Hva sier jeg til samboer når jeg har vært utro?

[Gjest Chasey]

Da har jeg gjort det store, jeg har vært utro mot min samboer gjennom flere år fordi jeg trodde ny og spennende sex var det jeg ville ha og at jeg var alt for ung til å slå meg så til ro som jeg holdt/holder på med.

Nytt og spennende var det, men det jeg egentlig trengte for å piffe opp sexlivet med min samboer var å endre tankegangen min.

Han stoler på meg hundre prosent! Han stoler på meg enda jeg har prøvd å hinte til at jeg har vært/er/kommer til å være utro.. dette fordi jeg trodde jg kunne få han til å godta det.

Dumme meg, ingen vil jo at kjæresten skal gå å pule på noen andre selv om de sier det ikke er føleler med. Hadde det ikke vært følelser ville jeg ikke trengt å bli forført av en annen.

På en måte angrer jeg ikke, jeg har skjønt hva jeg vil selv om det kan være forsent.

Jeg vil ha min samboer, jeg vil bygge livet mitt sammen med han, men jeg vil også være ærlig mot han før den dagen kommer da vi evt blir forlovet osv.

Skal jeg vente noen år eller skal jeg si det nå at jeg har vært utro.

Hvor mange detaljer skal jeg komme med om han spør? (tenker da hvem, hvor, når)

Mener det er best å holde det på et gigantisk minimum.

Hvis du var min kjæreste, hva ville du hørt.. hvordan ville du jeg skulle gjort det/sagt det? Jeg må vise med hele meg og mitt at jeg vil ha han.. og selvfølgelig håpe at han vil ha meg også etterpå.

Hva skal jeg si om han spør om jeg angrer? Jeg angrer på at jeg såret han.. men uten dette, uten det ville jeg antagentligvis gjort det slutt.. gått ut å knullet noen, og innsett etterpå at herregud så dum jeg var som kastet bort noe så bra på dette!

DA hadde jeg angret da..!

Hva i helvette gjør jeg nå..

[Havbris]

Da har jeg gjort det store, jeg har vært utro mot min samboer gjennom flere år fordi jeg trodde ny og spennende sex var det jeg ville ha og at jeg var alt for ung til å slå meg så til ro som jeg holdt/holder på med.

Nytt og spennende var det, men det jeg egentlig trengte for å piffe opp sexlivet med min samboer var å endre tankegangen min.

Han stoler på meg hundre prosent! Han stoler på meg enda jeg har prøvd å hinte til at jeg har vært/er/kommer til å være utro.. dette fordi jeg trodde jg kunne få han til å godta det.

Dumme meg, ingen vil jo at kjæresten skal gå å pule på noen andre selv om de sier det ikke er føleler med. Hadde det ikke vært følelser ville jeg ikke trengt å bli forført av en annen.

På en måte angrer jeg ikke, jeg har skjønt hva jeg vil selv om det kan være forsent.

Jeg vil ha min samboer, jeg vil bygge livet mitt sammen med han, men jeg vil også være ærlig mot han før den dagen kommer da vi evt blir forlovet osv.

Skal jeg vente noen år eller skal jeg si det nå at jeg har vært utro.

Hvor mange detaljer skal jeg komme med om han spør? (tenker da hvem, hvor, når)

Mener det er best å holde det på et gigantisk minimum.

Hvis du var min kjæreste, hva ville du hørt.. hvordan ville du jeg skulle gjort det/sagt det? Jeg må vise med hele meg og mitt at jeg vil ha han.. og selvfølgelig håpe at han vil ha meg også etterpå.

Hva skal jeg si om han spør om jeg angrer? Jeg angrer på at jeg såret han.. men uten dette, uten det ville jeg antagentligvis gjort det slutt.. gått ut å knullet noen, og innsett etterpå at herregud så dum jeg var som kastet bort noe så bra på dette!

DA hadde jeg angret da..!

Hva i helvette gjør jeg nå..

Jeg anbefaler deg å skaffe deg boken "Utro - kjærlighetens bakgater" av Frode Thuen. Du finner ingen konkrete svar der men den gir deg kunnskap og mange mulige måter å forstå komplekse ting på.

Det finnes ikke hvite eller sorte bokser som man kan putte livene våre inni.

Hvis du forteller ham det så er det faktisk viktig at du er en angrende "synder", at du legger deg flat og tar på deg det fulle ansvaret. Ingen bortforklaringer eller unnskyldninger.

[Gjest Supermimz]

Samvittigheten gnager?Tenk nøye gjennom dette.

