hvordan unngå bitterhet

[Gjest AnonymBruker]

til alle dere som er uheldige i livet,ja faktisk rent objektivt mer uheldige enn gjennomsnittet(det er noen som får "alt", dette sier jeg fordi antakelig en del kommer til å si det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, et utsagn som til en viss grad kan bagatellisere problemer men som regel er det mer komplisert enn som så og passer i vestlig overflodsskultur, ingen vil vel finne på å si at folk i den aller verste nød skal tenke sånn)

Hvordan klarer dere å unnå å bli bitre? Og klare å gå videre etter uheldige ting i livet?

[Teriyaki]

Hmm..Vet ikke om jeg passer inn i "profilen", men har gått gjennom utrolig mye mer enn en på min alder skal ha trengt å gjort, i alle fall. For min del har det aldri vært noen bitterhet, er bare ikke sånn av natur. Hvis noe skjer med meg, så tar jeg det der og da (evt. at det plutselig går opp for meg flere år etterpå), også lever jeg etter hvert lykkelig igjen. Det hjelper lite å være bitter, og for min del har disse erfaringene heller gjort at jeg har vokst veldig mye i forhold til selvinnsikt, empatiske evner, godhet og forståelse. Ikke minst har det gjort at jeg ønsker å utdanne meg til sykepleier slik at jeg kan gi av meg selv til andre.

Det er dessverre sånn at noen blir utrolig bitter, og så klart, har ikke gått gjennom livet uten noen bitre tanker, men det er om man går rundt og er bitter på alt og alle at det virkelig blir feil og trist. Men det er så synd å skulle bruke energien på å være bitter, for det gjør ikke godt for noenting. Selv om det så klart av og til er vanskelig å ikke være bitter..

[Gjest Supermimz]

Jeg unngår å være bitter ved å huske på at man lærer mere når man lever et utfordrende liv. Når man seiler gjennom livet uten noen vanskeligheter, så lærer man ikke om alt det tøffe man klarer å komme seg igjennom-

[Purple Basil]

Til tider er jeg bitter, det er veldig vanskelig for meg å la være å være det noen ganger(?). Men så kommer de små øyeblikkene som viser at det kanskje er verdt å leve og komme seg gjennom det vanskelige allikevel og da kommer håpet. Jeg tror det er viktig å fokusere på de små tingene som gjør en glad og gro håp inne i seg selv.

Og som noen allerede har nevnt, så lærer man gjennom erfaringer, og erfaringer kan være utrolig verdifulle de og, selv om det er smertefullt.

[The Kitten]

Jeg har vært gjennom mye fælt i forhold til venninnene mine og de fleste andre på min alder. Tidligere synes jeg det var urettferdig, men nå begynner jeg å bli glad for det. Ikke slik å forstå at jeg er glad for selve hendelsene og opplevelsene, men det har gjort meg sterk.

[Gjest AnonymBruker]

Det hjelper ikke å være bitter nei,det går ut over en selv,men det kan være vanskelig å la det være. Det med å kjenne seg sterkere er vel noe som kommer en stund etter en vanskelig hendelse,når man er oppe i det er det vanskelig å tenke sånn. Uheldige hendelser er ikke jevnt fordelt og det kan virke som om det er noen som får veldig mye, mens andre seiler gjennom livet, som ikke møter vanskeligheter og som derfor heller ikke trenger å "øve seg" i det. det kan være vanskelig å akseptere også at livet også er smerte, sorg og lidelse og uten rettferdighet

[Gjest David]

Jeg har vært igjennom livstruende tilstander ikke bare en, men to ganger i forholdsvis ung alder. Det har satt sitt preg på meg på sett og vis, men jeg er ikke bitter.

Den første gangen skyldtes det en sykdom som antagelig er genetisk, men jeg kan ikke akkurat anklage foreldrene mine for det. Jeg ble frisk, riktignok må jeg ta piller resten av livet, men det er ikke noe stort problem.

Den andre gangen ble jeg hardt skadet i en ulykke, og det oppsto komplikasjoner etterpå. En stund var jeg bitter på legene som ikke oppdaget komplikasjonene i tide, så følgene ble større enn de hadde trengt å bli, men etterhvert har jeg kommet til at livet er for kort til å bruke energi på å være bitter. Særlig siden jeg nå tross alt fungerer rimelig greit.

