Katt som "griner" om natten

[Xtra_lilje]

Fikk en nydelig pus i hus for et par uker siden, vi er totalt forelsket Men hun er veldig aktiv om natten og vil gjerne ha selskap og setter seg utenfor døren vår og griner. Vi har fra dag 1 bestemt at vi ikke vil ha henne på soverommet. Vi er litt splittet nå siden hun tydeligvis vil være med oss, bør vi la henne sove med oss, slutter hun å grine da? Eller bør vi holde ut og vente på at hun skal slutte å grine? Hun har hele huset å være i om natten, bør vi avgrense det?

[Tabris]

Hvis det er en kattunge det er snakk om, så er hun jo fortsatt veldig liten. Det er ganske unaturlig for henne å være adskilt fra resten av "familien" en hel natt, og det er nok derfor hun reagerer. Hvis det er mulig, så ville jeg ha åpnet døren.

En annen ting dere kan tenke på er å være med henne ut litt på dagtid. Bli med henne ut og la henne leke og utforske ute en stund før du tar henne med inn igjen. Forhåpentligvis så kan dette være såpass stimulerende, både fysisk og mentalt, at hun blir litt roligere om natten. Det er slett ikke sikkert, men voldsom aktivitet og rastløshet kan jo også være fordi de enda har masse energi igjen som de ikke har fått skikkelig utløp for.

[Gjest Mahareth]

Dette er en kattunge eller en halvvoksen katt? Den er bare selskapssyk Den gir seg etter hvert, når den skjønner at den ikke får være inne hos dere. Vi hadde samme problemet med den ene katten vår, og det hjalp ikke at første par nettene (kattunge, 9 uker) fikk den være inne hos oss.

Om dere slipper inn katten kan jeg love deg at den ikke sover pent ved siden av dere, den kommer til å være like aktiv som ellers. Bare stå på ditt

[Xtra_lilje]

Ja, tenker det samme Vi skal ha henne ute etterhvert, men synes det er litt tidlig enda. Blir det for ille, får hun sove på stuen eller et rom et stykke unna stuen. Eller ørepropper :D Tenker også at om vi har henne på soverommet, er hun ikke der for å sove uansett.. vet ikke om det er tilfeldig, men jo mer sosial hun har vært med oss om kvelden, jo mer grining blir det? Vi får holde ut, hun er jo så superskjønn! Regelen om soverommet er det samboeren min som har satt, han sover utrolig lett og syns ikke det er fristende å bli vekket av leken pus

[Gjest Psiv]

Har opplevd det samme med en katt vi hadde.

Det hjalp å legge en brukt genser inn på rommet der han holdt til om natten.

Tror han syntes det ble litt tryggere da

[Britt Banditt]

Er det en kattunge? Det går nok over etterhvert Blir det for ille så ha henne på et rom (med kattedo, mat og alt såklart )

Husk at hvis det er en kattunge så bør den være inne til den er minst seks måneder, i og med at retningssansen ikke er helt utviklet før det (og noen mener det er senere også). Mange som har mistet kattungen sin fordi de har sluppet den ut for tidlig.

[Tabris]

Jeg er uenig. Jeg mener kattungen bør få komme ut tidligere. Pga dette med retningssansen så er bare eier med den ut tidligere. Det å ha den inne til den er over halvåret er egentlig mer for eiers bekvemhet eller enkelhet enn for hva som er best for katten.

[Britt Banditt]

Hvis eier er med ut og passer på så er det jo greit, men tenkte mer på å slippe den ut på egenhånd.

[Snart Frue]

Den er nok selskapsyk, kjeder seg og kanskje litt redd når dere er adskilt om natten?

Katten vår hadde vi i sengen fra dag 1 (han var vel 16 uker da vi fikk han). Klart han var litt ivrig etter tær som rørte seg under dyna av og til, men stort sett lå han og sov. Vi apsset på å leke med han (i senga med tråder, laserlys osv) til han ble utslitt og sovnet. Da gikk det som regel helt fint. Nå veksler han mellom å sove i senga og sove andre steder i huset.

