Hvorfor går hun fra deg?

[Gjest Asim]

Jeg lurer på en ting, som jeg ville spørre om. Og jeg har lest litt på deres forum som jo er en guide for kvinner.

Så vil jeg spørre dere etnisk norske damer:

Hva tenker dere er grunn til at et samliv skal ta slutt, og at dere blir skilt?

Dette er et spørsmål som er litt viktig for meg å få svar på, og som det er litt sjenert å spørre om, så dere trenger ikke skrive dritt til meg.

Jeg er noenog tjue, og jeg bor sammen med en etnisk norsk dame og vi syns det går veldig bra selv. (Jeg er selv andregenerasjons innvandrer, med foreldre fra Pakistan.)

Vennligst ikke sleng dritt, heller ikke om muslimer.Jeg har blitt informert om alt sånt fra før. Takk.

Hilsen Asim

[Gjest Asim]

Ok, da har jeg lakt det ut.

Vennligst : ingen dritt slenging.

Jeg har snakket mye med min dame, og hun sier at det blir ikke sånn som mine foreldre advarer om. Men det er fint å høre hva flere etnisk norske damer tenker, pga at jeg blir veldig usikker.

Takk

[Kosemose]

Hei Asim, jeg syns det var et bra spørsmål jeg. Hva skal til for at man skal bryte opp et forhold... finnes vel ikke noe fasitsvar men generelt tenker jeg det kommer litt an på rammene og mennesketypen i forhold til hvor mye man "finner seg i" og hvor mange kameler man syns det er ok å svelge og hvor hardt man prøver å jobbe for forhold i krise. Det er mange faktorer; barn, noen er opptatt av familie og felles venner, for noen er økonomi et ankepunkt, osv. Noen holder ut fordi de er redd for å leve alene, andre dropper gode forhold fordi det er litt kjedelig og forutsigbart. Også har du selvfølgelig kriser som utroskap, ol.

[Gjest Asim]

Hei Asim, jeg syns det var et bra spørsmål jeg. Hva skal til for at man skal bryte opp et forhold... finnes vel ikke noe fasitsvar men generelt tenker jeg det kommer litt an på rammene og mennesketypen i forhold til hvor mye man "finner seg i" og hvor mange kameler man syns det er ok å svelge og hvor hardt man prøver å jobbe for forhold i krise. Det er mange faktorer; barn, noen er opptatt av familie og felles venner, for noen er økonomi et ankepunkt, osv. Noen holder ut fordi de er redd for å leve alene, andre dropper gode forhold fordi det er litt kjedelig og forutsigbart. Også har du selvfølgelig kriser som utroskap, ol.

Kameler?

Er det riktig at hun ikke vil bry seg om å hjelpe foreldra mine når dem blir gamliser? Jeg sier ikke at hun skal bli sykepleieren dems, men de tror at hun vil putte dem på et sykehjem og overlate alt til noen fremmede. Hva er det vanlig at etnisk norske stiller opp med, lissom?

Jeg lurer oxo på: Hun sier aldri nei til å dra til min familie, eller venner av familien. Men vil hun si nei til det seinere hvis vi får barn- at vi bare skal være hjemme hos oss selv i helger og sånn? Er det vanlig å si nei til å besøke foreldra, for å være bare med mannen og barna sine?

Jeg er en gutt som (veit det er litt døllt, men) : Jeg bryr meg veldig mye om min mor, og søstrene. Jeg vil gjerne være mye sammen med dem. Det er oxo viktig for meg hvordan det går med min yngre bror- med skolen og sånn. Jeg vil ikke at han kommer skeivt ut.Kommer hun til å bry seg om sånt, eller syns vanligvis norske jenter at det er ikke vårt ansvar?

Jeg lurer på veldig mange ting, som det blir for mye å liste opp.

Og jeg spør jo henne mye, men det er hjelp i å få vite hva andre mener oxo.

Jeg kommer aldri til å be hun å bli muslim, så er det sakt.

Jeg har et veldi ok forhold til hennes foreldre, og med faren hennes.

