Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Hei

Skiver inn her i håp om å få noen råd eller kritikk om noen synes jeg er urimelig.

Vil og bare ha sagt at vi er begge snart 30 år og vært sammen i 5 år.

Vel, det har seg slik at for over en mnd siden så begynte sambo og et par kompiser å planlegge en hyttetur. Sambo sa det var en guttetur, og jeg lot det bero med det. Så for en par helger siden så dro han avgårde. Kjørte 6 lange timer på en fredag og 8 lange timer tilbake sent på søndag for å være med på denne turen. Når han kommer tilbake fra den såkalte gutteturen, så viser deg seg at det var ei jente der. Men det var liksom greit, for det var hun som eide hytten. Så jeg sa ikke noe mer om den saken.

Så kommer vi til sakens kjerne: I går var vi sammen med et kompispar av oss, og så sier hun jenta til meg: Hvorfor var ikke du med på hytteturen? Og jeg bare: Huh, var du med?

Og da viser det seg at alle hadde med dama si, men ikke min sambo. Han løu til meg og sa det var en guttetur for at han ikke ville ha meg med.

Så de spurte jo min sambo rett foran øynene på meg hvorfor ikke han ville ta meg med, og da ble han helt rar og så rart på dem og sa litt innbitt: Dere husker vel hva jeg sa. Men ingen av dem sa de husket det, og fleipet det vekk med at de var så fulle.

Jeg må nesten spørre meg selv om jeg er et forferdelig å bo/være sammen med?

Jeg har ikke fått pratet med sambo om hva jeg synes eller noe som helst. Bare at han er en dust som lyver. Er det noen som har noen tips til hva jeg skal si, eller reagere?

Hvordan hadde du reagert? Er jeg urlimelig som synes han er en dust som lyver meg rett opp i ansiktet?

Jeg trodde vi hadde det bra vi: Men der tror jeg at jeg har tatt skammelig feil? :klø:

Tips mottas med stor takk.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde blitt rimelig forbanna og ikke godtatt dette. Hvorfor skulle han være "alene" på den turen når alle andre var i par?

Skrevet

Jeg syns det var innmari dårlig gjort av han å lyve om dette. Og syns absolutt du bør konfrontere han med det, for å finne ut hvorfor han ikke ville ha deg med... Kanskje han bare ville ha litt fri fra kjæresten sin, er jo ikke nødvendigvis noe galt med det, men at han må lyve om det er galt spør du meg.

Tror det viktigste er å finne ut hvorfor han ikke tørte å si det til deg! Kanskje han var redd for å såre deg ved å si at han ville være litt alene med vennene sine? Hør hva han har å si om det, og ta det derfra.

Jeg hadde nok blitt ganske lei meg selv!

Lykke til!

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Ikke vet jeg? Det er derfor jeg :klø: i hodet nå, og ikke helt vet hvordan jeg skal legge dette frem for han. Jeg har nemlig litt temperament når jeg føler noen har sviktet meg.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Jeg syns det var innmari dårlig gjort av han å lyve om dette. Og syns absolutt du bør konfrontere han med det, for å finne ut hvorfor han ikke ville ha deg med... Kanskje han bare ville ha litt fri fra kjæresten sin, er jo ikke nødvendigvis noe galt med det, men at han må lyve om det er galt spør du meg.

Tror det viktigste er å finne ut hvorfor han ikke tørte å si det til deg! Kanskje han var redd for å såre deg ved å si at han ville være litt alene med vennene sine? Hør hva han har å si om det, og ta det derfra.

Jeg hadde nok blitt ganske lei meg selv!

Lykke til!

Jeg synes og det er då dårlig gjort. Og vi har diskutert dette med løgn tidligere. Jeg vet nesten ikke om jeg kan stole på han lengre for han lyver om den minste ting pga at han er så konfliktsky. Vi har hatt den "fri fra kjæresten praten" og "hvorfor han ikke tøt si noe til meg" praten tidligere, og da har han lovet på tro å ære at han skal skjerpe seg og heller si ting som det er, men han klarer ikke.

Han tror jeg blir forbannet e.l. og ja, jeg har et lite temperament, men ikke noe forferdelig temperament. Jeg har sagt til han at det er bedre at han sier ting som det er i stedet for å skjule det for meg, for når det kommer frem i lyset så er det jo 100 gang verre.

Jada, så hvor mye den samtalen fungerte hos oss.....

Vet ikke om det er på tide å gi opp. Dette er for så vidt ikke den første tingen han lyver om. Vet ikke om jeg kan stole på han mer? Usj,det var grusomt å skrive dét.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Poenget her er jo ikke bare at han lyver, men at han også tydeligvis har fortalt til de andre hvorfor han ikke vil ha deg med men ikke fortalt dette til deg. Det er et minst like stort overtramp mener jeg, fordi han har satt deg i et dårlig lys for vennene sine.

