kjønnsfordelig i styrerom/ andre land

[OppNed]

Hei

Noen som vet hvor, på nett, jeg kan finne litt mer stoff om kjønnssammensetting i bedriftstyrer/konsernstyrer i land innenfor EU-området evt USA? (ikke Norge; der finnes plenty stoff å boltre seg med)

Nysgjerrig bare...den nye loven trer jo snart i kraft. Ja DEN loven ja,,,

*skjelveribuksa...grøsseravfryd*

Søkemotorer=min største fiende!

Håper noen kan bidra...

[Arnie]

Du kan jo starte nøstingen her, og se om du finner noe mere info etterhvert:

http://www.eiro.eurofound.ie/1998/09/study...TN9809201S.html

(Se også linkene i høyre marg)

Heisann... denne er kanskje enda bedre:

http://www.ewla.org/wf_content/138.html

Her står det bl.a.:

"To see how Norway compares to other countries in terms of women's presence on corporate boards, log on to the Corporate Women Directors International section of www.globewomen.com."

Ser ut for å være det du lette etter.

Hilsen søkemotoreksperten...

Tok meg to... ok tre.... minutter å finne dette.

[OppNed]

:o NÅ ble jeg faktisk...imponert!!!

Storøyd imponert!

Tusen takk, Arnie. Nå gjorde du en møysommelig nøstejobb om til et lite klikk bare...

:cyberklem:

Ble glad nå!

[Mitsi]

Hei Maiken

Litt på siden; Ser du skriver *skjelveribuksa...grøsseravfryd*

Er selv litt spent på hva du mener om den nye loven. Ja DEN loven ja,,,,

Vet ikke helt hva jeg mener om dette, og har merket meg dine reflekterte og interessante innlegg, og ville bli uhorvelig glad hvis du ville dele dine tanker med meg :D

Bare hvis du gidder altså...

På forhånd takk

[Arnie]

Bare hyggelig, Maiken!

Og dersom du trenger privatundervisning, er det bare å foreslå tid og sted...

[Gjest Anonymous]

Hei SiBa

Siden dette er min egen tråd, så er avsporinger sv. velkomne, især når det dreier seg om et slikt tema

Den nye loven, ja. Jeg er litt ambivalent. Har tygd mye på det, og lest mye om temaet. Smakt og tygd, spytta det ut og prøvd igjen, hvis du skjønner.

Var i utgangspunktet motstander av lovforslaget, rett og slett fordi jeg personlig ville følt ubehag rundt det å selv ha blitt mistenkt for å være gjenstand for en kvotering; denne gode gamle underlegne følelsen av å være redd for hva andre måtte synes og tro om dette at jeg ikke skulle vært kvalifisert til å være i den posisjonen jeg er.

Jeg ser helt klart hva motstanden bunner ut i, men etter å ha kvernet det gjennom kverna noen ganger, så har jeg landet på at jeg egentlig blir ganske provosert av argumentasjonen om at kvinner vil bli særbehandlet ved en slik bunnregel om 40% representasjon.

Dette er tøv. Menn har vært kvotert inn i så mange år nå, mange mange av dem har fått bevist sin udugelighet uten en eneste gang å ha blitt mistenkeliggjort for at udugeligheten skyldes mengde testoteron i kroppen.

En kvotering funker jo slik at i utvelgelsen av ellers to like dyktige (eller udyktige :blunke: ) mennesker så skal sammensetningen balanseres ved å velge den gruppen som kvoteres; i dette tilfellet kvinner. Argumentet om særbehandling faller bort. Særbehandling er, slik jeg ser det, å gi en person sjansen til tross for at vedkommede ikke nødvendigvis tilfredstiller kravene. Dette er nå min personlige tolkning, ihvertfall. Og særbehandling har sannelig fått florere i mangt et styrerom; det viser vel tallenes tale ganske klart; det går ikke akkurat så det griner i det norske næringslivet.

Jeg synes tanken på økt kvinnerepresentasjon er spennende. Kall det gjerne eksprimentelt; enkelte vil hevde at denslags ekspirementerer man ikke med. Næringslivet ER ekspiremntering det.