Hvorfor forteller du det til ham? Forteller du det for å lette din egen samvittighet? Hva får du når du forteller det til ham? Vil du føle deg noe bedre når du ser at han er såret? Om du elsker ham så vil det såre deg å såre han, så du vil faktisk ende opp med to personer som er såret, og ikke bare en slik som det er nå. Hva fortjener han?

[Havbris]

Hvis du forteller ham at du både angrer og ikke angrer så gir du deg ut på en balansering som du skal kunne kontrollere rimelig bra for ikke å falle ned på feil side. Ditt perspektiv om at det var gjennom utroskap du fant ut at det var han du vil ha - vil du sannsynligvis møte liten forståelse for i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Samvittigheten gnager?Tenk nøye gjennom dette.

Hvorfor forteller du det til ham? Forteller du det for å lette din egen samvittighet? Hva får du når du forteller det til ham? Vil du føle deg noe bedre når du ser at han er såret? Om du elsker ham så vil det såre deg å såre han, så du vil faktisk ende opp med to personer som er såret, og ikke bare en slik som det er nå. Hva fortjener han?

Nå er ikke jeg trådstarter, men vil kommentere innlegget ditt likevel. Jeg mener man skal være ærlige i et forhold. Alle kan begå tabber, det viktigste er å innrømme de, snamme om det og finne en løsning sammen. Det kalles å ta ansvar for sine egne handlinger. Sannheten er ikke alltid behagelig, men oftest nødvendig.

[fink]

Dersom du velger å være ærlig med din samboer ( noe jeg håper du gjør), bør du være forberedt på å legge alle kort på bordet, han kommer til å ville vite hvem, hva hvor osv.

Jeg vet ikke om det er så smart å si at du ikke angrer, dersom du vil fortsette forholdet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal fortelle det så raskt som mulig. En dag dere har tid til å prate sammen og ingen avtaler som venter.

Jeg hadde stusset veldig på rettferdiggjøringen din. Pratet du med han om at du var usikker på forholdet eller latet du som ingenting?

[AngeliqueW]

Jeg synes du skal fortelle det så raskt som mulig. En dag dere har tid til å prate sammen og ingen avtaler som venter.

Enig med gjesten. Du skal legge alle kort på bordet og IKKE prøve å rettferdiggjøre det. Du skal fortelle ham at du elsker ham og angrer som en hund, men si at du forstår det om han vil gjøre det slutt nå.

Og godta om han gjør det slutt. Siden du elsker ham, unner du ham vel å få lov til å bestemme om han vil gå videre eller ikke.

Jeg mener også ærlighet varer lengst og at utroskap skal snakkes ihjel, og selv det mest hemmeligholdte siesprang KAN komme for en dag en gang. Og da er det hundre ganger verre å bevare forholdet enn om du selv forteller alt og legger deg fullstendig paddeflat.

Om dere begynner å krangle, så ikke gå i forsvarsposisjon. Om du er beredt til å kjempe for å beholde ham, la ham få vite det.

[Cuckold]

Da har jeg gjort det store, jeg har vært utro mot min samboer gjennom flere år fordi jeg trodde ny og spennende sex var det jeg ville ha og at jeg var alt for ung til å slå meg så til ro som jeg holdt/holder på med.

Nytt og spennende var det, men det jeg egentlig trengte for å piffe opp sexlivet med min samboer var å endre tankegangen min.

Han stoler på meg hundre prosent! Han stoler på meg enda jeg har prøvd å hinte til at jeg har vært/er/kommer til å være utro.. dette fordi jeg trodde jg kunne få han til å godta det.

Dumme meg, ingen vil jo at kjæresten skal gå å pule på noen andre selv om de sier det ikke er føleler med. Hadde det ikke vært følelser ville jeg ikke trengt å bli forført av en annen.

På en måte angrer jeg ikke, jeg har skjønt hva jeg vil selv om det kan være forsent.

Jeg vil ha min samboer, jeg vil bygge livet mitt sammen med han, men jeg vil også være ærlig mot han før den dagen kommer da vi evt blir forlovet osv.

Skal jeg vente noen år eller skal jeg si det nå at jeg har vært utro.

Hvor mange detaljer skal jeg komme med om han spør? (tenker da hvem, hvor, når)

Mener det er best å holde det på et gigantisk minimum.

Hvis du var min kjæreste, hva ville du hørt.. hvordan ville du jeg skulle gjort det/sagt det? Jeg må vise med hele meg og mitt at jeg vil ha han.. og selvfølgelig håpe at han vil ha meg også etterpå.