Hvaslaks forhold har foreldrene til etnisk norske til hverandre? Er dem mye sammen?

Forventer dem at faren min skal gå på tur?

[Sapree]

"Å svelge kameler" betyr å feks gjøre noe eller at man blir påvirket av noe som er vanskelig, men som man må igjennom. Fant en tråd om det: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=335494

Kan ikke hjelpe så mye med hvorfor forhold ikke fungerer men det er som tidligere nevnt feks økonomiske problemer, forholdsmessige problemer altså mangel på følelser, at en av partene ikke tar ansvar for deler av forholdet (feks gjøre husarbeid, lage mat...) At en av partene er utro, at man tar hverandre for gitt, at man kjeder seg, at man søker noe annet,at man er for forskjellige og vil forskjellige ting, forskjellige fremtidsutsikter osv Det finner mange grunner for å si det sånn.

Barn vil så klart hjelpe sine eldre når de blir eldre men de vil nok gjerne ha sin egen frihet. Nordmenn lærer fra de er barn av å klare seg selv og stå på egne ben, derfor blir det også slik at mange av deres foreldre blir satt i gamlehjem så lenge de ikke klarer å ta vare på seg selv. Gamlehjem er også et fint sted for dem å være med likesinnede, så jeg vil ikke tro at de har det noe tristere der. Men det er mange nordmenn som hjelper foreldrene sine også men kanskje ikke på fulltid.

Det er også vanlig at den norske kjernefamilien (mor,far,barn) ønsker å være hjemme i helger, men de ønsker også å besøke venner og familie av og til. Det er relativt hvor "vanlig" ting er men nordmenn flest er et folkeslag som trives med å være med de mennesker de synes er viktigst for dem. SÅ jeg vil si at vi er like glad i våre foreldre og har kontakt med dem som du har med dine foreldre. Mange norske foreldre har mye tid sammen og feks går tur og finner på ting sammen med barna, mens andre foreldre er mindre aktive, dette er også veldig individuelt i forhold til hver familie. Jeg tror ikke de forventer at faren din må gå turer hver helg altså!

Det eneste spørsmålet er om hvordan kjæresten din egentlig er, det er individuelle forskjeller mellom nordmenn. Så du er vel den som kan si hvordan kjæresten din er til å se for deg hvordan hun vil være i forhold til dine foreldre og søsken.

Endret 21. mars 2010 av Sapree

[Gjest Asim]

Ok, jeg skjønte at dette blei en avsporing. For det er så mange ting jeg lurer på- og ting som foreldra mine sankker med meg om gjør at jeg blir så usikker.

Jeg hadde forstått det sånn at norske skiller seg når dem er uenig og krangler.

men det er andre ting.

Du sier utroskap og at det blir kjedeli.

Det er jo det jeg er mest redd for. Og ting som jeg ikke evt om.

Hva mener dere om:

Å bli skilt pga at en blir arbeidsledig eller sjuk.

Å bli skilt pga at han er blitt gamlis og hun vil ha en ung mann.

Å bli skilt pga at hun syns han bruker for mye tid på familien sin.

Å bli skilt pga at foreldra passer ikke sammen.

Og hva er grunn for å bli utro?

Er det en grunn at hun jobber sammen med en mann på kontoret?

Er det en grunn at det er julebord?

Jeg blir veldi glad for svar

[Gjest Asim]

"Å svelge kameler" betyr å feks gjøre noe eller at man blir påvirket av noe som er vanskelig, men som man må igjennom. Fant en tråd om det: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=335494

at man tar hverandre for gitt,

Åh. Tnx (Ikke noe dirty, asså )

Hva menes med å ta for gitt?

Hvordan kan jeg unngå det?

Er det en viktig grunn til skilsmisse at noen forandrer følelser?

[Gjest Asim]

Ok, jeg skjønte at dette blei en avsporing.

Jeg mente det at om faren min ville gå på tur, ble en avsporing...

