Når jeg blir gravid, tar jeg keisersnitt - pronto!

[Snasen]

Alle får ikke et slappere underliv!

Nei jeg vet...

Ang. alle disse mødrene du kjenner som har trent masse under graviditeten, spist sunt og alt det der...

Vær forberedt på at kroppen din ikke nødvendigvis er så medgjørlig som du forventer.

Om du er aldri så sprek, og har aldri så godt kosthold på forhånd, så kan du fortsatt få plager som gjør at du ikke KAN trene/bevege deg.

Og du kan få avsmak mot, og lyster på mat du aldri så for deg.

Og plutselig, så så kroppen din helt annerledes ut, og du har en jobb å starte på etter fødselen.

Hva vet du om hva jeg forventer egentlig?

Jeg vet da vitterlig meg om plagene man kan få. Hva er det samt flere ikke får inn i hjernebarken her?

Man kan få bekkenløsning, depresjoner, brystspreng, et ceterea!

Men det er vel lov å gjøre det beste ut av situasjon?

Hvor mange sitter ikke på rumpene dine, eter for to (noe man ikke trenger), og føler at nå siden man uansett blir tykk (som mange her mener), da skeier man ut, hva tror du skjer da? Jo, man blir tykk, som dere.

Hvis man dropper utgangspunktet KS i denne tråden, akkurat nå.

Hvor mye bedre er det ikke for en trent person å føde vaginalt, enn for en person som omtrent ikke har løftet på rumpa si de siste 9 månedene..? Det kan ingen si meg i mot på (jadaaa, det finnes unntak).

Dette med avsmak og slikt vet jeg godt. Tror de fleste vet om det, hehe.

Og har man trent før under graviditet, og kommer til å gjøre det etter fødsel, så vil man jo lettere og raskere komme i form i forhold til en som bare sitter og sturer. Ser dere ikke det? Til og med en fireåring ville skjønt det...

Jeg ser at det kan komme ting som jeg ikke forutser, men jeg vil da selvsagt gjøre mitt beste, så får naturen gjøre sitt.

Og SPESIELT etter KS kan det gå laaaaang tid før du kan trene igjen! Husk det!

Eh, minimum 6 uker sies det (er det så laaaang tid?). Folk som er i god form generelt, som jeg er, pleier å starte med trilleturene ganske fort. Skal ikke starte med styrketrening av høyeste antall kilo etter 6 uker, men så smått kan man starte.

TS: Du er ikke særlig lur om du tror du får KS på dette grunnlaget. Det er veldig strenge regler rundt KS. Dessuten skjer KS som oftest for ungen sin del- IKKE morens.

Men du, OM du fikk vite før du ble gravid, at du ikke kom til å få KS (på dine grunnlag) -ville du alikevel blitt gravid? Tenk på det slik du, hva er viktigst, å få unge, eller å slippe bli slarkete?

Du er ikke særlig lur, som ikke ser at nesten alle andre har brukt argumentene du bruker i ditt første avsnitt, og da flere ganger. Les!!

Hva sier dere nå, hvis jeg sier at jeg har blitt lovet KS?

Kanskje jeg har holdt denne infoen for meg selv inntil nå (er jo jammen meg gøy å se reaksjonene deres). Og la meg gjette... jeg har lurt dem også, ikke sant? Nei nei, jeg lå med både jordmor og lege, for å få viljen min selvsagt.

Jeg vil ha barn, så om jeg ikke hadde fått KS, hadde jeg vel fåt epidural og diverse andre ting. Dette vet vel fagfolkene. Men nei det er ikke et alternativ.

Kjære TS: jeg var i eksakt samme situasjon som deg da jeg gikk gravid med min første. Jeg var livredd for å revne og å få et ødelagt sexliv, men det er svært, svært tabu å snakke om slikt. Med mindre man har blitt voldtatt eller misbrukt er det "forbudt" å ønske seg KS.

Nå fikk jeg KS til slutt, av andre grunner (for smalt bekken, viste det seg), og det gikk fint. Selvfølgelig ingen "walk in the park", men absolutt overkommelig med rett innstilling.

