvm og vi blir sittende mye oppå hverandre.. Vi hadde trengt større plass rett og slett.

Vi blir sittende mye inne

[Gjest AnonymBruker]

Spør du om noe spesielt....?

[Gjest Marlo]

Tror nok større plass og en god porsjon tålmodighet trengs ja.

Min samboer var slik også. Han hadde aldri vært sammen med noen lengre enn noen få måneder. Eneste han har bodd sammen med er hun som han har barn med, og det gikk skikkelig dårlig.

Når han flyttet inn til meg så bodde vi kjempetrangt, og han var på nippen til å flytte ut flere ganger. Han syns det var kjempevanskelig hele greia.

Det løste seg med tiden og vi har bodd sammen i 4 år nå, hvorav de siste to årene i en større leilighet hvor han har et eget datarom med alle sine ting og tang.

Jeg ga ham mye rom ved å ha mine ting utenfor hjemmet. Besøkte venner, trente med bikkja på hundeklubben etc, men sånn bortsett fra det gikk det mest i kommunikasjon. Pratet mye om dette, og jeg "ga" han muligheten til å flytte ut når han ville om han ville. Tror det hjalp en del - for ham å vite at friheten var der dersom han ville ha den.

[Gjest TS]

Ble visste brutt her. Fortsetter her: Vi blir sittende mye inne etter arbeidstid da vi er begge slitne og har ikke så mye ork til å dra ut å finne på noe.

Nå har vi det veldig bra sammen, men jeg tør på en måte ikke å bo sammen han i 2 uker for å se hvordan ting blir da jeg føler meg som på "prøvetid" og det hadde vært vondt å flytte fra han nok en gang hvis ting ikke skulle fungere..

Jeg vil på en måte "alt eller ingenting"

Føler at hele forholder blir så degradert... Komme på besøk til han, i mitt gamle hjem, så dra hjem igjen på kvelden.. Blir så rart.. Fra det å bo sammen, være forlovet, prøve å få barn.. Til det å bare være kjærester og møtes 3-4 ganger i uka og sove sammen i helgene og kanskje et par ganger i uka..

Han føler seg litt "innestengt" i et samboerskap.. Han trenger alenetid.. Jeg trenger det jeg også, men jeg planlegger det litt.. At jeg ikke legger noen planer når han er på fotballtrening f.eks.. At jeg da er hjemme for meg selv og pusler litt rundt eller bare daffer foran tv`n.. Jeg prøver å dytte han litt ut på ting, så han får kommet seg ut sammen gutta eller bare gjøre noe rett og slett. Vi finner selvfølgelig på ting sammen vi også, og vi skal muligens på fjellet nå i påsken, noe jeg tror vi ville ha godt av da vi alltid har det knall når vi er der..

Vet ikke hva jeg vil med dette.. Jeg vil bare ha hjemmet mitt og samboeren min tilbake.. Må prøve å få han til å forstå at man er litt mer forpliktet når man er i et samboerskap og er forlovet enn det å være singel eller bare ha en kjæreste.. Jeg orker ikke å flytte ut og inn.. Jeg trenger litt trygghet og stabilitet i livet mitt.. Merker at jeg blir tappet for krefter av dette og det går uttover humøret mitt, jobben min, alt rundt meg egentlig..

[Gjest Mahareth]

Det var en voldsom omveltning i forholdet deres ja. Fra forlovelse og babyplanlegging til å ikke bo sammen engang. Jeg ville følt nøyaktig det samme som deg.

Men hva er hans tanker om fremtiden da? Vil han at dere skal flytte sammen igjen senere? Eller vil han bare "se hva som skjer".

Min oppfatning generelt av menn som ber om å "degradere" forholdet er at de egentlig vil slå opp og ikke vet hvordan de skal gjøre det. Det virker ikke som det er tilfelle her, siden han sier at han vil at dere skal være vanlige kjærester. Men kan du leve med det? Kan du venne deg til tanken og like det?

[Gjest TS]

Det var en voldsom omveltning i forholdet deres ja. Fra forlovelse og babyplanlegging til å ikke bo sammen engang. Jeg ville følt nøyaktig det samme som deg.

Men hva er hans tanker om fremtiden da? Vil han at dere skal flytte sammen igjen senere? Eller vil han bare "se hva som skjer".

Min oppfatning generelt av menn som ber om å "degradere" forholdet er at de egentlig vil slå opp og ikke vet hvordan de skal gjøre det. Det virker ikke som det er tilfelle her, siden han sier at han vil at dere skal være vanlige kjærester. Men kan du leve med det? Kan du venne deg til tanken og like det?

