Gå til innhold

Når jeg blir gravid, tar jeg keisersnitt - pronto!


Snasen

Anbefalte innlegg

Gjest AnonymBruker

Jeg har lest om flere artikler og tråder på diverse forum hvor det hyles ut om hvor forferdelig det er med keisersnitt. Kynisk, overfladisk, barnet blir skadet, risiko for mor og barn, og sånn går nå listene.

For å si det sånn:

Jeg føder ikke på normal måte. Jeg skal ha keisersnitt.

Hvorfor?

Fordi det er ikke til å legge i en skuff at man blir mer "slarkete" og vid der nede.

Man revner, blir klippet opp, og sydd igjen. No way, at noen får klippe meg der nede, og no way at mitt underliv skal bli like slapt som vaskekluten på kjøkkenbenken min.

I tillegg til det vet jeg selv at jeg er redd for å føde, men allikevel vil jeg poengtere at jeg i hovedsak tar keisersnitt pga underlivet mitt.

Hva så?

hvor mange barn er ikke født med keisersnitt, og de er helt friske og fine.

Hvor mange mødre har ikke tatt keisersnitt, og er friske og fine.

Can't blame them!

Og en vanlig fødsel kan da også være en risiko!?

Flere av mine venninner/bekjente som er mødre, har i rødvinstilstand betrodd seg med at; Joda, sexlivet blir annerledes, og ja, man blir rimelig slækk og dvask der nede...

*grøss*

:(

Jeg vet da om flere som har fått keisersnitt. "Fødselsangst" sier dem alle. Jeg ville nok heller kalt det "redd for å bli vid-angst" (kamuflert av manipulative krokodilletårer).

Hmm... Det ligger til familien min at vi har hjerteproblemer.

Jeg kan jo bare foreslå for jordmor og legene at jeg er livredd fødselen vil få hjertet mitt til å stoppe? :lur:

Hvorfor det? Ser du ikke at det er en fordel å begrunne ytringene sine når du først skriver noe i tråder? :eeeh:

Takk, for den... jeg vet nå at dette faktisk ER den enkleste utvei. :ler: (har ikke sett på det på den måten).

Nå har du/dere hengt dere veldig opp i underlivet mitt, forståelig nok, men jeg er og meget redd, og det ligger hjerte/karsykdom i familien min, som gjør meg enda reddere.

jeg er redd saksa, redd for å revne, redd for å miste pusten og pulsen når jeg føder, og redd for et slarkete underliv.

Men at det er nok til å si at jeg ikke burde få barn...? Det blir jo så dumt. ungen er jo noe annet enn selve fødselen. :ler:

Spiller vel ingen rolle hvor den kommer ut mtp hvor glad man blir i barna sine uansett.

Jeg tviler sterkt på at de som virkelig trenger kesiersnitt lider hvis f.eks jeg hadde fått det. Mener dere virkelig at leger og jordmødre er så inkompetente? Og hvorfor er min fobi noe man skal ta lettere på enn en annen sykdom?

Snakk om innlevningsevne... :roll:

Har jeg sagt det er greit?

Så barnslig du er forresten...

Tok du ikke fobien min med i betraktning, når du svarte ditt så ugjennomtenkte svar?

Amming = ikke tema? Eh på seg selv kjenner man jaggu meg andre.

Jeg lar da ikke kosten til ungen gå før puppestellet mitt.

Nå har det seg sånn at de trolig ikke klipper opp brystene mine heller.

Tviler dog på at jeg får strekkmerker, men jeg syns det blir en fillesak i forhold til revning, klipping, og fobier.

Synd å si det, men du virker ikke som den skarpeste kniven i skuffen. :fnise:

Hvorfor er det bedre med en vaginal fødsel da?

Jeg vet absolutt ikke om KS er bedre enn vaginalt mtp hjertefeil (hvis jeg har en da), men tenkte at mtp pressing, stress og alt adrenalinet, så ville hjertet bli meget belastet. Men, på en annen side så vil jo narkosen, eller bedøvelsen heller ikke være bra for hjertet.