Lykke til!

Hurra...

Ja, det virker som at man tar opp et tabuemne her altså.

Virker som om jeg tråkker noen på tærne her... Merkelig.

Endret 25. mars 2010 av Snasen

[Gjest AnonymBruker]

Trening er vanlig å kunne starte opp ca 6 uker etter vanlig fødsel. Det kan ta mye lenger tid ved KS.

[Gjest AnonymBruker]

Du skal vel ha deg ei "amme" og sånn at du slipper å belemre puppene?

[Susan Sto Helit]

Hva vet du om hva jeg forventer egentlig?

Jeg vet da vitterlig meg om plagene man kan få. Hva er det samt flere ikke får inn i hjernebarken her?

Man kan få bekkenløsning, depresjoner, brystspreng, et ceterea!

Men det er vel lov å gjøre det beste ut av situasjon?

Hvor mange sitter ikke på rumpene dine, eter for to (noe man ikke trenger), og føler at nå siden man uansett blir tykk (som mange her mener), da skeier man ut, hva tror du skjer da? Jo, man blir tykk, som dere.

Hvis man dropper utgangspunktet KS i denne tråden, akkurat nå.

Hvor mye bedre er det ikke for en trent person å føde vaginalt, enn for en person som omtrent ikke har løftet på rumpa si de siste 9 månedene..? Det kan ingen si meg i mot på (jadaaa, det finnes unntak).

Dette med avsmak og slikt vet jeg godt. Tror de fleste vet om det, hehe.

Og har man trent før under graviditet, og kommer til å gjøre det etter fødsel, så vil man jo lettere og raskere komme i form i forhold til en som bare sitter og sturer. Ser dere ikke det? Til og med en fireåring ville skjønt det...

Jeg ser at det kan komme ting som jeg ikke forutser, men jeg vil da selvsagt gjøre mitt beste, så får naturen gjøre sitt.

Jeg vet ingenting om hva du forventer.

Men det virker på denne tråden som om du mener at alle som er i god form før de blir gravide, kan fortsette å trene under graviditet, og etter fødsel. For det har alle du kjenner gjort.

Men nå er det sånn at det også er andre enn deg som leser denne tråden. Og hvis alle fremstiller det sånn at bare man spiser rett, og trener mens man er gravid, så blir man akkurat som før etterpå.

Verden fungerer ikke sånn!

Mange blir akkurat som før, selv om de spiste usunt og ikke trente. Andre blir aldri som før, selv om de både spiste sunt og trente. Her er det mange faktorer som spiller inn, og gener er en av dem.

Til info så har jeg halvveis i mitt andre svangerskap gått ned 2,5kg, og det til tross for at jeg får veldig vondt bare jeg går mer enn 200m litt fort.

Forrige svangerskap veide jeg det samme rett etter fødsel som det jeg gjorde før jeg blr gravid. (Det var året etterpå, med lite søvn, null overskudd, og ekstrem appetitt på grunn av amming som ødela vekta og fasongen min.)

Du sier du vet om det med avsmak og sånt... Men vet du at noen gravide f.eks. BARE klarer å spise middag? (Altså varm mat, og helst veldig fet...) Og om du spiser fet middag 4 ganger i døgnet, fordi du MÅ spise for å ikke bli ekstremt sulten/kvalm/sliten el.l. så går du ikke akkurat ned i vekt...

Eller er du bare klar over at man kan få veldig lyst på jordbær, eller veldig avsmak for usunne ting?

Du sier jo du vet veldig mye. Men om du visste at det er graviditeten som kan gjøre deg slarkete nedentil, og ikke fødselen, hadde du da formulert startinnlegget akkurat som du gjorde?

De fleste av de som revner litt og må syes er forøvrig trangere etter fødsel enn før... Noe jeg har hørt en del mannfolk er veldig fornøyde med.

[Gjest SmallTalk]

Og SPESIELT etter KS kan det gå laaaaang tid før du kan trene igjen! Husk det!