Han ønsker at vi skal flytte sammen igjen etter noen måneder ja... Men hvordan vet han at han klarer å ha en samboer etter å ha vært kjærester noen mnd?

Jeg kan nok ikke leve og like det å være vanlige kjærester etter å ha et samboerskap med han, jeg har sagt at da får vi ta en dag om gangen og se hva som skjer.. Jeg har sagt til han at jeg ikke vet hva som skjer om vi flytter fra hverandre.. Men da sier han bare i mot meg at jeg ikke er glad nok i han, noe som ikke er faktum her. Jeg blir usikker på han når han ikke klarer det å ha samboer, og at han takler motgang dårlig... Vi har hatt liten tid fra hverandre, noe som må endres på...

Men er det urettferdig av meg å gi han et ultimatum? Enten så bor vi sammen eller så skilles vi som venner? Jeg klarer bare ikke tanken engang med å degradere forholdet på denne måten... Noe han ikke forstår.. Jeg mister hjemmet mitt, en del av livet mitt og en samboer. Han bor her fortsatt og eneste han mister er en samboer, men en som han vil ha som kjæreste. For han så er ikke dette en stor omveltning, men for meg så er det det, siden det er jeg som må flytte ut...

[Gjest Mahareth]

Han ønsker at vi skal flytte sammen igjen etter noen måneder ja... Men hvordan vet han at han klarer å ha en samboer etter å ha vært kjærester noen mnd?

Jeg kan nok ikke leve og like det å være vanlige kjærester etter å ha et samboerskap med han, jeg har sagt at da får vi ta en dag om gangen og se hva som skjer.. Jeg har sagt til han at jeg ikke vet hva som skjer om vi flytter fra hverandre.. Men da sier han bare i mot meg at jeg ikke er glad nok i han, noe som ikke er faktum her. Jeg blir usikker på han når han ikke klarer det å ha samboer, og at han takler motgang dårlig... Vi har hatt liten tid fra hverandre, noe som må endres på...

Men er det urettferdig av meg å gi han et ultimatum? Enten så bor vi sammen eller så skilles vi som venner? Jeg klarer bare ikke tanken engang med å degradere forholdet på denne måten... Noe han ikke forstår.. Jeg mister hjemmet mitt, en del av livet mitt og en samboer. Han bor her fortsatt og eneste han mister er en samboer, men en som han vil ha som kjæreste. For han så er ikke dette en stor omveltning, men for meg så er det det, siden det er jeg som må flytte ut...

På en måte har jo han stilt deg et ultimatum nå. Hva skjer dersom du ikke vil flytte og fortsette å være kjærester? Jo, da blir det slutt. Hvis du stiller ultimatumet ditt, nemlig enten samboerskap eller at det blir slutt blir det litt feil. Det er deg det står på, ikke han.

Hadde det vært meg så hadde jeg valgt å avslutte før det viste seg at han ikke ville flytte sammen igjen. Greit nok, kanskje han føler ting har skjedd for fort, men han har vel vært med på at disse tingene skal skje?

Jeg tenker også at om det er dere som er meant to be, så vil dere begge skjønne det nokså fort. Da er det ikke vanskelig å plukke opp tråden igjen. Det er lettere enn å hangle seg gjennom månedsvis med usikkerhet og klesskapet i bager.

[Gjest TS]

På en måte har jo han stilt deg et ultimatum nå. Hva skjer dersom du ikke vil flytte og fortsette å være kjærester? Jo, da blir det slutt. Hvis du stiller ultimatumet ditt, nemlig enten samboerskap eller at det blir slutt blir det litt feil. Det er deg det står på, ikke han.

Hadde det vært meg så hadde jeg valgt å avslutte før det viste seg at han ikke ville flytte sammen igjen. Greit nok, kanskje han føler ting har skjedd for fort, men han har vel vært med på at disse tingene skal skje?

Jeg tenker også at om det er dere som er meant to be, så vil dere begge skjønne det nokså fort. Da er det ikke vanskelig å plukke opp tråden igjen. Det er lettere enn å hangle seg gjennom månedsvis med usikkerhet og klesskapet i bager.

Hadde faktisk ikke tenkt på det på den måten før.. At det var meg det sto på..