Når det er sagt, så er jeg mest redd for å bli redd for hjertet mitt under en fødsel. Redd det stopper der og da.

Har googlet litt om KS, og det later ikke til at narkose er vanlig, men heller bruken av smertelindring.

Grunnen til at jeg ikke tror jeg får strekkmerker er fordi jeg så godt som aldri har hatt en eneste en, min mor har ingen, kvinnene på fars side har ingen, osv.

Hvordan kan du vite at sexlivet er det samme som før, når du sier at du uansett ikke har rukket å ha noe særlig sex uansett? :gjeiper:

Og det er ikke knipeøvelsene det står på...

Men det er i magen, ikke i underlivet. :roll:

og snittet syns jo så vidt, på de jeg har sett som har tatt KS....

Nå har det seg slik at jeg ikke skal ha barn for øyeblikket.

Det var en spøk, at jeg skulle spøke med jordmor ang. hjrteproblemene. EKG tar dem jo ansett og finner ut om det er en reell fare for hjertet mitt :roll.

Dere er lette å tenne ass... :ler:

Uansett, jeg har reell fødseslangst, på lik linje som jeg har "redd-for-å-revne-angst".

Jeg er redd hjertet mitt skal stoppe, jeg er redd blodårer skal sprenge i hodet mitt, samt følelser rundt temaet det å føde, som jeg ikke klarer å ordlegge (det må oppleves).

At man i tillegg får et slarkete underliv er selvsagt heller ikke et pluss, hehehe.. :sjarmor:

Er det mer modent å bruke hersketeknikk?

Virker som om mange her nesten misunner de med KS.

De som får, de får. Simple as that Som noen sa her, så kan man få dette på riksen, så skjønner ikke hva dere sipper sånn for.

Trolig enkelte bygdedamer som sitter her om sipper om noe de selv vil ha. Det er vel ikke de mulighetene på bygdene i forhold til i Oslo, trolig derfor? :lol:

Hva med å heller unne meg og andre med fobi ovenfor fødsel, å få KS?

Mange er sikkert redd for fødsel, men fobi og redsel er to forskjellige ting. Det er tross alt fagfolk som avgjør dette, og de færreste av dere her inne har noen form for utdannelse uansett, så spar meg. Åh... :tristbla:

Nei. Hehe. :)

Som sagt, jeg kjenner FLERE mødre, med flere barn. Har ikke sett noen slike kropper. De har og vært flinke med mosjon både (yoga, spinning, noe styrketrening) før, under og etter graviditeten.

At du, og et fåtall i denne tråden her ikke har være flinke med det (noe som sier seg selv, spesielt når det gjelder deg, da du mener jeg er naiv, naiv og enda mer naiv), er jo tydelig.

Nå har det seg sånn, at alle i denne tråden har ikke kommentert denne setningen, derfor kan heller ikke alle ha et problem, og bare jeg ha rett. Noen av dere er så "enkle" altså.

Man må da ikke formulere seg tydelig. Bare kult hvis noen "tar den", da viser det jo hvem men er "på nett med", og ikke. :)

Men tjoohoo.. da får jeg nok keisersnitt da.

Og i og med at jeg har en reell angst for det. At underlivet blir spart er selvsagt også et sttoooort pluss (det skal jeg også fremme ovenfor jordmor/lege).

Ja, jeg er inneforstått med det at det kan komme misforståelser ut av det, men hva så... de som forstår det, de forstår det, og de som ikke fatter det, de fatter det ikke. Verre er det ikke.. Ikke noen stor sak for meg egentlig, hehe :)

Altså, du er tvilsomt den som skal behandle min søknad om keisersnitt, når den tid kommer, så hvorfor skal jeg bruke så mye tid på å forsvare noe jeg vet stemmer? :klø:

Jeg føler at både angst for å føde, og for å få et herpet underliv er relativt like ille for meg. At det ikke ahr kommet tydelig nok frem for deg, vel... det er meget, meget synd. hehe

Nei jeg vet...

