Gå til innhold

Er det bare bare å bli foreldre??


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Har skummet gjennom innleggene, og må egentlig si meg enig med førstedamen her. Det ER altfor lett å bli foreldre!

Jeg har blitt uplanlagt gravid selv, og har tatt utdannelse o.l. etterpå. Det har gått bra, og for det meste gjør det selvfølgelig det.

Men jeg jobber med barn og ser at mange IKKE burde ha hatt barn. Noen skjønner rett og slett ikke ansvaret. Det viser seg jo ofte i mishandlingssaker o.l. at foreldrene ikke har hatt forutsetninger for å ta vare på barna sine, de er rett og slett "undermåls"!

Hva med BARNA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Enig med sistnevnte taler - det er alt for mange barn som ikke har det godt, dessverre.

Alle er ikke kompetente til å bli foreldre.

Jeg vet ikke hvem som skal bestemme "du kan bli mor, men ikke du". Har ei venninne som er jordmor - og hun sier det er ofte, alfor ofte, at barnevernet kobles inn allerede mens mor/barn er på klinikken.

Det er tragisk!grine.gif

Sjøl er jeg veldig glad i barn, men har valgt å være barnløs. Jeg synes det er et alt for stort ansvar og ta på seg. Det hjelper ikke at "alle" sier at jeg ville bli en god mor. Jeg tør ikke. Kall meg gjerne feig, men dette er et valg jeg har tatt.smilejente.gif

FrøkenDings: Lykke til med den forestående fødslen. Er sikker på at du blir en god mor.

Fortell oss hvordan det går da.kys_2.gif

Hilsen fra "glad i barn"

1212[ Dette Innlegg er endret av: usikker den 2002-02-28 01:27 ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som jobber i barnevernet, og vet at det finnes kvinner som så absolutt ikke skulle hatt lov til å få barn i det hele tatt.

Men tross alt, dette dreier seg om et fåtall sett i den store sammenhengen. Jeg vil påstå at det største problemet i dagens samfunn er at foreldre bruker altfor liten tid sammen med barna sine. Et tankekors er at de hyppigste telefoner til "Barn og unges kontakttelefon" er jenter på 13 år som ber om hjelp om hva de skal gjøre i forhold til menstruasjon. 12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm - debatten tar en interesant vendign: nå er det ikke bare en hel masse materielle ting som må oppfylles, i tillegg skal "noen" si hvem som bør bli mor og hvem som ikke skal det.

Er noen av dere Gud?

Ærlig talt: det finnes dem som ikke burde hatt barn, fordi de er for unge/ansvarsløse/hva vet jeg. Men - flertallet er ikke sånn. Vil dere ha det sånn da, at ved første kontakt med lege/jordmor etter graviditeten så skal de bestemme om du er skikket til å bli mor eller ikke? Fint samfunn vi skal få da....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uffer meg når jeg leser hva enkelte skriver her om "undermåls" forldre m.m. Jeg er enig med Sissi. Jeg må også si jeg blir meget skremt når jeg leser at dette er folk som jobber med barn; det er nesten så jeg ser dere skuer bort på foreldrene med deres "jeg vet best" holdning. Kan dere ikke heller hjelpe forldrene da? Istedenfor å bare kritisere...

Det er nesten også så jeg får lyst til å spørre hva slags "idealsamfunn" dere er ute etter? Skal det bli et utvelgelsessamfunn, der bare de "sterkeste" overlever?

Etter min mening har man bruk for alle typer mennesker i et samfunn...og jeg tror ikke alltid at det er de mest ressurssterke som blir de beste forldre. Og det går jo faktisk an å forandre seg - skal man bli dømt for evig og alltid fordi om man ikke var i stand til å ta vare på ungen som nyfødt? Tenk om man opplever en krise senere i livet, og kanskje ikke blir i stand til å ta vare på ungen, skal man da fratas ungen?

Jeg håper inderlig vel at jeg aldri møter noen av dere i hjelpeapapparet. Etter hva jeg har forstått så er det også slik at man så langt som mulig skal bistå forldrene med hjelp når de trenger det jfr. barnelova.

Det er ikke alle som vet alt som skal til når en har småbarn. Selv følte jeg meg temmelig hjelpeløs da jeg fikk min første unge. Men jeg fikk bare kritikk av min daværende samboer fordi jeg ikke visste automatisk hva jeg skulle gjøre(dette burde jo vi kvinner vite automatisk), og jeg følte meg ganske hjelpeløs. Men noe hjelp fra han fikk jeg ikke, alt jeg gjorde var også galt.

