Er det bare bare å bli foreldre??

[Lula]

Selvsagt er de fleste foreldre både kjærlige og ansvarsfulle. Noen av dem har god økonomi, noen dårligere. Noen er høyt utdannet, mens noen kun har grunnskole eller gymnas.

(Det er påfallende at noen skal føle seg truffet og gå rett i forsvarsposisjon. Det er INGEN som tviler på at akkurat dere er gode foreldre).

Poenget er at en del mennesker faktisk ikke tenker gjennom hva det innebærer å få barn.

Man skal faktisk ta ansvar for et annet menneskes liv. Det er ikke småtterier det, og jeg tror at mange kunne hatt godt av å tenke gjennom dette litt mer FØR de faktisk får barn.

Det må jo selv dere (eller SPESIELT dere) som er mødre her inne kunne bifalle uten å føle dere angrepet.12

[Netti]

Tror folk flest tar ansvar for barna de får, selv om de ikke er planlagt og at de gjør så godt de kan, men alle som blir foreldre har ikke selv hatt noen ideell oppvekst og er ikke modne nok for foreldreoppgaven.

Enig med dem som hevder at det ikke er de materielle godene som avgjør om barnet har det godt nok. Det betyr vel så mye om foreldrene er i stand til å prioritere barnets behov fremfor egne behov.

12

[Mitsi]

Hei alle sammen. Godt å se at det er kommet igang en skikkelig diskusjon i det nye forumet. Jeg fikk selv tidlig barn, jeg var 20 år og hadde kun videregående skole. Men jeg var i et stabilt og GODT forhold, som fremdeles er stabilt og godt. Jeg synes at det idag ikke forkuseres nok på det at det ikke er bare bare å vokse opp med bare en forelder. Jeg stusser også over at det økonomiske vektlegges så lite. Jeg mener ikke at det er det aller viktigste, men ingen kan komme og si at det ikke er viktig. Hvem er det som kalles de nyfattige? Jo, det er ofte alenemødre. Og hvorfor kalles de det? Jo, fordi de ikke kan gi barna sine det de fleste andre har, som ferier, nye sykler osv. Dette har vi sett et hav av eksempler på i diverse TV-programmer. Det må bli opp til den enkelte om de hvordan de vil at deres situasjon skal være når de får barn, men jeg er enig i at veldig mange har et litt rosa syn på det å få og ta vare på barn.12

[Lula]

Hurra for Siba!

Selvsagt er det å få barn både det mest naturlige og fantastiske som kan skje de fleste mennesker.

MEN, jeg synes det er VIKTIG, å være realistisk i forhold til det å få barn. Det er faktisk det største ansvar man kan ta på seg....og det er det mange som ikke tenker nok over!12

[Lara]

Datteren min fikk jeg da jeg var 21 år. Da hadde jeg kun 2 årig grunnkurs på vdg. skole. Etter 1 år hjemme kom hun inn i bhg. og jeg kunne fortsette min utdannelse. Hennes far og jeg hadde 8 år sammen før vi gikk fra hverandre. Min datter var 1,5 år da jeg ble alenemor. Økonomisk klarte vi oss bra for jeg leide leilighet av mine foreldre til en billig penge.

Så da min datter var 3 år forelsket jeg meg pladask. Han var verdens snilleste mann, men fant dessverre ut etterhvert at han var rusmisbruker og en kjenning av politiet. Det tyngste for meg var at da jeg fant ut dette var jeg allerede 3,5 mnd. på vei med min sønn. Han var ikke planlagt, og jeg ble gravid selv om jeg gikk på p-piller. Vi brukte alltid kondom, men den sprakk en gang, så det var nok da det skjedde. Han har i dag ingen kontakt med sin sønn, men jeg prøver å få til en samvær med tilsyns ordning.

Så nå sitter jeg her alene med 2 herlige barn, kjøpt leilighet og liten men grei økonomi. Angrer ikke på de valg jeg har tatt og barna mine har det fint er trygge og trives. Men det blir lenge til jeg skal ha noe ny gubbe, nå er det barna mine og meg som gjelder.12

[Linemor]

Når jeg har lest igjennom det som står på denne siden sitter jeg igjen med blandete følelser.

Jeg er 18år, ønsker meg barn, skal gifte meg i august og vi driver for tiden og skal kjøpe hus.

Jeg må være enig i at mange på min alder kan ta for lett på det å få barn, i hvertfall av de jeg har møtt, men alle er ikke sånn.