[tinyme]

Ble mange ting du lurte på her gitt:-) Tror dette er noe dere må finne ut av sammen. Men du må nok belage deg på en del kultur forskjeller. Dere selv må jo finne ut hva som er viktig for dere og møtes på halv veien for å si det sånn.

Personlig skal det mye til for at jeg hadde skilt meg. Utroskap hadde nok vært en av grunnene. Dersom mannen min hadde vært utro hadde jeg ikke klart å stole mer på han og dermed hadde ikke ekteskapet fungert lenger.

Ellers hadde jeg ikke skilt meg dersom han ble ufør eller arbeidsledig. Heller ikke fordi han brukte mye tid med familien. Dersom det var helt ekstremt mye måtte jeg jo snakket med han, men der er det jeg mener man må møtes på halvveien. Om foreldrene våre ikke hadde passet sammen hadde heller vært deres problem.

Du spør om grunner til å være utro. Har ikke peiling. Jeg kunne aldri vært det under noen omstendigheter. Hva er grunn for deg til å være utro?

Om foreldrene dine skal på gamlehjem eller ikke er jo også noe du må snakke med henne om. I norge er vel det mer vanlig enn at foreldrene bor med barna sine da det ikke er alle som har plass eller mulighet til det. Så ja, her er det vanlig med gamlehjem. Men for all del, det er en del som ikke bor på gamlehjem, men hos barna sine, så det er jo forskjellig fra familie til familie.

He he. Ble langt dette. Fikk du svar på noen av spørsmålene dine?

[Gjest Asim]

at man søker noe annet,

Det betyr at det er vanlig å ombestemme seg etterpå? (Etter at man har blitt gift?) Så da kan man faktisk aldri bli trygg med en dame som har norsk kultur?

[Gjest Asim]

Ble mange ting du lurte på her gitt:-) Tror dette er noe dere må finne ut av sammen. Men du må nok belage deg på en del kultur forskjeller. Dere selv må jo finne ut hva som er viktig for dere og møtes på halv veien for å si det sånn.

Personlig skal det mye til for at jeg hadde skilt meg. Utroskap hadde nok vært en av grunnene. Dersom mannen min hadde vært utro hadde jeg ikke klart å stole mer på han og dermed hadde ikke ekteskapet fungert lenger.

Ellers hadde jeg ikke skilt meg dersom han ble ufør eller arbeidsledig. Heller ikke fordi han brukte mye tid med familien. Dersom det var helt ekstremt mye måtte jeg jo snakket med han, men der er det jeg mener man må møtes på halvveien. Om foreldrene våre ikke hadde passet sammen hadde heller vært deres problem.

Du spør om grunner til å være utro. Har ikke peiling. Jeg kunne aldri vært det under noen omstendigheter. Hva er grunn for deg til å være utro?

Om foreldrene dine skal på gamlehjem eller ikke er jo også noe du må snakke med henne om. I norge er vel det mer vanlig enn at foreldrene bor med barna sine da det ikke er alle som har plass eller mulighet til det. Så ja, her er det vanlig med gamlehjem. Men for all del, det er en del som ikke bor på gamlehjem, men hos barna sine, så det er jo forskjellig fra familie til familie.

He he. Ble langt dette. Fikk du svar på noen av spørsmålene dine?

Tusen , takk. Det ble svar på endel ting.

Er det vanlig at jentene tenker sånn som du sier om familien, arbeidsledig og sjuk? Er det mange som er enig med det?

[tinyme]

Tusen , takk. Det ble svar på endel ting.

Er det vanlig at jentene tenker sånn som du sier om familien, arbeidsledig og sjuk? Er det mange som er enig med det?

Tror de fleste av mine venner tenker sånn iallefall.

[Gjest Blondie65]

1) Å bli skilt pga at en blir arbeidsledig eller sjuk.

2) Å bli skilt pga at han er blitt gamlis og hun vil ha en ung mann.

3) Å bli skilt pga at hun syns han bruker for mye tid på familien sin.

4) Å bli skilt pga at foreldra passer ikke sammen.