(og for å understreke; jeg har høy utdanning og regner meg for å være normal intelligent(?))

Jeg vet jo at enkelte foreldre ikke skulle vært forldre, men jeg ber dere om å tenke dere litt om...

mvh Mirabella12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på en annen vinkling til saken. Hvorfor er det bestandig mødrene som får gjennomgå for sitt valg av partner?

Dersom en mann tar den risikoen at han KAN bli far så bør vel han også gjøres ansvarlig for sitt valg. Og hvorfor velger de da kvinner som de egentlig ikke bryr seg om, eller har tiltro til som mor?

.....???.....

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

hmmmm... her var det en del som har gått kraftig i forsvarsposisjon... tonen blir sjelden hyggeligere da...

Så vidt jeg har sett, så er det ingen her som har sagt at man blir bedre foreldre av å vente til "alt" det materielle og relasjonelle er på plass, stabilt og sikkert og bra.

Men hvor vanskelig kan det være å enes om at det er mer fornuftig å vente til man har utdannelse, økonomi og parforhold i boks? Og det er klart, tar man kort utdannelse, så kan jo dette være på plass mange år før om man sammenligner med noen som har tatt en lang utdannelse, det sier seg selv.

Man kan kanskje argumentere for at det også er mer "fornuftig" med en lang enn en kort utdannelse, fordi det gir en annen avkastningskurve. Men fortsatt så kan jeg ikke se noen her inne som hoverer eller signaliserer at de føler seg "bedre enn" fordi de har sikret seg høy utdannelse før de setter igang med etableringen.

Folkens, vi ER forskjellige. Vi prioriterer ulikt. Selvsagt fordi vi også vurderer disse tingene på forskjellige måter; noen synes det er viktig å være ung og fresh, andre synes det er viktig å ha utdannelse og stabilitet før man setter igang med barneproduksjonen. Og så "er" vi også forskjellige, noen trenger fornuft og kontroll, andre er kanskje mer optimistiske og har mindre behov for fornuftig kontroll over livet. Vi må da vel tåle at vi dermed også rangerer ulikt, det må være lov å si "slik ville ikke jeg ha gjort det"?

Jeg synes det blir altfor enkelt å angripe dem som venter, er fornuftige og søker mest mulig trygghet før de begynner med barn ved å hevde at disse er "ovenfra og ned". Kjære vakre vene... skal ikke takhøyden være større enn det blir det jo helt umulig å diskutere (saklig) her inne.

*hjertesukk* 12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er begge foreldrenes ansvar. Det kan nesten virke som om vi ikke har kommet bort fra den greia at mor tar seg av barn, mens far tjener penger.

Jeg mener at genrelst sett trenger barn begge sine foreldre, og foreldre som stiller opp på alle plan.

Det er en stor ting og bli foreldre, og jeg vil ikke sitte og peke ut hvem som skal få lov og ikke, men dessverre er ikke alle like flinke til å ta seg av barna sine.

Det trenger ikke å være pga dårlig rå, eller lav intelligens, men kanskje om hvordan de er som personer.

Jeg har vært i hjem der alt har vært kaos. små barn som har vokst opp med vold, incest, alkohol og diverse, ikke kom og fortell meg at det er bra. Jeg sier ikke at det er de med minst penger og minst materielle goder som er de som er værst ovenfor barna sine.

Men jeg mener at ikke alle burde bli foreldre. Det er jo også sånn her i Norge at det er utrolig vanskelig og ta barn fra sine biologiske foreldre, men det finnes andre måter for og hjelpe hele familien.

Jeg synes at barn skal være med sine foreldre, og er det problemer så skal dette løses til det beste for barnet. Jeg tror at de fleste barn vil være hos sine foreldre og da må de kunne få hjelp.

Dette er vel egentlig ikke helt hva det ble spurt om først, men jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva dere andre mener, derfor gir et synspunkt om det som jeg synes de siste innleggene har handlet om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klara - jeg har som regel stor respekt for dine innlegg, syns du sier mye fornuftig. Så også denne gangen, har forsåvidt prøvd å argumentere for litt toleranse tidligere...

Og ja - jeg er også enig i at det kan være fornuftig å ha endel ting i boks før man får barn. Men jeg leser tydeligvis innleggene litt annerledes enn deg, fordi jeg syns det virker som om flere har en svært nedlatende og dømmende holdning til de som gjør det på en annen måte enn seg selv. Det argumenteres med at man må ha det ene og det andre og det tredje for at det skal kunne kalles ansvarlig å få barn. Da reagerer jeg!

