Tiden med lillemann i magen

[*Lollipop*]

Nei Alabama, så forferdelig!

Mange

[Mazilla]

Neeei, det var jo ikke sånn det skulle gå!

Sender deg masse

[ebitt]

Har ikke ord for hva jeg føler på dine vegne nå Alabama.. Så ufattelig trist. Sender deg masse gode tanker å en stor med håp om at snart er tilbake igjen som gravid

Hva menes med tom fostersekk? Har det ikke vært noe som har utviklet seg der på lang tid eller?

[kisskissbangbang]

Ånei, Alabama.

Nå ble jeg oppriktig lei meg på deres vegne, så utrolig urettferdig!

[Gjest Iril]

[Gjest Alabama]

Har ikke vært utvikling i det hele tatt. Ikke rart jeg har følt meg lite gravid.

Takk for all omtanke.

[LineGourmet]

Å nei, dette var utrolig trist og leit å høre.

Det var ikke sånn det skulle gå. Masse masse trøsteklemmer til deg Alabama

[*lilly*]

Huff, dette var veldig trist Så utrolig urettferdig

[Aries86]

Ånei! :tristbla:

Så utrolig fælt Alabama! Og så urettferdig!!

Jeg vet ganske godt hvordan du har det nå... det er en skrekkelig, og ikke minst veldig ensom følelse å abortere..

Håper du får god støtte av mannen din så dere kan komme dere gjennom dette sammen.

Tenker på deg!

[Zia]

Nei og nei, hva er det jeg leser Kjære Alabama! Ikke du da, som hadde fått mirakelspiren til å sitte

[Nique]

Åh nei, det var ikke slik det skulle gå

[Dine]

;klem:

[Gjest boobla]

uff, alabama. Så vondt jeg får inni meg nå.

Dere skulle jo slippe prøverør dere, dere klarte det på egenhånd!

men du.. du har jo klart å fått en positiv test? så mulighetene er nok der, skal du se...

Kjempestor klem

[pusilus]

Sniker meg inn for å gi deg en god

Dette er så rått og brutalt at jeg ikke har ord. Håper så inderlig du slipper de fysiske smertene i morgen, de psykiske er mer enn nok. Håper dere har noen gode mennesker å støtte dere på

Selv gikk jeg hjem fra jobb i dag etter jeg oppdaget rødt frisk blod, og frykten er stor for at jeg ender tilbake til start igjen jeg også.

Gode tanker sendes din vei.

Endret 3. mai 2011 av pusilus

[Gjest Alabama]

Sakset dette fra innlegget mitt i terminklubben, orker ikke skrive alt på nytt..

Jeg har mistenkt hele veien at det har vært noe galt siden jeg har hatt så lite symptomer. Og når jeg tenker etter, så har jeg fått gradvis mindre symptomer også. Tissa ganske hyppig den første uka, men så var det tilbake til normalen. Puppene ble kjempeharde og vonde med en gang, men så har de gradvis blitt mindre vonde de siste ukene. Har ikke vært kvalm, kun ved et par tilfeller. Mensmurringer hele første uka etter IKM og så gav det seg, begynte med svake menssmerter i uke 7 kanskje, som kom og gikk. Spottet brunt en dag i uke 6-7? Hadde supergod luktesans første uka, men den har faktisk også blitt svakere igjen.

Så er det den følelsen jeg har hatt av at noe var galt. Følte meg gravid de første dagene og kanskje hele første uka, men plutselig en dag var noe annerledes. Da tenkte jeg at nå er jeg ikke gravid lenger. Men så var det fornuften som fikk styre.. Selvfølgelig var jeg fortsatt gravid, jeg blødde jo ikke og hadde ingen smerter. MA er dessuten ikke så vanlig og sannsynligheten er størst for at det har gått bra.

Blir litt oppgitt når jeg tenker på fastlegen min, men hun hadde sikkert tatt meg mer på alvor dersom jeg hadde stått på mitt og bedt om en UL for sikkerhets skyld. Kunne også fortalt om symptomene som er blitt gradvis mindre, men først nå i ettertid jeg har tenkt på det.

Fått beskjed om å møte fastende på sykehuset i morra, men vet faktisk ikke hva som venter meg der. Gyn fortalte meg på gebrokken norsk at jeg skulle ta noen piller, men skjønner ikke hvorfor jeg skal møte fastende da? Har ikke lyst til å ta kirurgisk abort, vil heller ha medisinsk siden jeg har tatt en kir. abort før.

Huff, dette ble langt.. Mener ikke å skremme dere, men stol på magefølelsen!!

[Gjest Alabama]

Så snille dere er alle sammen.. Blir rørt av all omtanken.

Etter forholdene har vi det ganske greit i dag. Samboer er hjemme fra jobben i dag og skal være med på sykehuset i morra. Vi har vært en tur på Jacobs og kjøpt serranoskinke og upasteuriserte oster som vi har kost oss med nå. Gråter litt i dag også, men føles litt lettere. Prata med familie både igår og i dag, og de synes jo dette er kjempetrist også. På morgenen i dag fikk vi beskjed om at samboers farmor er død. Det var et ventet dødsfall, men passet likevel litt dårlig og var veldig trist.. :frown:

Håper dere andre har det bra for tida. Sender en ekstra klem til pusilus og håper blødningen var falsk alarm!

[Zia]

Får så vondt av deg/dere. Fortalte om det til mannen også, og han synes det var helt forjævlig

Ville bare si at jeg tenker masse på dere - håper det går greit i morgen, og at dere kommer dere gjennom dette også.

[Becky1]

Så forferdelig trist, Alabama Sitter her med frysninger over hele kroppen og kjenner tårene presser på. Dette var skikkelig ufortjent (ikke det at noen fortjener det). Er kjempelei meg på dine/deres vegne.

En venn av familien fødte i fjor en døfødt baby. Helt forferdelig. Måtte føde selv om barnet var dødt. Poenget med å fortelle dette er at nå er det lykkelige tider igjen. Hun har akkurat født en datter . Dette er ikke helt det samme, men det er godt å vite at lysere tider kommer, selv om det ikke føles slik nå. Nå vet du ihvertfall at du kan bli gravid

Jeg har for øvrig en venninne som det skjedde akkurat det samme med. Barnet hadde ikke utviklet seg fra uke 6. De fant det ikke ut før uke 12. Nå er hun mamma til en nydelig datter Denne venninna sleit og med å bli gravid.

[Coriander]

Dette var trist Alabama, aner ikke hva jeg skal si...Håper morgendagen går raskt, kommer til å tenke på deg

[Villemoe]

Dette var kjempetrist lesning.

Lykke til i dag, håper det går bra på syehuset