Det kan også ta laaaaang tid før man kan begynne å trene igjen dersom man får en 4.grads ruptur. Husk det!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en av dem som faktisk ble enda trangere etter fødselen.

[Gjest AnonymBruker]

Det kan også ta laaaaang tid før man kan begynne å trene igjen dersom man får en 4.grads ruptur. Husk det!

Men ikke så lang tid som ved KS. KS er en bukoperasjon og da må man ta det med ro lenge. De anbefaler å ikke starte på hard trening før etter minst 3 mnd, først etter 6 mnd er buken tilbake ved normalen hvis alt har gått bra.

Det er tre år siden mitt KS og enda når jeg ligger på magen og strekker meg bakover så gjør det vondt i magen, kjenner ut som ett bånd som holder igjen og KS mitt gikk kjempefint.

Vær også klar over at bukoperasjoner, også blindtarmoperasjoner, gir store smerter til de aller fleste i mange dager, ofte uker etterpå. KS er ingen lettvint løsning. Ja du slipper slitet der og da, men får det igjen etterpå med smerter.

[Gjest Nuppa_]

Hvis du har starta denne tråden og holdt tilbake informasjon bare for å se hva folk sier, har du virkelig lite å gjøre. Hva er vitsen med å provosere folk som faktisk vet hva de prater om, fordi de har vært igjennom en fødsel. Da har du tydligvis stor interesse av å høres ut som en tulling bare for å få igang en diskusjon!

[Gjest SmallTalk]

Vær også klar over at bukoperasjoner, også blindtarmoperasjoner, gir store smerter til de aller fleste i mange dager, ofte uker etterpå. KS er ingen lettvint løsning. Ja du slipper slitet der og da, men får det igjen etterpå med smerter.

Vel, smerter er veldig individuelt. Mamma hadde katastrofesnitt, og hadde ikke smerter eller plager etterpå i det hele tatt. Hun dro hjem ekstra tidlig pga at hun var i ekstremt god form. Tidligere enn en del av de som fødte på vanlig måte samme dag.

Jeg velger å stola på mamma som mener at keisersnitt er veldig mye mindre vondt og plansomt enn en vanlig fødsel. Inkludert tiden og eventuelle smerter etterpå.

[Gjest AnonymBruker]

Vel, smerter er veldig individuelt. Mamma hadde katastrofesnitt, og hadde ikke smerter eller plager etterpå i det hele tatt. Hun dro hjem ekstra tidlig pga at hun var i ekstremt god form. Tidligere enn en del av de som fødte på vanlig måte samme dag.

Jeg velger å stola på mamma som mener at keisersnitt er veldig mye mindre vondt og plansomt enn en vanlig fødsel. Inkludert tiden og eventuelle smerter etterpå.

Da har mora di vært ekstremt heldig. For det du sier her er IKKE normalen. Ikke på langt nær.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg fødte vaginalt for to og et halvt år siden. Jeg både revna og ble klippet, og jeg kjente det godt. Kjente også syinga veldig godt (til tross for bedøvelse) og synes dette var verre enn selve fødselen..

Tok lang tid før jeg hadde sex etter fødsel, men har faktisk blitt trangere og ikke videre. Jeg var veldig trang fra før, så egentlig kunne jeg faktisk tenkt meg å vært litt videre slik at samleie kunne vært litt enklere å gjennomføre.

Jeg hadde bestemt meg for å aldri føde igjen, men nå er jeg gravid og det var igrunn planlagt. Skal føde vaginalt også denne gangen har jeg bestemt meg for (hvis ikke noe skjer så jeg må ha ks selvfølgelig). Er ganske så livredd for fødselen, ikke bare pga riving/klipping/sying men pga at jeg hadde en litt traumatisk fødsel (opplevdes iallfall sånn for meg). Men prøver å ikke tenke noe på det og ta det som det kommer. Regner ikke med at ks er noe bedre og kommer ikke til å spørre om å få dette.

Angående arr etter ks så har mamma arr enda etter et ks for over 20 år siden, men det er sikkert forskjellig da, men hun har iallfall alltid trent og spist sunt.