Hva vet du om hva jeg forventer egentlig?

Jeg vet da vitterlig meg om plagene man kan få. Hva er det samt flere ikke får inn i hjernebarken her?

Man kan få bekkenløsning, depresjoner, brystspreng, et ceterea!

Men det er vel lov å gjøre det beste ut av situasjon?

Hvor mange sitter ikke på rumpene dine, eter for to (noe man ikke trenger), og føler at nå siden man uansett blir tykk (som mange her mener), da skeier man ut, hva tror du skjer da? Jo, man blir tykk, som dere.

Hvis man dropper utgangspunktet KS i denne tråden, akkurat nå.

Hvor mye bedre er det ikke for en trent person å føde vaginalt, enn for en person som omtrent ikke har løftet på rumpa si de siste 9 månedene..? Det kan ingen si meg i mot på (jadaaa, det finnes unntak).

Dette med avsmak og slikt vet jeg godt. Tror de fleste vet om det, hehe.

Og har man trent før under graviditet, og kommer til å gjøre det etter fødsel, så vil man jo lettere og raskere komme i form i forhold til en som bare sitter og sturer. Ser dere ikke det? Til og med en fireåring ville skjønt det...

Jeg ser at det kan komme ting som jeg ikke forutser, men jeg vil da selvsagt gjøre mitt beste, så får naturen gjøre sitt.

Eh, minimum 6 uker sies det (er det så laaaang tid?). Folk som er i god form generelt, som jeg er, pleier å starte med trilleturene ganske fort. Skal ikke starte med styrketrening av høyeste antall kilo etter 6 uker, men så smått kan man starte.

Du er ikke særlig lur, som ikke ser at nesten alle andre har brukt argumentene du bruker i ditt første avsnitt, og da flere ganger. Les!! :)

Hva sier dere nå, hvis jeg sier at jeg har blitt lovet KS? :sjarmor:

Kanskje jeg har holdt denne infoen for meg selv inntil nå (er jo jammen meg gøy å se reaksjonene deres). Og la meg gjette... jeg har lurt dem også, ikke sant? Nei nei, jeg med både jordmor og lege, for å få viljen min selvsagt. :fnise:

Jeg vil ha barn, så om jeg ikke hadde fått KS, hadde jeg vel fåt epidural og diverse andre ting. Dette vet vel fagfolkene. Men nei det er ikke et alternativ.

Hurra...

Ja, det virker som at man tar opp et tabuemne her altså.

Virker som om jeg tråkker noen på tærne her... Merkelig. :)

Det jeg er redd for ved en vaginal fødsel er relatert til hjerteproblemer, men og andre ting.

F.eks å presse så hardt at hjertet stopper, eller at en blodåre i hodet mitt sprenger. Er også redd for å få blødninger som gjør at jeg dør. I tillegg er jeg redd for å revne. Har hørt om de som revner helt opp til rumpa.

Å neeeiii. :klaske:

Ikke det skattepenge-gnålet der! :ler:

Har du vondt for det?

Har du??? Hvorfor tror du? Hva er det med fobi du ikke forstår?

Men for meg er dette (fobiene mine - ikke tori spellings) reelt. Skjønner du ikke det?

Selvsagt bekymrer jeg meg for det og, men det handler ikke tråden om. Hva vet du om hva jeg bekymrer meg for ang. UL og fosterets/barnets helse?

Er det helt usannsynlig at jeg kan være den 1 av 1000000? Det er jo en del av fobien. At man ikke tenker så veldig realistisk. Tror du samt flere burde sette dere litt dypere inn i hva en fobi er.

Du prater til et menneske som lider av en slags sykdom, og samtidig er du arrogant og nedlatende. Det er ikke rart folk holder sine psykiske problemer for seg selv, når man treffer så fordomsfulle personer som deg (samt flere). Nå har jeg ikke andre psykiske problemer enn fødselsfobi, så jeg ikke blir pålagt det og, for da ringer dere vel barnevernet før ungen er klekka.

