Lei av å gjøre alt av husarbeid selv.

[kriztine]

Jeg er bare så utrolig trøtt på å gjøre alt selv,som å vaske bad,soverom,stue,kjøkken,vaske klær,ta oppvasken ,bytte sengeklær o.s.v Har spurt sambo flere ganger om å hjelpe til, men husarbeid er noe han virkelig hater,skal si at han har hjulpet til en sjelden gang men..herregud.Lei av å mase på han. Synes det er urettferdig at jeg skal gjøre alt, mens han sitter foran pcen hele tiden. er det flere som har det sånn ?

[Gjest jeppsi]

japp, jeg hadde det sånn. fra jeg var 22 til jeg var 26. det var som å gå fra en jobb og hjem til en annen. ting ble aldri noe bedre egentlig. så det endte opp med at jeg en dag pakka tingene mine å flytta ut.

en gang tok han oppvasken da spurte han meg etterpå " skal du ikke si takk?" ærlig talt, når har han noen gang sagt takk til meg når jeg vasker opp, vasker klær, vasker gulv, handler mat,lager mat,vasker opp igjen, steller dyr, lufter dyr, kjøper mat til ydr, går til dyrlege, klipper plenen, henter posten, betaler regninger osvosv.

nei takk, jeg er ingen hushjelp

[ihearttom]

JA! Sliter med nøyaktig det samme: Samboer som sitter og spiller wow hele kveldene, mens jeg har to jobber og som regel er hjemme mellom 7 og 9, og må gjøre all husarbeidet på toppen av det hele, mens han slutter 4 og kun gjør husarbeid hvis jeg maser om det

[Gjest Marlo]

Nei. Jeg har en samboer som gjør meget lite hjemme, men enten så får man godta det og gjøre det selv, eller så får man sette i gang andre tiltak (les: flytte ut)

Man kan ikke forandre ett menneske.

Min samboer tar seg av alle regninger, forsikringer, han ringer rundt å får "beste deal" som gjør at vi betaler minimum i strøm og slikt, han tar seg av bilen - og i tilegg til dette så er han ellers en fantastisk mann, så i mitt tilfelle så har jeg da altså valgt å godta at han ikke gjør noe i huset.

Gå rundt å mase hele tiden gjør jo bare hverdagen sur og husarbeidet til enda mer slit, så det gidder jeg ikke. Gjør det ikke vanskeligere enn nødvendig.

[Gjest Mahareth]

Hva om dere slutter å vaske hans tøy, lager middag kun til dere selv, rydder kun der dere selv oppholder dere?

Jeg hadde ikke funnet meg i å føle meg som en hushjelp (uansett hvor høyt jeg elsker min kjære), og har blitt flinkere til å si at han skal gjøre ting. Om jeg f.eks. ber han om å ta ut søpla, så venter jeg 30 min før jeg spør om han har gjort det (om jeg vet han ikke har det). Gjentar til det skjer.

Etter et par år nå slipper jeg som regel å si noe, han har blitt myyye flinkere til å ta husarbeid. Jeg gjør mesteparten, men nå er jeg sykemeldt og har tid til det.

Hadde han forventa et takk når han har gjort noe som måtte gjøres hadde jeg blitt sinna. Likevel sier jeg ofte takk og gir han et kyss når han har gjort noe med en gang. Skader jo ikke akkurat

Vi har aldri krangla om husarbeidsfordelinga. Det har vært diskutert, og jeg har vært irritert mer enn en gang, men heldigvis har det ikke blitt en krangel av det. Det har aldri hjulpet på noe å krangle, ikke så lenge det går an å sette seg ned og ta en konstruktiv diskusjon på det.

[Rødtoppen86]

Samme problemstilling som Marlo her. Min samboer gjør ikke så mye husarbeid, men har gjør mye annet som jeg setter pris på, og han setter pris på at jeg gjør husarbeid. Man må bare finne en balanse, men det er viktig at hver part bidrar på hver sin måte.