Næringslivet ER nytenkning, forsøk på å bedre et system. Enig/uenig? Jeg tror, personlig at økt kvinnerepresentasjon kan innebære spennende muligheter for nytenkning, nye impulser, ny kjemi internt i styrene, en annen giv, mer kritiske vinklinger. Jeg liker tanken på mingling av mennesker med forskjellig erfaringsgrunnlag og forskjellige tankemønstre. Det er jo dette som er å ta høyde for flest mulig eventualiteter før beslutningen tas. Slik jeg ser det, så er det dette som er kvalitetsikring av avgjørelser FØR man trer det nedover i systemet og heller lar ekspiremnteringen gjennomføres ved å gamble med arbeidsplasser. Eller kunder for den saks skyld.

Og denne gutteromsgreia er ikke slik. Der er det om å gjøre å rekruttere buddies som tenker likt med bedriftseiere, som kan bifalle deres forslag, som ikke stiller så djevelsk vanskelige motspørsmål, som gjør gjennomføringen av endringsplanene enklest mulig å trumfe gjennom på kortest mulig tid. Med minst mulig motargumentasjon, som ofte/som regel bare blir oppfattet som kjepper i hjulene, og ikke en mulighet for ytterligere forbedringer. Tror nå jeg da.

Egentlig så tror jeg det veldig sterkt :o

For stor grad av ja-mentalitet og go with the flow skremmer meg litt.

Hva synes du da, SiBa? Kan kvoteringsspørsmålet heller vinkles som en mulighet? Istedet for en tvangstrøye, mener jeg?

[OppNed]

Var utlogga...

[Mitsi]

Thank u, Maiken. Digger dine reflekteringer. Og det var akkurat det jeg trodde du ville mene. Jeg er stort sett enig, men troen min er nok ikke like sterkt som din.

Jeg stiller meg litt spørsmålet om hva det er som gjør at det er så få kvinner i styrerommet? Er det bare gutteklubben greis skyld? Tror nok det finnes flere årsaker, og at vi kanskje må legge skylden litt på oss selv?

Jeg tror nemlig at kvotering ikke er nok. Det kanskje bare tvinge gutteklubben grei til å vurdere oss i det hele tatt, men det må nok andre grep til for at vi har særlig lyst å bli vurdert…..

Et styreverv kommer jo i tillegg til en vanlig jobb, og i tillegg til vanlig jobb, har vi kvinner ofte også en jobb å gjøre hjemme. Orker vi dette?

Vi har en sak i lokalpolitikken her hvor jeg bor. Ei småbarnsmor har sittet i fire år, men ser seg nå nødt til å gi seg. Dette fordi at hun ting ikke blir lagt til rette for henne, hun blir for alene om sine behov. De fleste andre har helt andre behov enn henne, når det gjelder tid for møter, lengde på møter etc. Kan det være at dette vil kunne bli et problem også når det gjelder styreverv? Hjelper det da med kvotering??

Så var det dette med komplekser da. Det er jo vi kvinner verdensmestere på. Føler vi det som om vi er der bare fordi loven sier så? Liker vi den følelsen, og klarer vi å likevel overbevise oss selv (og selvfølgelig alle andre) om at dette er noe vi er kompetente til? Klarer vi og overse kritikerene?

Hvorvidt vi er kompetente eller ikke, og fordelene med kvinner(og da gjerne også yngre kvinner) i styrene har jeg ingen tvil, er helt enig med deg, og mener det er mye å hente og trakte etter for å få det til. Men jeg tror det må flere grep til, og kanskje i kombinasjon med kvotering.

Har egentlig en hel haug med tanker rundt dette, men det begynner å bli sent, så hjernen kverner litt sent, kommer kanskje tilbake med mer senere.

Forresten veldig gøy med en slik debatt igjen på KG

[Achmed]

Kan jeg få en link av dere? Jeg har ikke fått med meg dette lovforslaget.

[Gjest Ellisiv]

Har lest om en bok som har kommet ut;

"Styret: Tante, barbar eller klan?" av Morten Huse. Utgitt av Fagbokforlaget.

Kanskje den kunne være interessant, når dere først snakker om styrer.. :blunke:

[Morgan]

Hva handlet den boken om da,Ellisiv?