Utro for andre gang! Hjelp!

[Gjest Anonymous]

Jeg har seriøst ett problem. Håper dere ikke henger meg ut av den grunn, bare gi meg noen råd...

Jeg har vært sammen med samboeren min i noen år nå. Vi har bodd sammen i ca. tre av disse årene. Jeg er utrolig glad i han, og kunne ikke tenke meg å gjøre det slutt.

Prøblemet er at rett før jeg ble sammen med han hadde jeg noe på gang med en annen fyr. Vi hadde aldri sex, men det var en flørt på gang. Han sa at han var forelsket i meg osv... Men i mens ble jeg kjent med min nåværende samboer og vi ble sammen og har vært sammen siden.

Problemet er at en gang iblant spøker det for meg. Han første dukker opp i tanken mine og noen ganger snakkes vi. Andre ganger så møtes vi osv... Men dette er ingenting fast liksom. Det kan gå mange mnd eller år mellom hver gang.

Saken er at for ett par år siden møttes vi på by'n og jeg ble med han hjem og vi hadde sex. Det var skikkelig dårlig sex og, for begge var litt fulle. Så var det litt småprating imens, helt til han flyttet ikke så langt unna oss. Vi møttes ett par ganger, og hadde sex IGJEN. Han ville bevise at han var god i senga sa han. Og DET var han. Helt fantastisk!

Problemet mitt er nå at jeg må kutte ham ut. Tror jeg. Er så usikker... Jeg får lite nytelse av min samboer samme hvor hardt han prøver. Og stakkar... Han prøver hardt! Jeg vet at dette her ikke fungerer i lengden, men hjelp meg! Hvordan skal jeg gå fram nå? Vil jo ikke såre han første for mye...

Vet jeg har driti meg ut skikkelig!!!

[Summerprincess]

Kan se det fra din side, men også fra din samboers side. Jeg dømmer deg ikke og skal ikke kjefte på deg. Men jeg skal si min mening.

Jeg syns du skal ta en avgjørelse. Bestemme deg for hva du egentlig vil.

Du må bli ferdig med din flamme en gang for alle. Enten får du satse på han du har hatt sex med to ganger og gjøre det slutt med samboern din. Eller så får du kutte all kontakt med din flamme og satse på samboern din.

Det virker som du bruker det som en unnskyldning for at du har vært utro at det ikke går så bra i sexlivet deres. Det er begges ansvar mener nå jeg. Men uansett om det er samboern din du virkelig vil ha, så kjemp for forholdet. Men da kan du ikke ha noe kontakt med din flamme. Det sier seg selv. Da vil nok fristelsen bli større også, men det viktigste er at det ikke er riktig for samboern din. Hadde du likt det om rollene hadde vært byttet om ? Hva hadde da du følt? Du finner nok svarene selv.

Håper du handler ut fra hva dine følelser og moral sier. Det er det riktige.

[Joplaya]

Veldig enig med sommerprinsessen!

[Tusenfryd]

En av dem må forsvinne ut av livet ditt.

Så enkelt er det. Og så vanskelig.

[Gjest Anonymous]

Ja, det ER veldig vanskelig å velge!! Er i en situasjon hvor jeg sliter med å finne ut om jeg vil bli værende i et snart 4 år gammelt forhold, uten spenningen og sex'en. Eller å bryte og ha det deilig med en jeg har falt pladask for siste uken, som ikke kan få gitt meg nok kos, oppmerksomhet, godord, nærhet osv. Jeg svever samtidig som jeg sliter... Gode råd takk!!! :oops:

[Tusenfryd]

Et godt samliv i flere år mot siste ukes forelskelse? :o

Hvis det i det hele tatt er en relevant spørsmålsstilling, velg han fra siste uke og la din samboer komme seg videre i livet sitt - uten deg.

Tøft, ja - men hva skjer neste gang da? Utro to ganger er for dumt.