5) Og hva er grunn for å bli utro?

Er det en grunn at hun jobber sammen med en mann på kontoret?

Er det en grunn at det er julebord?

Jeg blir veldi glad for svar

1) Når man er glad i noen er ikke dette skilsmissegrunn i seg selv. Men noen - av begge kjønn - går helt i stykker når dette inntreffer og innser ikke at de selv må gjøre noe for å rette på situasjonen. Da blir arbeidsledighet og sykdom noe som ødelegger partner og deretter forholdet. Da kan det bli skilsmisse.

2) Nei det tror jeg ikke på. Dvs. ja det finnes noen som gjør det og slikt kan man vel ikke vite før det skjer. Men jeg tror ikke dette er vanlig.

3) Dette kan være et problem dersom familien gjør slik at man aldri har tid som par. Ingen liker at en svigermor blander seg i alt - du vil ikke like det hvis hennes mor blander seg i alt ditt heller. Men at man er familiekjær er i seg selv ikke nok for skilsmisse.

4) Jeg tror kanskje at forholdet kan ta slutt pga dette. Men jeg tviler på at et par som har kommet så langt at de blir gift skiller seg av denne grunnen alene.

5) Når en jente blir skilt pga utroskap så er det fordi mannen har vært utro.

Det er ikke slik at alle jenter som har mannlige kolleger er utro med dem. Ikke alle jenter som går på julebord er utro heller. Det er altså ikke i seg selv grunn for utroskap.

Har man det kjekt i sitt forhold er det mindre fristende å være utro - men utroskap er en holdning man selv må innta: jeg er i et forhold - jeg er trofast. Dersom jeg ønsker å være fri til å være med andre må jeg i såfall avslutte forholdet jeg er i først, før jeg begynner med andre. Slik er min innstilling. Slik er det også mange andre som tenker, dessverre er det noen - av begge kjønn - som ikke tenker slik.

[Gjest Asim]

Dere selv må jo finne ut hva som er viktig for dere og møtes på halv veien for å si det sånn.

Det her er det som blir vanskelig for mine foreldre.

De syns det som er viktigst for familien sammen må være mest viktig. Og jeg er vant til å tenke sånn og forholde meg til det.

Hun er ikke det, men hun forstår meg.Vi snakker om det.

Men jeg er redd for at egentlig kan hun ikke akkurat forstå det...

Det er oxo viktig for mine foreldre, og for meg, at familiene passer sammen hvis noen skal gifte seg.

Det må være et bra forhold for alle.

Tenker dere at det skal være et forhold bare mellom meg og hun, eller tenker de etnisk norske oxo at det er familiene som skal bli en familie?

Jeg syns dere er veldig greie som svarer. Takk

[Heart]

Ok, jeg skjønte at dette blei en avsporing. For det er så mange ting jeg lurer på- og ting som foreldra mine sankker med meg om gjør at jeg blir så usikker.

Jeg hadde forstått det sånn at norske skiller seg når dem er uenig og krangler.

men det er andre ting.

Du sier utroskap og at det blir kjedeli.

Den eneste måten å få svar på, er å stille spørsmål. Jeg synes du virker som en fornuftig fyr.

Det er nok ikke vanlig at folk i Norge skilles bare fordi det dukker opp en krangel eller to, eller fordi man sitter og kjeder seg litt i hverdagen. Det finnes sikkert noen få som kunne tenke seg å skille seg for sånne bagateller, for i Norge har vi veldig lite sosialt press på folk når det gjelder å holde sammen i ekteskapet. Hvis noen vil skille seg, så kan de gjøre det.

I Pakistan er det annerledes, men tenk deg hvis ingen der syntes det var spesielt skammelig å skille seg, hverken av religiøse eller tradisjoneller grunner. Da hadde man nok sett at de som "gikk lei" ble skilt ganske fort.

Det er jo det jeg er mest redd for. Og ting som jeg ikke evt om.

Hva mener dere om:

Å bli skilt pga at en blir arbeidsledig eller sjuk.