Jeg har hørt mange som klager på typen av ulike grunner, men barn skal de ha. Også de som tror at forholdet nærmer seg slutten, så de skal lure han til å bli gravid, når jeg har hørt sånn blir jeg sikkelig forbanna.

Og til det å bare ta abort, jeg er for selvbestemt abort men jeg kunne aldri ha gjordt det selv, og jeg ser ikke på meg selv som egoistisk av den grunn. Jeg kjenner flere som har tatt abort og ikke alle synes det er så enkelt etterpå.

Og en siste ting, overplanlegging er ikke bare bra. Man skal ha bra utdannelse, bra jobb, hus og bil før man får barn. Men de fleste bruker mange år på og komme dit. Jeg tror ikke det er noen fordel og være 30 - 35år før første mann. Man skal jo ha overskudd de neste 18 - 20årene når barna vokser opp og er tenåringer.

Dette er jo bare min mening.

[Småbarnsmor]

Frøken dings

Nei nei nei.......

Innlegget var ikke til deg. Jeg ble lettere irritert på Millas innlegg på side 1 helt nederst. Gjort er gjort og intet kan forandres.

Jeg synes bare folk ser litt dømmende ned på de som ikke har stabil økonomi, et forholdt osv.

Det blir helt feil mener jeg i og med at jeg vet at disse vil gjøre det beste for sine barn.

Det kan hende noen gir f**n, men de aller fleste gjør ikke det.

12

[Småbarnsmor]

Linemor

Du har så rett!

Jeg er er også for selvbestemt abort, men jeg klarte det ikke.

Selvfølgelig er barn søte og nusselige, men det betyr også masse ansvar.

Meg og barnefaren ble sammen igjen, så jeg slapp å bli alenemor. Da hadde det vært ennå tøffere for meg.

Det ble en stor overgang for meg da, fra å bo hjemme og så flytte ut med barn i magen.

Jeg hadde planlagt det helt annerledes, men sånn gikk det ikke.

Men man kan ikke redde forholdet ved å bli gravid. Man skremmer bare vekk gutten og går ikke man sammen, så går man ikke sammen, desverre.

Kanskje jeg skulle ha prioritert litt annerledes, men jeg klarte ikke å gjøre det og i dag har jeg 2 herlige barn.

Forhåpentligvis vil våre barn prioritere litt annerledes når de blir voksne.12

[Bria]

For å se det litt fra et barns ståsted, som ikke kan velge foreldrene sine:

Av det jeg har sett av familier jeg har kjent opp gjennom årene, så er det ikke alltid at barn som bor hos to foreldre automatisk har det bedre enn de barn som bor hos en av foreldrene.

Ikke alle ekteskap/samboerskap fungerer sånn at barnet opplever en trygg og harmonisk barndom.

Mange kommer seg ut av dårlige forhold og påtar seg ansvar for barn-et/a alene nettopp for å gi de små anledning til en bedre oppvekst, slik at de kan slippe å være vitne til mye de aldri skulle ha opplevd.

DA er det å vokse opp med en av foreldrene det beste alternativet!

Synes Frøken Dings er fornuftig som planlegger fremover.

Det er det endel som gjør, men ikke alltid går det helt som forventet, og da får en gjøre nye valg.

Det er bedre det enn å forbli i uutholdelige forhold...fordi en mener barna trenger to foreldre!

_________________

Hilsen Bria 1212[ Dette Innlegg er endret av: Bria den 2002-02-27 01:17 ]

[Mirabella]

Jeg har dessverre ikke lest alle svarene her(ja, jeg er stressa!), så det kan være at jeg gjentar andres poeng, men jeg fikk litt lyst til å svare. Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å "dømme" andre etter hvordan de lever livet sitt. Det er mye man ikke vet, og ordtaket om at man "ikke skal dømme noen før man har gått i deres sko" er alltid en god regel å følge synes jeg. At alt skal være på plass før man får barn, vel det er sikkert bra, men ting går ikke alltid som planlagt her i livet. Og da får man prøve å gjøre så godt ut av det som mulig. Jeg har lest innlegg der kvinner spør når det passer å få barn i arbeidslivet, og det blir helt gal innstilling etter min mening. Er det verdt å ofre barn for en arbeidsgiver, som kanskje ikke ofrer deg en tanke når det blir innskjæringer...Kan imidlertid forstå at man gjerne vil ha det økonomiske på plass.

Det er ikke alltid så lett å forutse hvordan partneren kommer til å oppføre seg etter at barnet er kommet til verden heller. Man kan endre seg drastisk, på en måte som man ikke kunne vite på forhånd.