[Gjest brutal_mann]

Jeg må også vaske og rydde alt selv! Men jeg har ikke en samboer å la ting gå ut over da...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener helt ærlig at dette er problemer dere selv har skapt. Jeg hadde begynt å bare handle inn mat til meg selv og markert ut hva som var min hylle i kjøleskapet. Jeg hadde bare laga mat til meg selv og vaska opp det jeg selv brukte. Jeg hadde kun vaska mine egne klær og det aller nødvendigste på badet. Jeg hadde kutta ut å vakse alt annet som var vårt fellesareal. Gjorde ikke han noe så gjorde ikke jeg noe.

Etter en stund hadde jeg forskt med en ny ordning hvor vi satte av en dag i uka hvor vi begge hadde to timer hvor vi vaka og rydda. Da hadde ingen muligeht til å snike seg unna. Jeg hadde fortsatt med egen mat, vaksa egne klær etc helt til han eventuellt kom med forslag til å gjøre ting annerledes.

Om han så fremdeles ikke var interessert i å vaske opp etter seg og all oppvasken var hans, alt rotet var hans, han gikk i skitne klær etc uten å vise behov for å bry seg ja da hadde jeg takka fint for meg. En slik ekkel gris vil jeg ikke leve med.

Dere har bare dere selv og takke, og jeg mener at dere ikke har rett til å klage. Det behøver ikke å være slik at dere må mase om alt som skal gjøres. Dere kan feks sette dere ned sammen og lage en avtale for hvem som har ansvar for hva. Han kan gjerne få ansvar for å handle mat, tømme bosset etc. som er oppgaver som får konsekvenser om han ikke gjør, så kan du skrive handleliste og vaske klær feks. Det er en begynelse. Jeg og mannen min har klart inndelte oppgaver så om kjøkkenet er skittent er det han som ikke har gjort jobben sin. Er badet sittent vet jeg godt at det ikke er jeg som har gjort min. Da behøver ingen å mase fordi den andre er godt klar over at det er de som har sluntra unna.

Det er faktisk mulig å fordele husarbeid uten at den ene må henge over den andre og mase som om de er et barn. Man finner en felles avtale og krever at begge skal forholde seg til den. Man vakser egne klær og lager halvparten av middagene. Får jeg da ikke middag når det er hans dag så får han vite at han er grunnen til at jeg er sulten og sur. Maser man for så å gi etter har man bare seg selv å takke.

[*appifany*]

Jeg klarer ikke å ha det rotete rundt meg, ergo jeg tar det som jeg synes skal gjøres og av og til kan jeg forlange at sambo hjelper til. Da gjør han det ute å mukke, og det passer meg fint. Da får jeg ting sånn som jeg vil ha det. Jeg har lagt opp til dette selv, og det er sånn jeg trives. Han tar seg av middag og alt som skal skrues og spikres osv Pluss boden, det er hans jobb

[Gjest AnonymBruker]

Hei. sliter også med at mannen min gjør veldig lite husarbeid.Han sitter med pc`en så å si hele tida enda det er fult av sølete kopper på kjøkkenet,skitne golv,søppel som må bæres ut...Vet snart ikke min arme råd om hva jeg skal gjøre...Jeg har Kronisk tretthets syndrom (og er ufør) som gjør at jeg ikke klarer å bidra med så mye i hverdagen,men jeg gjør faktisk mer enn han enda han er frisk!!! blir krangel å ufred så fort jeg begynner å snakke om litt fordeling av husarbeid...Jeg har 2 gutter fra tidligere forhold som jeg har ansvaret for alene(han kan hjelpe meg hvis jeg spør om hjelp med barna men finner aldri på noe selv sammen med dem) noen som har noen gode råd? synes dere det er kvinnfolkarbeid husarbeid og barn???? gode råd ønskes!!! hilsen fortvilet

[Gjest A]

Hei. sliter også med at mannen min gjør veldig lite husarbeid.Han sitter med pc`en så å si hele tida enda det er fult av sølete kopper på kjøkkenet,skitne golv,søppel som må bæres ut...Vet snart ikke min arme råd om hva jeg skal gjøre...