Å bli skilt pga at han er blitt gamlis og hun vil ha en ung mann.

Å bli skilt pga at hun syns han bruker for mye tid på familien sin.

Å bli skilt pga at foreldra passer ikke sammen.

De fleste vil nok mene at skilsmisse fordi den ene er blitt syk, gammel eller har mistet jobben, er ganske utenkelig. Elsker man noen, så elsker man noen på godt og vondt.

De to siste tingene du nevner, er litt interessante. Hvis du gifter deg, er din kone din primære familie. Du skal selvsagt besøke dine foreldre og holde god kontakt med dine søsken, men det er også ditt ansvar at din kone ikke føler seg forbigått og overkjørt.

Tenk deg dette: Hva ville du synes om din kones mor, din svigermor, til stadighet dukket opp i huset deres? Eller hvis du kom hjem til tomt hus eller ble sittende alene om kveldene fordi din kone besøkte sine søsken? Eller hva om det ble forlangt at du til stadighet reiste på besøk til dine svigerforeldre, spiste middag der og skulle være sosial med dem kveld etter kveld?

Det spiller ingen rolle hvor godt du liker din svigerfamilie, eller hvor godt dine foreldre liker din kone; hvis du ikke tar vare på din kones behov og primært tar ansvar for din egen, nye familie (og din kone gjør det samme), tror jeg du vil få problemer.

Og hva er grunn for å bli utro?

Er det en grunn at hun jobber sammen med en mann på kontoret?

Er det en grunn at det er julebord?

Jeg blir veldi glad for svar

Nei, i Norge er det ikke akseptabelt å være utro av noen av de grunnene. Faktisk er det veldig få som vil forsvare utroskap av noen som helst grunn. Selv hvis en kvinne blir mishandlet av sin mann, anser vi det som rimelig at hun først forlater ham før hun eventuelt inngår noe nytt forhold.

Hvis du fortsetter å lese her, vil du oppdage at det er mange forskjellige meninger om disse tingene, også blant "etnisk norske" som det så fint heter. Her vil du både finne ting som vil sjokkere deg, og ting som du vil kjenne igjen fra dine foreldre.

Hva menes med å ta for gitt?

Hvordan kan jeg unngå det?

Er det en viktig grunn til skilsmisse at noen forandrer følelser?

Å "ta for gitt" vil si at du går ut fra at noen vil gjøre en rekke ting, uten at du overhodet spør dem, og uten at du sier "takk" eller viser at du setter pris på det som gjøres. Menn er spesielt lite flinke til dette, norske som pakistanske.

Eksempel: Hvis du tar for gitt at din kone skal være pleier for din gamle og syke mor, uten at dere har snakket om dette på forhånd, da må du ikke bli overrasket om hun mister respekten for deg, og det blir en stor krangel av det.

Du kan unngå det ved å huske at det ER en kulturforskjell mellom dere, sånn at dere begge må snakke om ting som dere egentlig synes er selvfølgelig. For det er nok ikke selvfølgelig for den andre parten. Din kjæreste er ikke oppdratt etter pakistanske verdier, og du har ikke så mye kunnskap om norske verdier. Du spør her, og det er bra.

Følelser forandrer seg ikke bare sånn uten videre. Joda, forelskelser tar slutt, men kjærlighet blir ikke borte hvis man passer på den.

For 40-50 år siden holdt par i Norge ut i ulykkelige ekteskap fordi man "måtte", og sånn tror jeg det er mange steder i Pakistan fremdeles. Nå må man jobbe for at ekteskapet skal holde, og det er kanskje ikke så dumt?

[tinyme]

Det her er det som blir vanskelig for mine foreldre.

De syns det som er viktigst for familien sammen må være mest viktig. Og jeg er vant til å tenke sånn og forholde meg til det.

Hun er ikke det, men hun forstår meg.Vi snakker om det.

Men jeg er redd for at egentlig kan hun ikke akkurat forstå det...

Det er oxo viktig for mine foreldre, og for meg, at familiene passer sammen hvis noen skal gifte seg.