Nei, jeg skal ikke kjefte på deg, men se selv hva du driver med, så burde det være ganske opplagt.

[Marianne]

Kan jo hende at det er så mye bedre fordi at det er ulovlig sex og da, ikke sikkert at det hadde blitt like spennende om det hadde vært han du skulle ha det med hele tiden.

Men å dra samboeren din sin måte å tilfredstille deg seksualt inn i dette blir feil syns jeg. Dere er to om å klare å få det til å fungere. Og livet sammen består av mye mer enn sex. Kunne du tenkt deg ett liv uten samboeren din i det hele tatt, elsker du han?

Er dette nye noe som er bare spennende og du er forelsket eller virker det som en som er ment for deg?

Gresset må slås på andre siden og om du går, hverdagen kommer der og, men du må ta ett valg. En av de må vekk og det så fort som mulig. Det spillet du spiller nå går ikke lenge.

[Gjest Anonymous]

Man vet hva man har og ikke hva man får...

Ja, jeg er kjempeglad i samboer jeg og kan ikke tenke meg et liv uten han på nåværende tidspunkt. Skjønner hva du mener med at han bør få gå videre...

:-?

Livet er ikke enkelt!!

[Pusekatt]

Alle forhold er kjempespennende i begynnelsen, man bobler over av forelskelse og går nesten rundt seg selv for å gjøre partneren til lags. Etterhvert vil et forhold stort sett virke mindre "spennende", og de dypere følelsene vokser mer og mer. Man skal ikke gi opp et langt forhold sånn helt uten videre, samtidig kan det være et signal på at forholdet deres ikke kommer til vare evig.

Ja, du må velge, og du må velge fort! Ingen av mennene dine fortjener en slik situasjon. Og; du må kutte HELT ut den du ikke velger.

Lykke til, og hold oss oppdatert!

[Gjest sunshine-t]

akkurat osm jeg skulle sagt det selv, marianne

[Gjest Anonymous]

Husker du hvordan sex-liv og følelser var i forhold til din nåværende samboer var i begynnelsen...har det alltid vært litt "labert", eller har det skjedd over tid?

Som andre har påpekt blir man litt vant etter å ha vært sammen en stund....og man har begge ansvar for å holde ved like gnisten.

Et faktum du kanskje ikke har tenkt over(?) er at han kanskje tenker det samme om deg...kanskje synes han du også er litt kjedelig og grå i senga(selv om han ikke vil såre deg ved å si det).

Det er alltid spennende med gresset på andre siden av gjerdet.... og litt forbudt kjærlighet i hverdagen.

Så litt moral, men ikke ment som kjeft. Det er lett å finne på unnskyldninger for utroskap. De kan være så gode at man tror på dem selv, men ofte er det bare et dekke for å tillate seg selv litt spenning og romantikk i hverdagen.

Er det noe mer/dypere enn bare spenning ved den nye mannen. Kan du se for deg å komme hjem og finne han sovende på sofaen med skitne tallerkner og søl utover stuebordet.

Her bør du være ærlig med deg selv....Det blir en tøff beslutning, men å utsette den blir feigt.

[Joplaya]

Så spørs det hva din samboer velger å gjøre den dagen han får vite om dette som nå har skjedd...

Hva om du forlater samboeren din og velger denne nye flammen? Skal du når det forholdet blir "kjedelig" også være utro og bli sittende og lure på om du skal bli eller gå videre til neste? Kan ikke holde på sånn i all evighet.

[Gjest Anonymous]

Nå har jeg bestemt meg en gang for alle! Snakket med samboeren min her om dagen om alt det jeg savnet. Fortalte også at jeg ville at han skulle prøve mer i senga. Jeg ville bli tilfredsstilt.

Han tok det pent, og nå har vi prøvet ett par ganger. Det går bedre, selv om det aldri når opp til de høydene jeg hadde med han andre. Men sånn er vel alltid. Som noen sa tidligere her er vel forbudt sex alltid annerledes.