Og jeg ser også veldig klart at livet blir ikke alltid slik man tror eller planlegger. Så lenge vi vet fint lite om hvorfor og hvordan folk velger, så mener jeg at det er feil å dømme andres valg.

Det er ikke feil å mene at en del aldri burde blitt foreldre, det er tilfelle. Men - hvordan hindre det? opplysning, opplysning, opplysning (enda en oppgave for skolen....)

Det er heller ikke feil å mene at det er bedre at ungen kommer til verden i et stabilt forhold med to foreldre som lever sammen, enn i et forhold som ikke fungerer/er ikke eksisterende.

Og det er absolutt ikke feil å mene at man bør ha et minimum av økonomisk trygghet før man får barn. Men - det betyr da ikke at man MÅ ha en lang utdannelse og en fet jobb??

Men det er feil å mene at dersom du ikke gjør slik og sånn og lever på den og den måten så er det uansvarlig å få barn.

Jeg vet ikke om jeg får utrykt det jeg mener, men jeg misliker en dømmende/ovenfra og ned holdning som jeg leser ut av en del innlegg her.

til slutt - jeg fikk ikke barn alene uten inntekt så sånn sett har jeg intet å forsvare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sissi

Jeg er veldig enig med det du sier.

Jeg er ikke helt sikker på at jeg leser alle innleggene slik de er ment, men sånn er det alltid, det er misnst to oppfattelser i en samtale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare komme med en liten kommentar.....

Ser at mange her er fornøyde med at de er i "stabile forhold", og at de derfor føler at de er mer klar enn andre til å få barn. Hva menes med stabile forhold? Hvordan definerer man det?

Er man rimelig oppegående så planlegger man jo ikke barn med den første og beste,det er klart, men uansett har man INGEN garanti.

Var selv i et forhold i 5 år der vi snakket om å få barn. Alle som så oss utenfra vurderte oss nok som et stabilt par. Jeg også.

Vips, så var det slutt! Heldigvis rakk vi ikke å bli gravid.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Unnskyld meg Mirabella!

Vi barnløse har også lov å ha en meningfy_fy.gif

Skulle folk bare så si meninga si der de er "berettiget" da ble det kjedelig du. icon_eek.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har dere "lov" til å si deres mening. Og det er vel ingen som nekter dere det? Men "sannhetsgestalten" i det dere sier, synser om, legger jeg ikke så mye vekt på...og jeg må innrømme at jeg kan bli provosert av folk som (egentlig) ikke vet hva de snakker om.

Mvh Mirabella:-)

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ble selv mor i en alder av 17 år, og vet så alt for godt hvilke problemer man møter som ung enslig mor, både i forhold til "vanlige folk" og myndigheter. Sønnen min er i dag voksen, en flott fyr som har klart seg bra og har masse sunne og positive holdninger. Jeg angrer selvfølgelig ikke på at jeg fikk ham, men alle mine erfaringer tilsier at jeg nok hadde hatt mye flere ressurser som foreldre om jeg hadde fått ham 10 år senere. Jeg kunne allikevel aldri tenkt meg å se ned på de som tar valg jeg ikke ville tatt, men respektere at vi velger forskjellig.

Men jeg vil komme med et lite MEN........jeg jobber i dag somleder for en skolefritidsordning, og jeg må bare si at jeg ser ting der som får meg til å lure....Voksne, velutdannede, ressurssterke mennesker som får barn de ikke har tid til.......vi har barn hos oss, som har lengre dager på SFO enn voksne mennesker har på jobben. Jeg vil allikevel ikke rakke ned på enkeltmennesker, men heller sette spørsmål ved samfunnet vi lever i........holder vi på å prioritere bort tid til våre barn, og er det et slikt samfunn vi egentlig ønsker oss?

Håper ingen føler jeg spesielt rakker ned på dem, og hvis så er tilfelle, det var ikke intensjonene mine.1212[ Dette Innlegg er endret av: Nita den 2002-03-02 17:17 ]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest petra

tror ikke mange "tar for lett på d"men d finnes jo sefølgelig.

Alle ønsker vell en trygg og go hverdag for sine barn, men..........

Har et barn som ble til me et uhell,men klarte ikke ta abort, heldigvis!!!!!!!

Var alene m barnet i mange år før jeg fant mannen i mitt liv.Har nå lyst på ny beby men vil prøve å få hjem, økonomi osv.i orden først.

D viktigste et barn trenger er kjerlighet fra foreldrene,helst både mor og far,men.....

pluss trygghet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...