Han løy til deg, men han ville jo heller ikke ha deg med på denne turen. Jeg hadde hatt lit vansker med å være sammen med en som ikke ville ha meg med på typisk partur, men heller reise alene og være den eneste som ikke er i par. Jeg hadde rett og slett blitt kjempe lei meg over at han ikke ville ha meg med og stillt meg spørsmålet om hvorfor han er sammen med meg når han ikke ønsker å ha meg med på slike typiske parting.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Poenget her er jo ikke bare at han lyver, men at han også tydeligvis har fortalt til de andre hvorfor han ikke vil ha deg med men ikke fortalt dette til deg. Det er et minst like stort overtramp mener jeg, fordi han har satt deg i et dårlig lys for vennene sine.

Han løy til deg, men han ville jo heller ikke ha deg med på denne turen. Jeg hadde hatt lit vansker med å være sammen med en som ikke ville ha meg med på typisk partur, men heller reise alene og være den eneste som ikke er i par. Jeg hadde rett og slett blitt kjempe lei meg over at han ikke ville ha meg med og stillt meg spørsmålet om hvorfor han er sammen med meg når han ikke ønsker å ha meg med på slike typiske parting.

TS her

Det er det spørsmålet jeg og stiller meg selv. Og samtidig er redd for å spørre om. Vet ikke om jeg vil vite svaret rett og slett.

Skrevet

Hvis dere har vært sammen i 5 år uten å være fra hverandre en hel dag så forstår jeg han, men det var jo en dårlig måte å gjøre det på.

Skrevet

Jeg hadde blitt rimelig forbannet. Guttetur hadde vært OK, men når alle de andre drar som par og han attpåtil lyver for deg om det, så synes jeg godt du kan la temperamentet lufte seg litt. Helt enig med Anonym i innlegg #6: at han verken vil ha deg med eller "tør" fortelle deg grunnen til det, er verdt et par spørsmål. Ut fra det du forteller så høres det jo også ut som om han har fortalt vennene sine hvorfor han kom uten deg, og det kan jo i verste fall bety at han ikke bare har løyet for deg, men også løyet om deg og tillagt deg grunner som ikke er dine egne.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Hvis dere har vært sammen i 5 år uten å være fra hverandre en hel dag så forstår jeg han, men det var jo en dårlig måte å gjøre det på.

TS her.

Vi har hatt den praten om at vi trenger mere tid fra hverandre, og tro meg det gjennomføres. Jeg trenger og tid vekke fra han, men da sier jeg hva som er dealen, og drar.

Og guttetur er seff helt ok, skulle bare mangle!

Men dette hørtes ut som om det var mere et par-drar-på-tur-tur.

Jeg hadde blitt rimelig forbannet. Guttetur hadde vært OK, men når alle de andre drar som par og han attpåtil lyver for deg om det, så synes jeg godt du kan la temperamentet lufte seg litt. Helt enig med Anonym i innlegg #6: at han verken vil ha deg med eller "tør" fortelle deg grunnen til det, er verdt et par spørsmål. Ut fra det du forteller så høres det jo også ut som om han har fortalt vennene sine hvorfor han kom uten deg, og det kan jo i verste fall bety at han ikke bare har løyet for deg, men også løyet om deg og tillagt deg grunner som ikke er dine egne.

Jeg vet jeg må spørre han om det er noe han har sagt, eller om det faktisk bare var meg som tilla det blikket der for mye mening. Men det ble sånn ukomfortabelt stille rundt bordet, før praten gikk videre om hvor kult de hadde hatt det, og at jeg skulle vært med osv. Var LITE kult å sitte å høre på det! Men flirte og koste meg videre sammen med de, for de er genuint koselige, det venneparet der :)

Skrevet

Jeg synes og det er då dårlig gjort. Og vi har diskutert dette med løgn tidligere. Jeg vet nesten ikke om jeg kan stole på han lengre for han lyver om den minste ting pga at han er så konfliktsky. Vi har hatt den "fri fra kjæresten praten" og "hvorfor han ikke tøt si noe til meg" praten tidligere, og da har han lovet på tro å ære at han skal skjerpe seg og heller si ting som det er, men han klarer ikke.

Han tror jeg blir forbannet e.l. og ja, jeg har et lite temperament, men ikke noe forferdelig temperament. Jeg har sagt til han at det er bedre at han sier ting som det er i stedet for å skjule det for meg, for når det kommer frem i lyset så er det jo 100 gang verre.

Jada, så hvor mye den samtalen fungerte hos oss.....