Det er heller ikke bare de materielle ting som bør være på plass, men man bør også ha evne til å gi barnet kjærlighet og omsorg. Vel, etter min mening er dette det viktigste!

Og - det hadde vært interessant å vite om du fremdeles vil ha de samme synspunkter etter noen år.....jeg tror det er en viss forskjell på å ha barn selv, og å ha synsinger som barnløs...

Vel, dette var bare noen av mine tanker.

Mvh Mirabella

12

[Gjest Avonlea]

Linemor:

Ikke ta dette ille opp, men jeg vil bare spørre deg om hvilken lov det står i at man skal ha utdannelse, hus , bil og en bra jobb.

Selv er jeg 22 år min samboer er 25.

Vi er begge ferdig med utdannelsen(han med høyskole jeg med vdg)

Vi leier bolig.

Vi har en bil

Han har en god jobb og jeg har en god jobb som jeg dessverre mistrives i.

Så du vil si til oss da at siden vi ikke eier boligen vår selv så er ikke vi skikket til å være foreldre til en gutt på snart 2 år og en gutt på 2 mnd????12

[Gjest sexysadie]

Debatten har sklidd ut litt,ser jeg.Jeg vil komme tilbake når den har blitt saklig igjen!

[Gjest Anonymous]

Jeg blir litt sånn små irritert jeg, av å lese enkelte innlegg ovenfor!

For å få barn, da må man ha 300.000 i året, stort hus, to biler, hytte, en labrador og en undulat!!? Og være minst 27-28 år?!

Det inntrykket sitter hvertfall jeg igjen med etter å ha lest dette.

Hvor faller jeg inn da?

23 år, fikk en sønn da jeg var 22, leier leilighet, 250.000 i året, ikke har jeg lappen, ikke har jeg bil, ikke har jeg bikkje, ikke har jeg undulat og fyttikatta jeg er ansvarsløs og uegnet som mor asså!

Han har det like godt han som alle andre babyer! Han har to avslappede foreldre som ikke stresser med å følge mengden. Syns det er greit å leie inntil videre, syns også det er greit å busse hit og dit. Ikke mangler han klær og leker. Han får alt han trenger og mere til!

Han var ikke planlagt, men han er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv. Og om jeg og pappan hans ikke varer for alltid, så dør hverken han eller jeg av det!

Ansvarsløs ja...dummeste jeg har hørt!

[Zafir]

Hei

Må nesten slenge meg med jeg også...

Det er mye for og imot her, jeg syns det er fint at mange har sine meninger om temaet "når passer det seg å få barn".

Man må huske på at mye er annerledes i "vår" generasjon...det ER ikke lett å finne tidspunktet når det er best med familieforøkelse. Da våre foreldre fikk oss, så var utdanningssystemet og arbeidsmarkedet helt annerledes enn nå. Det var mye "enklere" for de iom at utdannelsen var kortere, og de var forholdsvis kjappere ute med å bygge/kjøpe hus og å få en jobb. Da var det veldig vanlig at de giftet seg og fikk barn tidlig i 20-årene.

Per i dag tar det sååååå mye lengre tid å skaffe seg de godene som man regner som trygghet for familien, og man kjemper mot den biologiske klokka...Vi kvinner er "best egnet" til å få barn i 20-årene om man tenker på de fysiske fordelene (mener ikke å være "slem" mot de som venter til de er over 30 år... )

Jeg vil si at vårt samfunnet er ikke helt tilpasset de fysiologiske sidene hos oss kvinner, og dette setter et stort press på oss begge veiene....Nei det er ikke enkelt dette.

Personlig så har jeg gode erfaringer med å få barn tidlig; selv om jeg ikke var ferdigutdannet. Jeg holder nå på å gjøre meg ferdig med utdannelsen, og syns det går helt greit. Vi er kjempeheldige som har barnehageplass i en studentbarnehage, og er kjempe-takknemlige for det.

Må også si meg enig i at man bør tenke seg godt om når man planlegger familie, det er utrolig viktig at forholdet er sterkt fra før av. Ikke særlig lurt å få barn for å reparere forhold...kan bli masse vondt av det både for barnet og foreldrene.