[Asmi]

Husk på at keisersnitt er en myyyye større påkjenning for barnet enn vanlig fødsel er... og helsa til barnet er vel viktigere enn alt annet.

[Gjest SmallTalk]

Husk på at keisersnitt er en myyyye større påkjenning for barnet enn vanlig fødsel er... og helsa til barnet er vel viktigere enn alt annet.

Ikke nødvendigvis et faktum, nei. Det hender at en fødsel er større påkjenning på et barn enn et keisersnitt. Eks er der hvor fødselen stopper opp og barnet får hjerneskade som følge av surstoffmangel. Eller der hvor barnet må teas med tang/vakum og risikerer skader som følge av dette.

[Bestee]

Det er generelt større sjanse for at noe skal gå galt med barnet under et KS enn under en vaginal fødsel.

[Gjest AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis et faktum, nei. Det hender at en fødsel er større påkjenning på et barn enn et keisersnitt. Eks er der hvor fødselen stopper opp og barnet får hjerneskade som følge av surstoffmangel. Eller der hvor barnet må teas med tang/vakum og risikerer skader som følge av dette.

Dueee, barnet får ikke surstoffmangel fordi fødselen stopper opp!!! Det må være kommet knute på navlestrengen til det!!!

[Gjest AnonymBruker]

Situasjoner hvor keisersnitt kan velges

I visse situasjoner vil man kunne velge keisersnitt selv om naturlig fødsel er mulig.

* Hvis barnet ligger med hodet oppover ved fødselstidspunktet – også kalt setefødsel.

* Det ufødte barnet anses for lite eller for svagt til å kunne klare en naturlig fødsel.

* Hvis moren har svangerskapsforgiftning, for høyt blodtrykk eller andre sykdommer.

* Forandringer i livmoren pga. tidligere operasjoner på livmoren eller f.eks. fibromer.

* Hvis den gravide kvinnen er psykisk syk eller er så redd og engstlig for de forestående fødselssveene at det kan påvirke hennes daglige liv i uutholdelig grad.

[Michelin]

Rart du, TS, i det hele tatt vurderer å bli gravid. Hvorfor ikke bare adoptere? Men de sjekker jo om du er skikket til å ha barn, de...

[Siiw]

Jeg er vel litt som deg TS -

om jeg skal ha barn:P jeg er innstilt på KS, pga jeg er livredd for fødsel blabla!!

Men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til og endre mening på dette underveis:-)

Klart jeg er livredd fra og revne fra skjeden til anus!!! det som skremmer meg mest ved en fødsel og det bæsje/tisse på meg.(vet det er fullstendig ufarlig og jordmor er vandt til dette) :-O

Og jeg har lest historier om å revne og dem blir sydd og blir aldri bra:S, men det fins jo opperasjoner man kan ta for å ordne dette: ) . og så er det nok verdt det når du først har barnet i armene....!

Men synes ikke du skal spøke med hjertefeil og problemer på den måten du gjør, tar så lett på det.

[Gjest Vilma]

Det er alltid så enten eller, svart hvitt, i slike diskusjoner. Enten så er man ekstremt for ks og tror alle blir ødelagt ved vaginale fødsler, eller så er man for vaginale fødsler og mener ungene blir ødelagt ved ks. Heldigvis er det flere nyanser irl.

[Donpedro]

Heldigvis er det flere nyanser irl.

Ja, heldigvis. I slike diskusjoner fremstilles ofte ks som en av verdens mest livsfarlige operasjoner både for mor og barn. Slik er det selvsagt ikke. I kontrollerte former er det en meget trygg operasjon, men for mor er det selvsagt de samme risikoer forbundet som for andre operasjoner. Men det forhindrer jo ikke folk å ta både silikonpupper og andre unødvendige inngrep, så hvorfor ikke ta ks.

So what om noen er redde for å revne, selv om et operasjonsarr er større?! Finnes da mange folk som er redde for rare ting, feks edderkopper i Norge.

Jeg skjønner bare ikke at noen gidder å hisse seg så voldsomt opp over andres valg.