Det ble litt mye styr i går og det holdte på å bli helt slutt da vi har problemer i bagasjen til hverandre som vi sliter litt med. Men han sa at han aldri noengang vil ha meg ut av livet sitt og skulle finne en løsning på dette, han måtte gå i seg selv litt bare. Han ønsket at jeg ikke skulle dra fra han i går og vi begge gråt... Han er nok svært usikker av seg pga i det ene øyeblikket så sa han, at nå bor vi sammen og fugerer ikke det, så må vi leie fra hverandre en periode. Så tok det 2 minutter, så sa han at vi burde bo fra hverandre.. Han er litt vanskelig å forholde seg til noen ganger med andre ord.

Men uansett.. Når han var på trening, så skrev jeg en lang melding om hvordan jeg føler ting og hva jeg føler for han. Og skrev at det å bo sammen meg er noe han strevde og kjempet for i 1 år siden når vi var fra hverandre, og nå hadde vi muligheten til å skape de drømmene vi begge har lengtet etter, og at jeg nekter å dra rett og slett, ikke før det er slutt, for jeg bor ikke i en bag lenger.

Han kommer hjem etter noen timer, og er glad for å se meg og begynner å planlegge påskeferien sammen og helgen.. Uten å nevne noe særlig mer.

Så får bare sørge for at samboerskapet blir så bra som mulig egentlig.

Hovedsaken til at vi sliter litt med hverandre er at vi var sammen for 1 år tilbake, og han sliter med at jeg har møtt andre karer når det var slutt, han sliter med å legge en strek over fortiden... Mens jeg må godta at han har mye kontakt med sine ekser som han skaffet seg i mellomtiden. Mye som må jobbes med her med adre ord..

Vi har mulig et rart forhold når jeg tenker meg om. Vi er så forskjellig som det går ann å få blitt, alt rundt oss passer ikke mht oss 2. Eneste som gjør at vi kanskje er sammen er at kjærligheten og følelsene er så sterke, og det å se et liv uten hverandre er uvirkelig... Men det er ikke lett å ha et forhold alltid når det virker som vi er på 2 helt forskjellige planeter

[Gjest Dhanu]

Det at han ikke ønsker en samboer er jo en ærlig sak. Det er noe du må respektere, og ikke bare overse ved å nekte å flytte ut.

Hans tilbud til deg er å være kjærester som ikke bor sammen. Så er det opp til deg å finne ut om du kan godta det. Løsningen er uansett ikke å påtvinge ham en løsning han ikke ønsker.

Så er det ikke gitt at du skal akseptere ultimatumet hans heller. Ditt trekk her er vel rett og slett å si "Nei takk, har du et nytt tilbud?" og se hva han kommer opp med.

Kan du ikke leve med det han ønsker å tilby deg, kan du ikke leve med ham heller. Sånn er det bare.

[Crow Jane]

Hva er årsaken til at det er gitt at DU er den som må bo i bilen? Jeg forsto det slik at dette har vært deres felles-hjem?

Dersom det er viktig for han å bare være kjærester og det ikke passer han å ha samboer akkurat nå, så er det kanskje han som burde ta utfordringen med å finne et nytt hjem? Så blir omveltningen for deg litt lettere i alle fall.

Synes bare han gir deg litt kjipe odds i en kjip innpakning her... bruser litt vel mye med fjæra, liksom.

[Jade]

Siden "leiligheten" er såpass liten, så var det sikkert leiligheten han hadde når de ikke bodde sammen. Ikke noe de fant når de skulle flytte sammen. Da er det da naturlig at han fortsatt bor der når de flytter fra hverandre igjen.

[Crow Jane]

Ja, dersom det var hans bolig i utgangspunktet, så er jeg enig det.

Fant bare ikke svar på det noe sted i tråden...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ga ham mye rom ved å ha mine ting utenfor hjemmet. Besøkte venner, trente med bikkja på hundeklubben etc, men sånn bortsett fra det gikk det mest i kommunikasjon. Pratet mye om dette, og jeg "ga" han muligheten til å flytte ut når han ville om han ville. Tror det hjalp en del - for ham å vite at friheten var der dersom han ville ha den.

Hva slags forhold er dette? Vi er kjærester og samboere, men du kan flytte og forlate meg når du føler for det! Inntil da er jeg her og tilgjengelig for sex.

Kommer du hjem hver dag og lurer på om han har flyttet ut i dag? Og i tillegg må du gjøre mye utenfor hjemmet sånn at han får alene tid i DERES FELLES hjem?

Han kan jo ikke være særlig glad i deg hvis dette er kriteriene i forholder deres...