Hei.

Vet du om noe som er veldig effektivt?At han kompisser/venner til familien som er mannfolk byner med å spørre han hvorfor han har det så j...lig rundt seg. Om han liker å leve i et høl.Om han ikke har noe disiplin på seg.

Men det må væra hans kompisser som er menn som nevner det til han.Når dem bare drikker pils eller noe. Hvis han følte seg ydmyket da, så kan det bli at han skal skaffe seg disiplin eller ta et "skippertak".

Men jeg veit egentlig ikke. For jeg kunne aldri ha bodd sånn, sjøl.

Jeg vil ikke ha støv og dritt, eller tallerker omkring.

Men noen bryr seg ikke om det, bare.

Men jeg tror at dem damene som sier: Bare la alt stå, og han må ordne det sjøl: Dere kommer ikke til å orke det, for han kommer til å ikke ta vekk det som er rotete. Etterpå gjør du det sjøl alikavel, mens du kjefter.

[Crow Jane]

Ja, jeg sliter også med dette her. Han har de samme verdiene som meg teoretisk, men det skjer lite praksis. Han sitter med PC hele tiden og skulle jeg begynne å mase har han lett for å forsvare seg med aggressivitet (les: furting).

Samtidig må jeg være så ærlig mot meg selv at jeg husker tilbake til ungkarsboligen hans. Den var konstant rotete og møkkete. De kjelene jeg reiste ifra på søndag kveld stod der fremdeles neste fredag osv. Allikevel valgte jeg å flytte sammen med denne mannen, fordi han har andre kvaliteter jeg liker.

Til slutt må man bare stikke fingeren i jorda og spørre seg selv: Kan jeg leve med dette?

F.eks. er min mann lat samtidig som jeg har fibromyalgi. Nå jobber vi begge to, men i halvannet år var det bare meg som jobbet. Kom hjem fra jobb og tok meg av hus og barn (hans barn).

Kan jeg leve med det? Ja - det er jo ikke hans briliante evne til gulvvask som gjorde at jeg valgte han.

MEN: Jeg forbeholder meg retten til å være irrasjonell og synes synd på meg selv til tider. Klage litt gjør jeg også - man trenger å lette på trykket til tider.

Skulle tro vi var mange kvinner som hadde det sånn, TS...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er bare så utrolig trøtt på å gjøre alt selv,som å vaske bad,soverom,stue,kjøkken,vaske klær,ta oppvasken ,bytte sengeklær o.s.v Har spurt sambo flere ganger om å hjelpe til, men husarbeid er noe han virkelig hater,skal si at han har hjulpet til en sjelden gang men..herregud.Lei av å mase på han. Synes det er urettferdig at jeg skal gjøre alt, mens han sitter foran pcen hele tiden. er det flere som har det sånn ?

Jeg trodde jeg hadde det slik, men jeg har innsett nå at jeg liker å gjøre alt selv...

I 18 år har jeg gjort 90% av husarbeidet alene, og jeg har vært dritt lei!

Men nå har mannen gått hjemme, sykemeldt, noen uker, og har funnet ut at husarbeid er en fin måte å holde seg i aktivitet på, samtidig som at han vil avlaste meg.

Men sannheten er at når han "hjelper" meg, blir det gjerne dobbelt så mye å gjøre for meg, og jeg kan ikke si noe, for det tar han som kritikk, og blir sur.

Jeg kan bare takke for hjelpen, si at han har vært flink, og gjøre alt om igjen når han er ute av huset.