[Xtra_lilje]

Hun har sluttet å grine nå og lært at hun får komme inn når vi våkner i 7 tiden, da står hun klar utenfor døren Jeg ville gjerne hatt henne på soverommet men der setter min samboer foten ned; han vil ha soverommet for oss

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har selv hatt flere kattunger i løpet av oppveksten (men dette har vært egenavl på egen voksen katt), og har aldri hatt noe problem med at kattungen skriker om natten. Kattene våre har alltid sovet i fotenden av sengen min, og de har sovet gjennom hele natten ofte. Fra de var veldig små har de fått masse stimuli - både inne i huset og ute (da med oppsyn mens de enda var helt små)

Jeg var alltid veldig "flink" å leke med kattungen, det falt jo også naturlig for meg som barn å ønske å leke mye og dermed var det ikke noe problem, men jeg fortsatte også etter barndommen. Kattene var helt rolige om natten som oftest, og aldri noe nattjamring.

Det er egentlig ganske viktig å fortsette å stimulere katten med leking lenge, ellers får du katter som er mer nattaktive enn nødvendig. Jeg har en katt på 17 år nå, som var veldig aktiv og lekende inntil jeg flyttet hjemmefra for tre år siden (dvs hun var veldig leksom til hun var 14 år) men så dabbet det av da jeg dro og sluttet å leke med henne hver dag. Hun la på seg, ble lat og sur og veldig stiv, og om natten drev hun med fantestreker som aldri før. Selvsagt er det fysiske forfallet en naturlig del av aldringen, men jeg har jo sett betraktelig yngre katter bli slik fort i mangel på stimulering fra eieren. Når jeg er på besøk og leker med henne igjen ligger hun stort sett på rommet mitt i en stol hele natten. Hun trenger ikke så mye stimuli lenger, så noen økter med å jakte etter en snor med noe godt på eller en hårstrikk som skytes hit og dit i ti minutter er ofte nok (sammen med et par timers luftetur ute).

Det kjekkeste katten min vet er når jeg eller mamma blir med henne ut og vi tar en tur i "skogen" ved siden av huset. Da skal hun vise seg frem for oss og klatrer i trær og lekejakter på fugler og løv som blåser.

Vær aktiv med kattungen din nå og når katten blir eldre. Da får katten det godt, og dere får nattero.

[Xtra_lilje]

Hun er ikke kattunge, hun er vel året gammel, og der hun kommer fra hadde hun selskap i 2 andre katter. vi leker med henne på kveldstid ja, men min teori om jamringen de første nettene er at hun søkte de andre fra flokken sin og var litt utrygg.

[Gjest]

Er enig i den siste kommentaren din Xtra_lilje. Det samme gjaldt for katten min da jeg tok henne med når jeg flyttet, men idag stortrives hun. Bortskjemt som hun er, får hun lov å være inne om nettene og ute bare noen timer før jeg legger meg. Hun har leker, kattedo, mat&vann liggende framme, så hun stortrives. Hver morgen venter hun utenfor soveromsdøra mi og hilser pent og fornøyd. :rødme:

[Spirit]

Er det en kattunge? Det går nok over etterhvert Blir det for ille så ha henne på et rom (med kattedo, mat og alt såklart )

Husk at hvis det er en kattunge så bør den være inne til den er minst seks måneder, i og med at retningssansen ikke er helt utviklet før det (og noen mener det er senere også). Mange som har mistet kattungen sin fordi de har sluppet den ut for tidlig.

Seks måneder?? Det er jo alt for lenge.

Normalt er jo at når den er rundt 2 månender, så kan man begynne å gå litt ut med den, passe på den, og gjøre den vant med omgivelsene rundt. Bare vær ute en liten stund, deretter ta den inn. Slik kan du gjøre en uke eller noe før du lar den gå ut litt lenger på egen hånd, men du kan sjekke med jevne mellomrom om alt er ok.

Vi har hatt kattunger og katter opp gjennom årene, og slik var det vi gjorde det.

Endret 31. mars 2010 av Spirit