Nå får jeg snart nok....

[Gjest Evig ensom]

Hei. Håper du tar deg tid til å lese dette. Det betyr mye for meg.

Nå renner snart vannet over her. Jeg har absolutt ingen beste venninner og ingen som ser meg som en skikkelig nær venn.

La meg kort oppsummere:

(Jeg er nå snart 21 år)

Alt startet på ungdommskolen. Jeg sluttet å være med mine klassevenninner og begynte å være med en venninne som var 3 år yngre enn meg. Jeg var stort sett meg henne fordi vi hadde samme interesse. Når jeg var med henne så så andre på min alder meg som barnselig. Jeg var aldri noe populær på skolen. Men i slutten av 10. klasse begynte det å snu og jeg fikk stadig flere venninner.

Når jeg begynte på 1. vidergående var jeg kjempe populær. Jeg brukte en god del sminke og så alltid "fresh" ut. Jeg kjente omtrent alle, og alle visste hvem jeg var. Det tikket inn meldinger på mobilen min støtt og ofte. Jeg var med noen tidligere klassevenninner og noen nye jeg hadde blitt kjent med igjennom fest. (Da vi begynte å drikke skikkelig).

Så midt inni det første skoleåret møtte jeg min nåværende kjæreste. Han var på samme alder som meg. Etter som tiden gikk og vi begynte i 2. klasse ble vi ble mer og mer forelsket. Sjalusi oppsto lett når vi var ute på fest den tiden noe som førte til at vi "stengte" oss inne. Vi droppet rett og slett vennnene våres og trodde ikke det hadde noen konsekvenser.

3. klasse startet og jeg hadde knapt noen venninner igjen. Mine venninner hadde sørget for at "alle" visste at jeg prioriterte kjæresten over alt annet. Dermed satt jeg igjen med ingen nære venninner. Jeg ble ikke lenger invitert på fest eller andre event.

Kjæresten min var mer heldig. Selv om han hadde miste sine gamle kompisser, klarte han å få seg nye lett igjennom klassen sin. Det endte med at jeg var "hang" med guttene. Jeg ble deprimert og sluttet å pynte meg. Jeg gikk i kosebukse på skolen nesten hver dag og brukte sminke en skjelden gang. Hva var vitsen? Du kan nesten tenke deg hvor "gøy" jeg hadde det når jeg var russ? Ikke særlig....

Så begynte jeg å innse at dette ønsket jeg ikke. Jeg hadde mistet ALLE mine gode venninner. Jeg flyttet med min kjære til en annen by for å studere. Jeg bestemte meg for å starte på ny og få mange venninner igjen. Men slik ble det altså ikke. Jeg fikk ikke god kontakt med noen av jentene i klassen. (90% jenter i klassen)

Jeg prøvte å ta intiativ hyppig, men ble skjeldent invitert noe sted. Dette endte med at jeg igjen ble deprimert og gav F***.

Kjæresten min flyttet igjen til en annen by for å fortsette studiene der, og jeg bestemte meg dra dit med han. Jeg byttet altså skole.

Jeg visste hvem to av jentene som gikk på den skolen i den nye byen var, da de kommer fra samme by som meg så jeg tenkte at jeg kunne satse å bli bedre kjent med dem.

Det endte forsåvidt bra. Jeg er blitt venninner med de to nå. Men ikke skikkelig god, som jeg hadde ønsket. Jeg føler selv vi har mye til felles, men vet ikke om de føler det samme. Jeg er med de ofte ut i helgene, men føler at det alltid er jeg som tar intiativ til å kontakte dem. Dersom jeg ikke sier noe, så hører jeg kanskje ikke noe fra dem. De har andre venninner her også som de har kjent et par mnd lengre enn meg. Da jeg kom inn midt i studiet.

Jeg fikk forresten en meld for noen timer siden fra hun ene venninna, hvor det stod blandt annet at de skulle reise hjem til hjembyen og at vi måtte være med hverandre fortest mulig, og så stod det "masse glad i deg" til slutt. Jeg ble kjempe glad og tenkte at endelig ser de på meg som en god venninne. Men desverre fikk jeg vite etterpå at den meldingen var sendt feil. Det var til en annen jente de kjenner her oppe. Det var jo typisk....

Jeg prøver og prøver å ta intiativ og kontakt, men føler jeg får lite tilbake. Desverre har alle andre, venninner som er nærmere enn hva jeg er.

Hvor lenge må jeg straffes fordi jeg "dumpet" venninnene mine forran kjæresten min for noen år siden?

[Marshmallow]

Hei!

Uff, det høres ikke ut som en enkel situasjon. Det eneste jeg kan anbefale deg er egentlig ganske opplagt: Begynn med en hobby eller meld deg inn i en frivillig (student)organisasjon. De to virkelig gode venninnene jeg har fått i voksen alder møtte jeg da jeg begynte å jobbe som frvillig i en organisasjon. Der vil du møte personer med samme interesser som deg, og ofte mennesker som gjerne vil treffe venner. Flere og flere yngre personer blir medlemmer i frivillige organisasjoner.

Hva med Røde Kors ungdom, Amnesty International eller Dyrebeskyttelsen? Det finnes en rekke muligheter. Lykke til!

[LitaPia]

Hva med å prøve å se litt mere rundt deg? kan være noen som ønsker å bli kjent med deg foruten om disse to jentene? Smil til verden og verden smiler tilbake

Dessuten et godt forslag å bli med i en organisasjon eller begynne med en hobby.

Du blir ikke straffet for at du prioriterte kjæresten foran veninnene, det skjedde for mange år siden i en annen by.

[stjernekyss]

Sjalusi oppsto lett når vi var ute på fest den tiden noe som førte til at vi "stengte" oss inne. Vi droppet rett og slett vennnene våres og trodde ikke det hadde noen konsekvenser.

3. klasse startet og jeg hadde knapt noen venninner igjen. Mine venninner hadde sørget for at "alle" visste at jeg prioriterte kjæresten over alt annet. Dermed satt jeg igjen med ingen nære venninner.

Hvor lenge må jeg straffes fordi jeg "dumpet" venninnene mine forran kjæresten min for noen år siden?

Venninnene dine sørget ikke for at alle visste at du prioriterte kjæresten din. Du sørget for det. Og det har konsekvenser. Så som alle andre i verden så "straffes" du frem til du tar ansvar for ditt eget liv, og gjør noe med det.

Prøv å gjøre noe med din egen innstilling. Et vennskap er ikke bare en person som skal fylle et behov i livet. Det er en gjensidig relasjon hvor man oppriktig bryr seg om hverandre. Og det krever at man er åpen, at man tør å være sårbar.

Venner er den familien man velger.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for deg å være i den situasjonen du er i. Prøv også å løsrive deg litt fra kjæresten din. Ikke gå fra ham, men bygge din egen plattform, som bare er din. I tillegg til den dere har sammen.

[Gjest Kevlarsjäl]

Som man sår, høster man..

Du gikk fra den yngre venninna di fordi du fant bedre venninner, du gikk deretter fra venninnene fordi du fikk kjæreste.

Men man kan så nye frø. Finn deg nye venner og ikke svikt dem! (og pass på at de ikke er typen som sviker deg)

Husk også at vennskapsbygging tar tid.