Han tørker støv, men rydder ikke (han ser ikke rotet). Hvis jeg begynner å rydde, sier han "er det ikke bra nok det jeg har gjort altså" (snurt), og da må jeg jo bare si "jo da, men det lå bare litt her som du ikke hadde fått med deg", og så ta resten når han ikke ser.

Klærne til meg og barna havner på de merkeligste steder, så det er rene skattejakten når vi skal ha rene klær.

Han vasker ullsokker og truser sammen, på 30 grader... og da må jeg vaske undertøyet på nytt, når han ikke ser det.

Den setningen jeg sier hyppigst for tiden, er "kjære, hvor er...?"

Nå gleder jeg meg til han skal begynne på jobb igjen, så jeg kan få klærne og rotet tilbake der det skal være, og slippe å bli irritert fordi han ennå ikke forstår at "den lille kjelen passer oppi den mellomste, som igjen passer oppi den store", og ikke "det store kjelen oppi den store, den mellomste oppi den mellomste, og den minste fikk ikke plass i skapet, så den setter vi oppå kjøleskapet, så kona må lete etter den for å bruke den".

[Gina_]

Nei, er heldig og har ikke problemer med dette. Min lager mat, vasker opp, vasker gulv, støvsuger, tar toalettet og dusj. Jeg tar det meste av klær, gulv, småryddig, og litt matlaging. Er veldig glad for at han faktisk liker å ha det ryddig, og er villig til å rydde

[thirteen]

Jeg er mest hjemme, så jeg gjør mesteparten av husarbeidet.

Han har ansvaret for badet, men jeg tror det snart blir stengt pga helsefare.

Klesvasken er ca 50/50, ellers så tror jeg at det er mer 90/10. Selvsagt er det irriterende, siden jeg er fulltidstudent, men kun er på skolen hver 3. uke, men jeg klarer ikke å ha det rotete og skittent rundt meg, ellers så hadde jeg latt mer stå. Han har jo tross alt bodd alene før, han vet hva som gjøres.

[Crow Jane]

Han har jo tross alt bodd alene før, han vet hva som gjøres.

Det har min også gjort, men her er det ingen automatikk i at man GJØR det man egentlig vet burde vært gjort, om du forstår?

Standardsvaret til typen min da vi bodde fra hverandre (i 2+ år) var at "han pleide å gjøre rent på fredagene før han traff meg, men siden jeg kom på fredag så gikk det ikke lenger..."

Tror ikke så mye på det utsagnet der egentlig. Husker hvordan det så ut i leiligheten og ser hvor mye smårydding jeg må bedrive her i vårt felles hjem hele tiden.

Hvorfor kan man ikke rydde opp en ting når man er ferdig med den? Jeg vil ikke ha et stuebord som er fullt av alt fra skitne melkeglass til skrutrekkere! *hrmf*

[fink]

Nei. Jeg har en samboer som gjør meget lite hjemme, men enten så får man godta det og gjøre det selv, eller så får man sette i gang andre tiltak (les: flytte ut)

Man kan ikke forandre ett menneske.

Min samboer tar seg av alle regninger, forsikringer, han ringer rundt å får "beste deal" som gjør at vi betaler minimum i strøm og slikt, han tar seg av bilen - og i tilegg til dette så er han ellers en fantastisk mann, så i mitt tilfelle så har jeg da altså valgt å godta at han ikke gjør noe i huset.

Gå rundt å mase hele tiden gjør jo bare hverdagen sur og husarbeidet til enda mer slit, så det gidder jeg ikke. Gjør det ikke vanskeligere enn nødvendig.

Jeg er delvis uenig. Man kan ikke alene forandre et menneske, men den aktuelle personen kan forandre slike vaner dersom h*n ønsker.

Jeg har alltid vært et rotehue, men det siste året har jeg virkelig vendt om, og rydder litt hver dag, slik at det alltid er ryddig rundt meg. På samme måte kan en person som alltid kommer for sent endre dette dersom personen bestemmer seg for det. Det handler bare om vaner. Men jeg er enig i at dette først og fremst må være opp til personen selv. Derfor må man vel gjøre det gunstig for h*n å endre seg.