Ja, jeg betaler skatt, så hvis du velger å få større bryster på statens bekostning, så betaler jeg selvsagt dette for din del (helt sant - du kan få dekket dette også).

Ikke snakk for alle andre her, er du snill.

At du ikke tar meg seriøst bryr meg svært lite.

Tenkte det var på tide med en oppsumering av tråden :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så utrolig mye frekkheter og personlig angrep her inne da? Går det ikke an å diskutere uten å komme med taktikker for å gjøre andre mindre, og være så sarkastiske for å få frem sitt poeng?

TS: Jeg har selv et bindevevssyndrom som gjør at hvis jeg må operere (kutte opp etc) så koagulerer ikke blodet mitt så fort, og prosessen for at det skal gro tar lengre enn hos andre. Av denne grunn har jeg fått vite at det er bedre med vaginalt, pga det er det den er til for og hjelper på prosessen, mer enn åpne kutt og sår.

Jeg forteller deg dette siden du sa det ligger hjerte-kar sykdom i familien, og det kan jo hende det er noe av det samme problemet der, det vet jeg ikke.

Selv trodde jeg også KS var enkelt frem til 5-6 år siden, da fosteren til tremenningen min lå feil, og de ikke fant hjertebank lenger. Må si etter dette har jeg ikke noe problem med å skulle gjøre dette vaginalt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke snakk for alle andre her, er du snill.

At du ikke tar meg seriøst bryr meg svært lite.

Nei, jeg trenger ikke snakke for alle andre her, men du har vel også fått med deg hva stort sett alle her inne mener om saken? Jeg er altså langt fra alene om å mene det jeg mener.

Men dersom du ikke bryr deg om at folk ikke tar deg på alvor, hvorfor startet du denne tråden da? Var det ikke for å overbevise andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alabama

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du startet denne tråden. Du er jo ikke interessert i å høre hva andre har å si. Til tross for alt det som har kommet frem i denne tråden har du ikke rikket deg av flekken i din egen overbevisning.

Du startet sikkert tråden bare for å irritere og det har du jo forsåvidt klart i en viss grad. Litt av en seier for deg dette..

:roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med Vinnie her altså..

Det er fordi det finnes så mange som TS her i landet, at det blir så vanskelig for dem som faktisk behøver keisersnitt å få det innvilget. Noen må tydeligvis alltid velge enkleste utvei!

At du er litt slarkete i underlivet den første tiden etter fødsel er din minste bekymring, det kan jeg garantere deg - sexlysten er uansett ikke akkurat på topp, og du har en baby som krever deg 24-7.

Hvis du bare gidder å bruke tid på knipeøvelser blir de fleste minst så trange som før igjen også.

Hmm... Nå fikk jeg bare ENDA mer lyst på barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SmallTalk

Jeg skjønner heller ikke hvorfor du startet denne tråden. Du er jo ikke interessert i å høre hva andre har å si. Til tross for alt det som har kommet frem i denne tråden har du ikke rikket deg av flekken i din egen overbevisning.

Du startet sikkert tråden bare for å irritere og det har du jo forsåvidt klart i en viss grad. Litt av en seier for deg dette..

:roll:

Vel, så vidt jeg husker så har heller TS aldri bedt om råd, kun kommet med et statement.

Og det er faktisk ikke så rart at hun ikke er interessert i å høre ettersom "vaginal-fødsel-er-best-og-keisersnitt-er-en-uting"-mafiaen her inne heller ikke er åpen for innspill, og halshugger alle som sier de ikke vil føde normalt. Da skal man komme med all verdens skremselspropaganda, beskyldninger om at man er verdens værste mor, at man aldri bør få barn, at man er en umoden drittunge osv. Tror du virkelig at det er sånn som får folk lyst til å høre etter? Nope, man stapper fingrene i ørene og nynner "lalalalala" for seg selv, og får med dette enda mere lyst til å provosere.