Jeg har fulltidsjobb som går fint, jeg driver aktivt med idrett og kan gjøre det meste. Det ville vært risikabelt for meg å dra til steder i verden med dårlig hygiene (en del land i den tredje verden) og særlig å dra langt fra sivilisasjonen over lengre tid på grunn av medisinene jeg må ta, men jeg har heldigvis aldri hatt noen sterk utferdstrang.

Jeg er ateist og er overbevist om at dette livet er det eneste vi har. Da gjelder det å bruke den tiden man får optimalt, og prøve å gjøre noe som man får utbytte av hver dag. Jeg har hørt mange som har vært gjennom livstruende sykdommer og blitt friske si at de nå lever hver dag til fulle. Jeg tror det er en overdrivelse; det er ikke til å unngå at en del dager får et A4-preg, men jeg prøver å ikke sitte og sture, heller finne på noe. De største begrensningene er de en setter selv.

[Grace:-)]

Jeg er ikke bitter, det ville kostet altfor mye tid og krefter.

Aksept, refleksjon og å godta fungerer greit for meg.

[thirteen]

Bitterhet krever endel energi, mer energi enn jeg orkerr å bruke på å huske og tenke på slike ting

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er ikke bitter, det ville kostet altfor mye tid og krefter.

Aksept, refleksjon og å godta fungerer greit for meg.

Jeg er imponert over dere som klarer dette. Jeg tror det å akseptere og godta er vanskelig for meg, for jeg ønsker så sterkt at det kunne vært annerledes, og at det er vanskelig å godta mye smerte og sorg

[Gjest AnonymBruker]

er det sant, er dere virkelig så edle at når livet går en imot med dødsfall, ulykker og lignende, at dere tenker " dette får jeg som en test på hvor sterk jeg er" ? Null sinne og andre "forbudte" følelser som bitterhet?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tror det hjelper å se fremover og ikke kun på den situasjonen man er i der og da, er jo mange ting man kan bli bitter for i livet alle møter jo motgang tenker jeg. Selv om ja, det er noen som får mer enn andre, men man må enkelt og greit bare prøve å takle det på beste måte og prøve å se fremover med håp i blikket. Jeg tror litt på karma, i alle fall i den forstand at man får som man sår på en måte, selv om visse ting kan man ikke styre. Ofte kan man legge livet sitt tilrette hvis ting ikke har gått helt etter planen, men man må se muligheter ikke begrensinger.

Klart, er man i en situasjon der og da kan man tenke litt av hvert negativt, men det man må prøve å huske på er at det gagner i alle fall ikke en selv om man blir for lenge i en slik negativ boble. Å komme i gang med noe nytt e.l. fortere enn svint hjelper til med å legge vonde ting bak seg, selv om det kjennes tungt der og da. Livet kan ta så utrolig mange vendinger, og har man ikke håpet om at man er heldig eller at det ligger noe fint bak neste sving kan man nok forvente at det nettopp ikke kommer noe fint bak neste sving.

[Strenge Frk.Gerd]

er det sant, er dere virkelig så edle at når livet går en imot med dødsfall, ulykker og lignende, at dere tenker " dette får jeg som en test på hvor sterk jeg er" ? Null sinne og andre "forbudte" følelser som bitterhet?

Edelhet og edelhet fru blom..

Hva annet valg har man enn å gjøre det beste ut av ting? Ok, greit. Man har valget med å bli bitter... men hva godt kommer ut av det? Man får det ihvertfall ikke noe bedre, og det forandrer ikke det som har skjedd allerede.

Mulig jeg er genetisk lykkelig uansett hva som skjer, men det er mye refleksjoner bak også.. Ikke ta ting for gitt f.eks.

Jeg tar ikke for gitt at jeg har god helse (nå ihvertfall!), et sted å bo, gode venner osv. Jeg er evig takknemlig for at jeg har dette.. for meg teller dette hver dag.