Når jeg flytter sammen med kjæresten kommer vi nok til å sette opp en fast fordeling.

[I Grosny]

Jeg er også lei av å gjøre alt husarbeidet selv, og har hatt det sånn helt siden sønnen min flyttet ut.

[Gjest Sparvöga]

Hvis du noensinne skal slippe å ta husarbeidetr selv, må du gjøre deg hard og slutte å gjøre det. Sett gjerne opp avtaler, og for all del - ikke kritiser det han gjør. Hadde du likt det?

[Shade]

Jeg mener helt ærlig at dette er problemer dere selv har skapt. Jeg hadde begynt å bare handle inn mat til meg selv og markert ut hva som var min hylle i kjøleskapet. Jeg hadde bare laga mat til meg selv og vaska opp det jeg selv brukte. Jeg hadde kun vaska mine egne klær og det aller nødvendigste på badet. Jeg hadde kutta ut å vakse alt annet som var vårt fellesareal. Gjorde ikke han noe så gjorde ikke jeg noe.

Etter en stund hadde jeg forskt med en ny ordning hvor vi satte av en dag i uka hvor vi begge hadde to timer hvor vi vaka og rydda. Da hadde ingen muligeht til å snike seg unna. Jeg hadde fortsatt med egen mat, vaksa egne klær etc helt til han eventuellt kom med forslag til å gjøre ting annerledes.

Om han så fremdeles ikke var interessert i å vaske opp etter seg og all oppvasken var hans, alt rotet var hans, han gikk i skitne klær etc uten å vise behov for å bry seg ja da hadde jeg takka fint for meg. En slik ekkel gris vil jeg ikke leve med.

Dere har bare dere selv og takke, og jeg mener at dere ikke har rett til å klage. Det behøver ikke å være slik at dere må mase om alt som skal gjøres. Dere kan feks sette dere ned sammen og lage en avtale for hvem som har ansvar for hva. Han kan gjerne få ansvar for å handle mat, tømme bosset etc. som er oppgaver som får konsekvenser om han ikke gjør, så kan du skrive handleliste og vaske klær feks. Det er en begynelse. Jeg og mannen min har klart inndelte oppgaver så om kjøkkenet er skittent er det han som ikke har gjort jobben sin. Er badet sittent vet jeg godt at det ikke er jeg som har gjort min. Da behøver ingen å mase fordi den andre er godt klar over at det er de som har sluntra unna.

Det er faktisk mulig å fordele husarbeid uten at den ene må henge over den andre og mase som om de er et barn. Man finner en felles avtale og krever at begge skal forholde seg til den. Man vakser egne klær og lager halvparten av middagene. Får jeg da ikke middag når det er hans dag så får han vite at han er grunnen til at jeg er sulten og sur. Maser man for så å gi etter har man bare seg selv å takke.

Jeg er så enig i denne!

Det er så fort å gå i husmorfellen. Man begynner forholdet med å gjøre litt ekstra for å være snill og stelle med sin kjære og før man vet ordet av det sitter man med alt husarbeidet selv.

Samme med barn, i begynnelsen er de jo mest avhengig av mor og da blir det fort til at man tar de selv med en gang de gir lyd fra seg og vips, der har man hovedansvaret for barna og gitt.

Det store spørsmålet er, når man først har innsett at man ikke vil ha det sånn hvorfor fortsette?

Og sa mener jeg ikke at man skal gi opp og flytte fra mannen men Men gå til streik, hvis han vil ha rene klær vet han hvor vaskemaskinen står, hvis han vil ha mat finner han sikkert veien til butikken og han har sikkert lært å bruke komfyren en eller annen gang osv.

Så lenge man fortsetter å gjøre alt selv om man klager er det overraskende mange menn som alikevel ikke gidder å gjøre noe.