Og ja, det er nok litt provokasjon inne i bildet. For dere lar dere provosere så inn i helsikke. Men jeg kan fortsette å provosere, jeg. Mine fremtidige barn kommer ikke til å komme til verden ved en vanlig fødsel. Jeg kommer til å ha nok andre ting å bekymre meg for om går galt, om jeg ikke skal være redd for hjerneskade ved fødsel i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sønnen min ble tatt ved akutt KS. Lå så langt nede i bekkenet at de måtte få han ut med tang. Hadde store merker i hodet. Tror faren for hjerneskade er tilstede ved KS også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alabama

Og det er faktisk ikke så rart at hun ikke er interessert i å høre ettersom "vaginal-fødsel-er-best-og-keisersnitt-er-en-uting"-mafiaen her inne heller ikke er åpen for innspill, og halshugger alle som sier de ikke vil føde normalt.

(.....)

Mine fremtidige barn kommer ikke til å komme til verden ved en vanlig fødsel. Jeg kommer til å ha nok andre ting å bekymre meg for om går galt, om jeg ikke skal være redd for hjerneskade ved fødsel i tillegg.

Vaginal fødsel er definitivt best for begge parter, det vet du og ts like godt som alle andre. Og TS har ikke akkurat kommet med gode argumenter for ks.

Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med ks er større enn sannsynligheten for at babyen får hjerneskade under fødsel. Og hvis det bare er frykt for dette som gjør at du vil ta ks, så bør du snakke med en jordmor og fødselslege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det er ikke til å legge i en skuff at man blir mer "slarkete" og vid der nede.

Man revner, blir klippet opp, og sydd igjen. No way, at noen får klippe meg der nede, og no way at mitt underliv skal bli like slapt som vaskekluten på kjøkkenbenken min.

Hei TS.

Da vil jeg bare fortelle deg, som far til fire samt en spontanabort, at fruen (som er mor til dem alle), stadig er like stram og fin der nede. Jeg har ikke noe å utsette på hennes herlighet. Mageregionen er litt slapp, men det har jo ingen særlig sammenheng eller betydning for dette.

Så forsøk å ikke være pysete. Vaginalfødsel går nok helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SmallTalk

Vaginal fødsel er definitivt best for begge parter, det vet du og ts like godt som alle andre. Og TS har ikke akkurat kommet med gode argumenter for ks.

Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med ks er større enn sannsynligheten for at babyen får hjerneskade under fødsel. Og hvis det bare er frykt for dette som gjør at du vil ta ks, så bør du snakke med en jordmor og fødselslege.

Vaginal fødsel er best dersom mor sin psyke er innstilt på det. Dersom det er en viss fare sor at mor heller kommer til å hoppe ut ruta, så er ikke dette til det beste for begge parter.

Frykten min for hjerneskade er velbegrunnet. Jeg har kjent på kroppen hvordan en funksjonshemmet person blir behandlet i Norge, og det er ikke noen god følelse. Dette er ikke noe jeg ønsker for mine barn, og det er heller ikke en risiko jeg er villig til å ta. Da tar jeg faktisk heller abort.

Risokoen for hjerneskade ved et planlagt KS er ikke noe større enn ved vanlig fødsel. Snakke med jordmor/lege kommer ikke til å gi meg noen ting. Man får ikke slettet 17 år med vonde opplevelser fra minnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Sønnen min ble tatt ved akutt KS. Lå så langt nede i bekkenet at de måtte få han ut med tang. Hadde store merker i hodet. Tror faren for hjerneskade er tilstede ved KS også.

Du kan ikke sammenligne akutt KS og planlagt KS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vaginal fødsel er definitivt best for begge parter,

Det er ikke så svart/hvitt som det du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hahahaha! Dete var morsomt, gitt. Ser i en annen tråd at du, TS, mener at det å få barn når en er ung ikke er ideelt. Du er jo det beste eksempelet på at alder ikke aldri betyr så mye. Du er nok eldre enn tjue, men på ingen måte moden nok til å få barn. Kjenner sekstenåringer som har mer gjennomtenkte og reflekterte holdninger enn deg. Og da mener jeg ikke at du er heldig som har beholdt barnet i deg, men at du har holdninger som er selvsentrerte og egoistiske. Litt som en trassig og ufordragelig fjortiss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest AnonymBruker

Vaginal fødsel er best dersom mor sin psyke er innstilt på det. Dersom det er en viss fare sor at mor heller kommer til å hoppe ut ruta, så er ikke dette til det beste for begge parter.