Samtidig er jeg ganske fleksibel.. Jeg kan bli litt "ånei! Dette orker jeg rett og slett ikke" i en liten stund før jeg innser at jeg bare må ta årene fatt og komme meg igjennom det.

Merker at jeg bare blir mer og mer fleksibel og sterkere hver gang en krise skjer.

Selvfølgelig har jeg følelser av trist art også, og fortrenger ingenting overhodet- men jeg vet at de følelsene, de vonde, også er en del av en prosess man også vokser på og som til sist åpner sjelen opp for nye erfaringer, verdener og styrker.

Jeg sitter ikke med en bestemt følelse av at mitt liv har vært fullt av utfordringer og kriser, selv om det har vært mange av de, av mye forskjellig art. Spesielt døden har banket på døren adskillige ganger de siste 5 årene. Hvis jeg skulle sett det hele objektivt ville jeg nok synes at jeg har gått igjennom mye for min alder..Samtidig så har jeg MYE bra i livet.. det må jeg også huske og sette pris på.

[Stor&Sterk]

Jeg har hatt motgang i bøtter og spann, og det har neimen ikke vært lett... Prøve å tenke: "Det som har skjedd har skjedd og kan ikke gjøres om. Det viktige er hva som skjer videre”

[Gjest TheRobot]

til alle dere som er uheldige i livet,ja faktisk rent objektivt mer uheldige enn gjennomsnittet(det er noen som får "alt", dette sier jeg fordi antakelig en del kommer til å si det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det, et utsagn som til en viss grad kan bagatellisere problemer men som regel er det mer komplisert enn som så og passer i vestlig overflodsskultur, ingen vil vel finne på å si at folk i den aller verste nød skal tenke sånn)

Hvordan klarer dere å unnå å bli bitre? Og klare å gå videre etter uheldige ting i livet?

Livestrong-hjemmesida har veldig gode artikler om å jobbe mot bitterhet.

Jeg tror bitterhet har mer å gjøre med hvordan du er skrudd sammen, enn hvordan du har blitt påvirket. Folk unngår ikke å bli bitre ved at de gjør så mye for det, noen er mer forfengelige, selvopptatte, misunnelige og negative av natur. Det er vondt å innrømme det, for ansvarsfraskrivelse er en god flukt.

[Gjest AnonymBruker]

jeg mener jo at jeg, ved fullt å innrømme bitterhet, at jeg ikke tyr til ansvarsfraskrivelse. Å innrømme det er veldig tungt og trist, for bitterhet suger all livskraft ut av deg. Mye av bitterheten skyldes dødsfallet til min mor og mange økonomiske og sosiale problemer i etterkant, jeg kan ikke skjønne hvordan folk kommer seg etter tragiske dødsfall uten snev av bitterhet

[Gjest AnonymBruker]

og du som sier det med karma, betyr det at jeg har vært så slem i tidligere liv at jeg skal lide for det nå?

[Gjest AnonymBruker]

dytter denne*

[Nikit@]

Det gjelder å bestemme seg for at det som var før, får man ikke gjort noe med, og at man har valget om å gjøre det beste ut av livet, eller gå å grave seg ned i bitterhet.

Vi har bare et liv, og vi velger selv hvordan vi vil leve det, og hvordan vi vil ha det, det gjelder rett og slett å la gamle ting ligge, og fokusere fremover.

Ikke alltid like lett, men jeg synes det fungerer

[Gjest AnonymBruker]

Selv om man med sin fornuft vet alt det der som man bør tenke og gjøre, men ikke klarer å ta herredømme over bitterheten? At det heller er den som har tatt kontroll over en selv,- hva gjør en da?

Når grunnfjellet i en selv er gjennomsyret av reaksjoner på alt som har skjedd/eller ikke skjedd, alt som har vært urettferdig og veldig negativt i ens liv, fra starten av. Hva gjør en da?

Jeg er kjent som et positivt og muntert menneske blant folk. De vet ingenting om det som skjer når jeg er alene. Hvilket mørke av bitterhet som jeg lever i. Og jeg vet det. Jeg kan ikke gjøre noe med fortiden, men alikevel er det den som kverner rundt i tanker, ord og følelser. Det er den som er min hverdag. Jeg får ikke slitt meg løs. Hva gjør en da?