Hva skal jeg si om han spør om jeg angrer? Jeg angrer på at jeg såret han.. men uten dette, uten det ville jeg antagentligvis gjort det slutt.. gått ut å knullet noen, og innsett etterpå at herregud så dum jeg var som kastet bort noe så bra på dette!

DA hadde jeg angret da..!

Hva i helvette gjør jeg nå..

Hvis du ikke ønsker å stjele mer av samboerens liv skal du legge kortene på bordet. Om dere hadde avtalt å ha et åpent forhold ville alt vært ok, men siden dere åpenbart ikke har det tvinger du ham til å leve sitt liv på en løgn, hver eneste dag han lever med deg og stoler på at du er tro er en dag bygget på falske premisser. Det ville jeg ikke unnet selv mine fiender. Én ting er å lide og ha det vondt, enda verre er det faktisk å leve i uvitenhet om noe som virkelig angår deg. Det finnes knapt noe mer fornedrende. Du skulle ha fortalt ham fra første dag. Så han fikk anledning til å ta sitt valg, enten å tilgi eller ikke å tilgi. Det er bare han som kan ta dette valget. Og du har ikke rett til å stjele måneder og år av et annet menneskes liv. Det er noe av det verste man kan gjøre mot et menneske.

[Gjest Chasey]

Jeg er mest redd for at han skal få vite det av han jeg var utro med.

Men det var som å åpne Pandoras eske.

Jeg hadde aldri vært utro før og det ene kysset av den ene fyren gjorde at jeg ikke bare var utro en gang, men flere MED flere.

Snart må jeg fortelle det, før vi tar det store skrittet å flytte sammen igjen (jeg bor nemlig en annen plass foreløpig pga. skole)

Da vil det ligge litt tilbake i tid, kanskje det ikke vil føles så rått for han.

Kanskje jeg kan bruke de månedene på å overbevise han om at det er han jeg vil ha.

Hvis han ser at jeg forandrer meg til det bedre og han ser jeg virkelig mener at nå er det oss to, så vil det være lettere for han enn hvis jeg forteller det nå og etterpå sier jeg vil forandre meg for han.

Jeg tror han venter på meg, han har vært på min alder, han vet jeg også må ha mine ville år, men jeg tror ikke han viste hvor vilt det skulle bli.

Jeg vil bli hatet av mine foreldre (egentlig ikke), men han er den perfekte svigersønn, jeg blir kalt svigerdatter og er tatt så hjertelig inn i varmen av all hans slekt. Det var nesten for mye en stund, det var så overveldende å være der så veldig med både i glede og sorg!

Det er så mye å tenke på, men mest av alt, jeg vil ødelegge mobilen til sidespranget mitt!

[Havbris]

Enig med gjesten. Du skal legge alle kort på bordet og IKKE prøve å rettferdiggjøre det. Du skal fortelle ham at du elsker ham og angrer som en hund, men si at du forstår det om han vil gjøre det slutt nå.

Og godta om han gjør det slutt. Siden du elsker ham, unner du ham vel å få lov til å bestemme om han vil gå videre eller ikke.

Jeg mener også ærlighet varer lengst og at utroskap skal snakkes ihjel, og selv det mest hemmeligholdte siesprang KAN komme for en dag en gang. Og da er det hundre ganger verre å bevare forholdet enn om du selv forteller alt og legger deg fullstendig paddeflat.

Om dere begynner å krangle, så ikke gå i forsvarsposisjon. Om du er beredt til å kjempe for å beholde ham, la ham få vite det.

Jeg tror også ærlighet lønner seg. Og vær forberedt på utallige utspørringer og forhør. Hvis du ønsker å kjempe for forholdet videre så må du tåle dette. Du må også tåle at det tar tid å komme seg igjennom en slik krise. Det er kjæresten din som må få definere når tiden er inne til å legge det bak seg, hvis han fortsatt vil ha deg. Det kan være en tålmodighetsprøve - men er helt nødvendig.

Og - hvis han vil ha alle detaljer så bør du tenke igjennom hva han trenger å høre, hva som er nødvendig informasjon, og hva han ikke trenger. For mye detaljer kan fore fantasien hans med ting som gjør at han kan risikere å måtte slite med "flashbacks". Du skal gi ham nok informasjon men de færreste har godt av de mest intime detaljene.

[AngeliqueW]

Jeg er mest redd for at han skal få vite det av han jeg var utro med.

Men det var som å åpne Pandoras eske.

Jeg hadde aldri vært utro før og det ene kysset av den ene fyren gjorde at jeg ikke bare var utro en gang, men flere MED flere.