Frykten min for hjerneskade er velbegrunnet. Jeg har kjent på kroppen hvordan en funksjonshemmet person blir behandlet i Norge, og det er ikke noen god følelse. Dette er ikke noe jeg ønsker for mine barn, og det er heller ikke en risiko jeg er villig til å ta. Da tar jeg faktisk heller abort.

Risokoen for hjerneskade ved et planlagt KS er ikke noe større enn ved vanlig fødsel. Snakke med jordmor/lege kommer ikke til å gi meg noen ting. Man får ikke slettet 17 år med vonde opplevelser fra minnet.

Og siden risken ikke er noe større, er det beste for barnet å bli født vaginalt. Da er det heller ingen grunn å ta KS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke sammenligne akutt KS og planlagt KS.

Ungen kan ligge langt nede i bekkenet ved planlagt ks også, ikke noe forskjell på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Alabama

Vaginal fødsel er definitivt best for begge parter, det vet du og ts like godt som alle andre.

Vaginal fødsel er best dersom mor sin psyke er innstilt på det. Dersom det er en viss fare sor at mor heller kommer til å hoppe ut ruta, så er ikke dette til det beste for begge parter.

Det er ikke så svart/hvitt som det du.

Selvsagt er det ikke svart/hvitt, men jeg snakker ikke om hvert enkelt tilfelle, jeg snakker om fødsel generelt! Hvis dere vil at jeg skal være klarere i min tale:

I de aller fleste tilfeller er vaginal fødsel det beste for både kvinnen og barnet, men det finnes unntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det ikke svart/hvitt, men jeg snakker ikke om hvert enkelt tilfelle, jeg snakker om fødsel generelt! Hvis dere vil at jeg skal være klarere i min tale:

I de aller fleste tilfeller er vaginal fødsel det beste for både kvinnen og barnet, men det finnes unntak.

Jeg fikk valget mellom vaginal fødsel og keisersnitt med min andre. Han lå i seteleie og rumpa hadde festa seg. Etter å ha veid for og i mot valgte jeg vaginal fødsel. Legene var ikke i tvil om at det ville være det beste for oss begge så lenge jeg var vid nok i bekkenet til å klare det. Men hadde vi vært i et annet land en Norge ville aldri legen anbefalt meg dette. Jeg er selv sjeleglad for at jeg valgte som jeg gjorde. Slapp og slaskete har jeg iallefall ikke blitt :) Heller omvendt. Men det jeg vil frem til er at til og med i dette tilfellet var vaginal fødsel det beste valget.

Det er forresten en del større sjanse for fødselsdepresjon ved et keisersnitt.

Noen ganger er det mest forsvarlig med keisersnitt, men jeg tror at i alle tilfeller der en ser ut som en får en "vanlig" fødsel så er vaginal fødsel det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ihvertfall ikke ha barn før jeg kan velge å få det med keisersnitt. Kall meg gjerne pyse, umoden eller hva som helst, men det er da min kropp, og mitt valg. Jeg vil heller kalle meg selv heldig for at jeg er født i ei tid hvor vi har teknologi og kunnskap til å gå en annen vei enn den naturlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Alabama

Jeg skal ihvertfall ikke ha barn før jeg kan velge å få det med keisersnitt. Kall meg gjerne pyse, umoden eller hva som helst, men det er da min kropp, og mitt valg. Jeg vil heller kalle meg selv heldig for at jeg er født i ei tid hvor vi har teknologi og kunnskap til å gå en annen vei enn den naturlige.

Tror du må belage deg på et liv som barnløs. Det kommer aldri til å skje at man kan velge keisersnitt fremfor naturlig fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...