Det må være et bra forhold for alle.

Tenker dere at det skal være et forhold bare mellom meg og hun, eller tenker de etnisk norske oxo at det er familiene som skal bli en familie?

Jeg syns dere er veldig greie som svarer. Takk

Vel, her er det vel mer at det er viktig at forholdet er bare mellom deg og henne. Er ikke krise dersom familiene ikke passer sammen da man gjerne tilbringer tid med dem hver for seg. Min familie og min manns familie tilbringer ikke tid sammen annet enn hvis vi ber dem begge i bursta selskap eller lignende.

Her i norge er vi nok ikke vant til å ta så mye hensyn til familien når det kommer til kjærlighetslivet, det har du sikkert fått med deg. Men det kan jo hende din kjæreste er villig til å ta ekstra hensyn til din families følelser fordi det er viktig for deg. Det hadde iallefall jeg vært.

Min tante er gift med en fra tyrkia og hans mor kommer hit til dem og bor hos dem 6 måneder av gangen. Hun vil ikke flytte til norge for godt derfor 6 måneder her i norge og 6 måneder i tyrkia. I tillegg reiser min tante til tyrkia og besøker henne til tider selv om min onkel ikke kan reise fra jobb så moren hans ikke skal være alene. Så som du ser, man kan få det til å fungere. Man må bare snakke masse sammen og finne hva som fungerer for dere.

[Gjest Asim]

Barn vil så klart hjelpe sine eldre når de blir eldre men de vil nok gjerne ha sin egen frihet. Nordmenn lærer fra de er barn av å klare seg selv og stå på egne ben, derfor blir det også slik at mange av deres foreldre blir satt i gamlehjem så lenge de ikke klarer å ta vare på seg selv. Gamlehjem er også et fint sted for dem å være med likesinnede, så jeg vil ikke tro at de har det noe tristere der. Men det er mange nordmenn som hjelper foreldrene sine også men kanskje ikke på fulltid.

Det er også vanlig at den norske kjernefamilien (mor,far,barn) ønsker å være hjemme i helger, men de ønsker også å besøke venner og familie av og til. Det er relativt hvor "vanlig" ting er men nordmenn flest er et folkeslag som trives med å være med de mennesker de synes er viktigst for dem. SÅ jeg vil si at vi er like glad i våre foreldre og har kontakt med dem som du har med dine foreldre. Mange norske foreldre har mye tid sammen og feks går tur og finner på ting sammen med barna, mens andre foreldre er mindre aktive, dette er også veldig individuelt i forhold til hver familie. Jeg tror ikke de forventer at faren din må gå turer hver helg altså!

Til deg som skrev dette. Så etterpå skriver jeg at det ble en avsporing. Det var ikke ditt svar jeg mente. Det var meg som bynte å spørre om alt mulig aent enn overskrifta som jeg satte på tråden.... Beklager for det.

Jeg syns det var veldi fint å få svar på disse tinga. Det er veldig hjelpsomt.

Hilsen Asim

[Gjest Meg]

Asim;

Hva er grunnen til at kvinner i Pakistan skiller seg?

[Gjest Asim]

Tenk deg dette: Hva ville du synes om din kones mor, din svigermor, til stadighet dukket opp i huset deres? Eller hvis du kom hjem til tomt hus eller ble sittende alene om kveldene fordi din kone besøkte sine søsken? Eller hva om det ble forlangt at du til stadighet reiste på besøk til dine svigerforeldre, spiste middag der og skulle være sosial med dem kveld etter kveld?

Er dette noe som ikke er akseptert?

Og så en avsporing til:Ville hun ikke sendt melding tilmeg eller ringt hvis hun dro til søstera, så kunne jeg kommet dit?

[Gjest Asim]

Asim;

Hva er grunnen til at kvinner i Pakistan skiller seg?

Vold.

Alkoholmisbruk.

Mange tenker at Pakistan ikke har blitt forandra siden 70-tallet. Men det er blitt mer moderne der oxo.