Snart må jeg fortelle det, før vi tar det store skrittet å flytte sammen igjen (jeg bor nemlig en annen plass foreløpig pga. skole)

Da vil det ligge litt tilbake i tid, kanskje det ikke vil føles så rått for han.

Kanskje jeg kan bruke de månedene på å overbevise han om at det er han jeg vil ha.

Hvis han ser at jeg forandrer meg til det bedre og han ser jeg virkelig mener at nå er det oss to, så vil det være lettere for han enn hvis jeg forteller det nå og etterpå sier jeg vil forandre meg for han.

Jeg tror han venter på meg, han har vært på min alder, han vet jeg også må ha mine ville år, men jeg tror ikke han viste hvor vilt det skulle bli.

Jeg vil bli hatet av mine foreldre (egentlig ikke), men han er den perfekte svigersønn, jeg blir kalt svigerdatter og er tatt så hjertelig inn i varmen av all hans slekt. Det var nesten for mye en stund, det var så overveldende å være der så veldig med både i glede og sorg!

Det er så mye å tenke på, men mest av alt, jeg vil ødelegge mobilen til sidespranget mitt!

Du skal ikke la det gå flere måneder før du forteller ham det. Han har rett til å få bestemme selv om han vil godta din utroskap, og som en over her sa - de månedene er tid du stjeler fra ham. Om du er ekstra oppmerksom og snill mot ham i tiden fremover hjelper lite når han skjønner hva som ligger bak.

Har sidespranget ditt bilder av deg, eller? Er det derfor du vil ødelegge mobilen hans?

[Gjest Supermimz]

Nå er ikke jeg trådstarter, men vil kommentere innlegget ditt likevel. Jeg mener man skal være ærlige i et forhold. Alle kan begå tabber, det viktigste er å innrømme de, snamme om det og finne en løsning sammen. Det kalles å ta ansvar for sine egne handlinger. Sannheten er ikke alltid behagelig, men oftest nødvendig.

Jeg ser ditt poeng. Men om man ønsker å fortelle sin partner at man har vært utro for å lindre sin egen dårlige samvittighet, så tviler jeg sterkt det vil gjøre mere godt enn vondt. Det var det jeg prøvde å få frem i mitt innlegg. Hva som er riktig å gjøre i en slik situasjon får hver og en avgjøre selv, og ja det er riktig at man skal være ærlig.

Men er man ærlig med seg selv og sin partner med det samme man ønsker å ha sex med andre, så vil man faktisk ikke gå til andre for en piff i hverdagen. Da tar man ett oppgjør med seg selv og partneren før det skjer, slik at man ikke sårer seg selv og andre. Man tar en pause med kjæresten, eller man slår opp.

Gjort er gjort, og TS får selv bedømme hva hun skal gjøre. Jeg tviler ikke på at det er et vanskelig valg. Beklager om jeg er krass av meg. Men hva er det som får deg til å si at 'alle' kan begå en slik tabbe egentlig?

[Havbris]

Spørsmålet her er vel om hvem du ønsker å gjøre denne prosessen "enkel" for? Deg selv - eller for ham. Uansett hvor lang tid du lar det gå så starter prosessen for hans del idet du forteller det. Det å vite at man lenge har vært med i et trekantdrama (det oppleves gjerne slik for den som er såret)men var den eneste av de 3 som ikke visste om det - det kan oppleves som den største ydmykelsen og krenkelsen man har opplevd.

Jeg synes du skal hoppe i det. Du forsøker å lage mange tenkte strategier for å gjøre det enklest mulig (for deg selv eller ham) men du kan ikke regne med at dette blir enkelt uansett. Legg alle kort på bordet nå.

[Top Gun]

Han stoler på meg enda jeg har prøvd å hinte til at jeg har vært/er/kommer til å være utro.. dette fordi jeg trodde jg kunne få han til å godta det.

Hvordan har du hintet egentlig?

[Holar]

Viser til innlegget over.

For å si det slik, trodde du at han ville godta at du ville være utro?

Hva han oppfattet er vanskelg å si, men det kan jo være at han trodde du spøkte, eller satte han på prøve.

Men en ting kan du jo vurdere også før du setter deg til å snakke med han. Hvis situasjonen var motsatt, hva ville du vite?

Dere har vært samboere i flere år skriver du. De fleste oppegående vet at man kan bli fasinert av eller forelsket i andre i løpet av et langt liv.

Forsto jeg deg rett når du kastet deg ut i utroskapen pga sex, og ikke pga følelser?