Men uasett, nå har jeg fått meg ett spark bak takket være alle som har svart her. Skal kutte ut all kontakt med han første, det er vel eneste måten å gjøre på hvis jeg skal satse videre på forholdet jeg allerede har.

Takk for alle seriøse innleggene, setter stooor pris på det!

[Gjest Anonymous]

Glemte også å si at jeg ikke fortalte samboeren min om det jeg hadde funnet på. Da tror jeg forholdet går i vasken. Og nå vil jeg prøve hardt. VIRKELIG hardt for at vi skal holde sammen...

[Pusekatt]

Lykke til da, gjest, håper dere får rettet opp i forholdet deres!

[Gjest Ellisiv]

Uklok løsning. (Å ikke fortelle ham, altså) Jeg synes du er feig, Gjest. Hvis du vil ha et tillitsfullt forhold er nok det beste å legge korta på bordet, og så gi ham valget om han vil være med å bygge opp forholdet på nytt sammen med deg, eller om han vil gå videre alene.

Se på disse alternativene:

1. Du var utro, og sier ingenting. Tenk over hvilke kvaler du vil lide, og tenk over at dette vil bli en verketorn for deg som sakte kan spre giften sin i forholdet deres. Mørke hemmeligheter kommer alltid frem til slutt. Når det skjer, har du i tillegg ikke noe egenrespekt igjen.

2. Du forteller ham alt, og sier at du virkelig er lei deg for det du gjorde. Du gir ham valget om han vil fortsette med deg eller ikke. På denne måten finner du ut hva dere virkelig er verdt for hverandre. Du har en unik mulighet til å bevare integriteten og partneren, og fordi begge VET og alt er åpent, kan han kanskje stole på deg igjen etterhvert.

Du bevarer selvrespekten din, og forholdet vil, hvis det består, være bygget på noe ekte istedetfor en løgn.

Hva frister mest? Hva du velger, vil si noe om deg som person.

Ikke stikk hodet i sanden.

Du har gjort en stooor feil, vil du stå til ansvar for det eller ikke?

[*Lavendel*]

Vet ikke om du har bestemt deg helt Gjest, men tenk over at du er sikker på det du har i dag, det du ikke har kan du aldri være helt sikker på. Ergo, det er ikke sikkert at gresset er grønnere på den andre siden....

Jeg syns også at du skal si det som det er til samboeren din, at du har vært utro, så får også han en mulighet til å avgjøre hva fremtiden skal bringe.

Jeg ønsker deg lykke til og håper at du finner ut av det.

[Gjest lurven]

jeg syns ikke hun skal si det

hvorfor skal hun såre samboeren sin med det...

det man ikke et har man ikke vondt av...

og til gjest:

det er faktisk ditt ansvar ogsåda at samboeren din skal gi deg nytelse

du må jo fortelle hva du liker...

(men det har du vel kanskje gjort hmmm :oops: )

[Gjest Poirot]

Enig med lurven.

Å fortelle det med det resultat at han blir kan også utvikle seg til en verkebyll som forgifter forholdet.

[Gjest Anonymous]

Jeg kommer ikke til å fortelle det til samboeren min. Jeg VET at forholdet vårt hadde tatt slutt da, for han har null toleranse for utroskap. Jeg er ganske ung ennå (22 år), og håper jeg lærer av mine feil.

Han andre har forresten ringt meg mange ganger og sendt mange SMS, uten at jeg har svart på noen av disse. For jeg er redd for å snakke med ham i tilfelle ting kommer ut av kontroll igjen. Men på en annen side synes jeg han fortjener en forklaring...

Kansje jeg bare sender ham en mail og forklarer alt, for jeg kan ikke treffe ham igjen. Da blir alt så vanskelig.

Håper dere skjønner hvorfor jeg ikke forteller samboeren min om det som har skjedd. Det er et valg jeg har tatt som jeg må leve med. Jeg må bare holde meg til ham fra nå av, og så lenge vi er sammen.