Ellers vil jeg si at jeg er ikke gift med barnefaren, og vi har heller ikke kjøpt bolig ennå...men det kommer senere i livet. Ser ikke noe negativt med det

Klem fra12

[Polyanna]

Det er da INGEN her som har påstått at man MÅ ha hverken høy lønn, høy utdanning eller undulat for den del, for å få barn. Det eneste noen har våget å ymte litt om (noen litt mer enn å ymte) er at det kan være en ide å tenke GODT igjennom hva det betyr å få barn, før man setter i gang. At man VET hva det koster, at det er tøft for forholdet og at det er et enormt ansvar. Og at man tilrettelegger sånn at man har det man selv gjerne vil ha, før man setter i gang. Om det er bil eller ikke bil er ikke så viktig, så lenge man selv og ungene kan leve med konsekvensene.

Men med alle innleggene på snartgravid, snartmamma og her også for den del, av jenter som så gjerne vil ha barn, men er i håpløse forhold, så kan man bli litt matt. Og selv om man kan være FANTASTISKE foreldre med lite penger, så er det forbannet vanskelig når man ikke har råd til det barnet faktisk trenger, ref. nyfattigdomsdebatten.

Man kan ikke planlegge alt, livet blir litt til mens man går. Noen ganger blir man gravid ved et uhell, andre ganger blir forholdet surt på tvers av alle forholdsregler. Men det er da vel lov å gjøre sitt beste, ikke bare lene seg tilbake og la livet skje med en?

12

[Lula]

Polyanna har skjønt det mange av oss prøver å si...

Alle som føler de må gå i forsvar for sine egne valg ang. når de har valgt å få barn kan lese innlegget over en gang til.

12

[Gjest Sissi]

Poenget er ikke at man går i forsvar mht. egne valg ang. tidspunktet på barn. Poenget er at noen av oss reagerer på den moralske eller rettere: direkte nedlatende tonen noen av dere legger for dagen mht. andres valg!

Ja - det er både lov og nødvendig å planlegge ting. Nei - et barn løser overhode ingen problemer i et forhold, det kan tom. skape nye. (og gjør det ofte, også i sk. vellykkede stabile forhold....)

Jeg lurte på hvilke krav som måtte være oppfylt før det var riktig å få barn, og ser at en annen også har stilt det spørsmålet. Ingen har giddet å gå nærmere inn på det...

Jeg tror faktisk ikke at de fleste som får barn er komplette idioter som overhode ikke har tenkt gjennom noe som helst. De finnes, men hvorfor si at "alle" som ikke opfyller en del krav, nærmest automatisk havner i denne kategorien??

Toleranse jenter - det er en god egenskap, det! og kanskje noe noen av dere burde tenke litt på.

Hilsen ei som vet litt om livets irrganger,

[Gjest sexysadie]

Poenget er ikke sant;at man blir litt lei av innleggene hvor d sitter ei fortvilet dame som har blitt gravid etter ett one night stand m UVILLIG barnefar,hvorfor skal d være d værste man kan gjøre er å ta abort??

Hvorfor skal man plage/straffe seg selv m en barnefar som ofte vil stikke kjepper i hjulene mht. alt.D seg være barnebidrag,samvær,fornektelse og gud vet hva??

[Linemor]

Celine.

Jeg mente ikke at man trenger og ha alt, før man får barn, det jeg prøvde og si var, at det trenger ikke å bli bedre selvom man har, hus, bil og bra jobb.

Jeg har ønsket meg barn de siste to årene, og jeg kan ikke skryte av at jeg har alt av det overnevte.

Så hvist jeg virket dømmende i det forrige innlegget beklager jeg dette.

[Gjest Sissi]

Men sexysadie - det du sier er jeg helt enig i! Imidlertid får jeg store problemer med en del av innelggene her, fordi de er så utrolig ovenfra og ned! Det høres ut som om de mener at fordi man ikke hadde stabil jobb, vært i et forhold som hadde vart leeeenge, fikk barn under utdannelse (eller værre: før!) så fortjener man ikke bedre enn å bli alene med ansvaret! "når du var så dum at du ikke planla godt nok, så kan du bare ha det så godt. Kom ikke her å tro at du skal få noe sympati, det er ene og alene din egen skyld, så det får du leve med!"

Jeg har ingen statistikk, men så mange inlegg av typen "han er håpløs, men jeg vil ha barn med han for da blir alt bra" syns jeg da ikke det er her inne? Mulig det er det på andre sider det refereres til, men der har jeg aldri vært. Dessuten, dersom det er det der, så burde man kanskje ta det opp der da, og ikke her?

Å sette barn til verden for forbedre sin egen situasjon er ingen løsning. Sånn sett syns jeg også at flere burde tenke litt gjennom sin instilling til abort, fordi det kan være situasjoner hvor det, både objektivt og subjektivt, er det beste. Og da tenker jeg faktisk mest på barnet...