Er litt usikker på hvordan han vil kunne oppfatte det, for det kan gå begge veier.

Er du heldig, så vil han i så fall kunne fokusere på at du ikke falt for en annen, men at det "kun" var sex.

Et lite hjertesukk fra meg, hvordan kan det være at man først etter at man har hatt sex med andre finner ut at man egentlig elsker den man er sammen med?

Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet.

Om du bør snakke med han nå, eller vente litt er jeg usikker på.

Som noen sier, du kaster bort hans tid. Men på den annen side, nå har du mulighet til å bygge opp forholdet igjen.

[Anglofil]

Jeg ville likt å vite om det hvis det var kjæresten min som var utro, rett og slett fordi jeg ønsker å ha alle premissene på bordet. Ved utroskap har premissene for forholdet forandret seg, og da ønsker jeg også å få lov til å ha noe å si ift akkurat dette.

Det er opp til din partner å bestemme hvorvidt han vil dele et liv med en som tar så lett på sin partners tillit og som respekterer han såpass lite at du velger å være utro.

Mvh Yvonne

Endret 23. mars 2010 av Yvonne

[Gjest gutt]

Du skal si

"Jeg har vært en utro hore og knulla på en annen kar. Vær så snill å bank meg og kast meg ut av livet ditt, for du fortjener så sinnsykt mye bedre enn en hore som meg."

[Gjest chasey er hore]

Da har jeg gjort det store, jeg har vært utro mot min samboer gjennom flere år fordi jeg trodde ny og spennende sex var det jeg ville ha og at jeg var alt for ung til å slå meg så til ro som jeg holdt/holder på med.

Nytt og spennende var det, men det jeg egentlig trengte for å piffe opp sexlivet med min samboer var å endre tankegangen min.

Han stoler på meg hundre prosent! Han stoler på meg enda jeg har prøvd å hinte til at jeg har vært/er/kommer til å være utro.. dette fordi jeg trodde jg kunne få han til å godta det.

Dumme meg, ingen vil jo at kjæresten skal gå å pule på noen andre selv om de sier det ikke er føleler med. Hadde det ikke vært følelser ville jeg ikke trengt å bli forført av en annen.

På en måte angrer jeg ikke, jeg har skjønt hva jeg vil selv om det kan være forsent.

Jeg vil ha min samboer, jeg vil bygge livet mitt sammen med han, men jeg vil også være ærlig mot han før den dagen kommer da vi evt blir forlovet osv.

Skal jeg vente noen år eller skal jeg si det nå at jeg har vært utro.

Hvor mange detaljer skal jeg komme med om han spør? (tenker da hvem, hvor, når)

Mener det er best å holde det på et gigantisk minimum.

Hvis du var min kjæreste, hva ville du hørt.. hvordan ville du jeg skulle gjort det/sagt det? Jeg må vise med hele meg og mitt at jeg vil ha han.. og selvfølgelig håpe at han vil ha meg også etterpå.

Hva skal jeg si om han spør om jeg angrer? Jeg angrer på at jeg såret han.. men uten dette, uten det ville jeg antagentligvis gjort det slutt.. gått ut å knullet noen, og innsett etterpå at herregud så dum jeg var som kastet bort noe så bra på dette!

DA hadde jeg angret da..!

Hva i helvette gjør jeg nå..

seriøst. Si til han at du har vært utro. hvorfor i H...... er du utro hvis du har det så bra med han og mener at han ville blitt en god svigersønn? Du har vært utro, han vil vite om han kan stole på deg, om han har tillit til deg, han vil ikke kaste bort år av sitt liv på en hore. Det er DU som har vært utro og kun DU kan ta ansvar for dine handlinger.

fy f... du får det jo til å høres helt annerledes ut. si til han at du har vært utro, la han velge hva han vil gjøre og så kan du gå på kurs og lære deg litt om livet og om kjærlighet din tøs! om du skal fortelle han det? vel, alle årene dere har vært sammen er ikke verdt en dritt og betyr ingenting og det ville blitt flere år du kastet bort av hans liv hvis du ikke sier det med en gang.

[Gjest tja]

Forsto jeg deg rett når du kastet deg ut i utroskapen pga sex, og ikke pga følelser?

Er litt usikker på hvordan han vil kunne oppfatte det, for det kan gå begge veier.

Er du heldig, så vil han i så fall kunne fokusere på at du ikke falt for en annen, men at det "kun" var sex.

Hn kan også få den reaksjonen at "så sexen med meg er ikke noe særlig den altså" - mange blir fryktelig såret hvis de får følelsen av å ikke strekke til seksuelt.