Vet ikke om det er på tide å gi opp. Dette er for så vidt ikke den første tingen han lyver om. Vet ikke om jeg kan stole på han mer? Usj,det var grusomt å skrive dét.

Det høres jo ut som om det er mer enn denne enkelte situasjonen som er problemet i forholdet deres. Er ikke noe digg når man begynner å bli usikker, og redd for om man kan stole på han. Virker som om dere må ha en lengre prat om hva forholdet deres er verdt for han og hvor han vil med det. Føler med deg, og håper det kan ordne seg for dere. Jeg syns ærlighet er det viktigste i et forhold og hadde kjæresten min gjentatte ganger løyet for meg, tror jeg ikke jeg hadde holdt ut...

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Det høres jo ut som om det er mer enn denne enkelte situasjonen som er problemet i forholdet deres. Er ikke noe digg når man begynner å bli usikker, og redd for om man kan stole på han. Virker som om dere må ha en lengre prat om hva forholdet deres er verdt for han og hvor han vil med det. Føler med deg, og håper det kan ordne seg for dere. Jeg syns ærlighet er det viktigste i et forhold og hadde kjæresten min gjentatte ganger løyet for meg, tror jeg ikke jeg hadde holdt ut...

Vi hadde denne praten for ikke mindre enn to mnd siden. Jeg fant ut ved en tilfeldighet at han hadde skrevet inn et nummer på telefonlista på mobilen som et guttenavn, når det faktisk var et jentenavn. Og ikke et hvilket som helst jentenavn heller, nemlig hun som var flørten når jeg og han begynte å bli seriøs. :sukk:

Føler at jeg får bare fremlagt denne siden av han, for det høres jo ut som om vi har det skikkelig dritt. Men i hverdagen har vi det helt herlig sammen, i allefall etter min mening. Jeg har nok tatt litt feil, ja.

Han sitter ved siden av meg i sofaen nå, og vi har ikke sagt noe annet til hverandre enn: Når skal du å se kampen? Jippi! *klapp på skuldra til meg* :dåne:

Skrevet (endret)

Vi hadde denne praten for ikke mindre enn to mnd siden. Jeg fant ut ved en tilfeldighet at han hadde skrevet inn et nummer på telefonlista på mobilen som et guttenavn, når det faktisk var et jentenavn. Og ikke et hvilket som helst jentenavn heller, nemlig hun som var flørten når jeg og han begynte å bli seriøs. :sukk:

Føler at jeg får bare fremlagt denne siden av han, for det høres jo ut som om vi har det skikkelig dritt. Men i hverdagen har vi det helt herlig sammen, i allefall etter min mening. Jeg har nok tatt litt feil, ja.

Han sitter ved siden av meg i sofaen nå, og vi har ikke sagt noe annet til hverandre enn: Når skal du å se kampen? Jippi! *klapp på skuldra til meg* :dåne:

Vet ikke jeg ass, men for min del høres det ut som et forhold som holder på å dø ut litt. Og hvertfall med tanke på løgnene hans, og gamle flørter som dukker opp. Syns situasjonen høres litt ubekvem ut. Mulig jeg er en litt overfølsom person, men jeg tror jeg ville tatt en siste samtale og kanskje prøvd å komme meg unna han. Skjønner at det ikke er lett det heller, man har jo lyst til å gi sjanser i et forhold, og tenker kanskje at det er litt ens egen feil noen ganger, at det bare er en periode o.l. Men hvor langt skal man la det gå?

Endret av Surresola
Skrevet

For å være ærlig skjønner jeg ikke at du gidder..

Jeg hadde aldri villet sløse min tid på en fyr som lyver til meg og driter meg ut foran vennene sine med kommentarer som "hva var det jeg sa?". Livet er for kort til å ikke ha det bra.

Synes også det var drøyt at han hadde forandret navnet på hun jenta på telefonen. Det er alltid greit å ha venner og gjøre ting alene i et forhold - men å lyve om det er noe helt annet.

Jeg hadde nok blitt kjempesåret først, for å så bli utrolig sinna på han. Skjønner godt at du reagerer. Håper du finner en bedre mann neste gang ;)

Gjest AnonymBruker
Skrevet

TS her

Det er så hardt å lese når dette liksom skulle være mannen i mitt liv!

Jeg frykter at han er dritlei, men hvorfor går han bare ikke da?

Kan bli superforvirret av mindre.

Skrevet

Hvis han ønsket en helg uten deg, så kunne han vel tatt det en annen helg enn når de åpenbart skulle ha en "par-helg"? Hvis han ikke vil ha deg med på tur, så burde han heller droppe den "par-turen", evt. dra likevel, men ihvertfall vært ærlig med deg.

Jeg hadde vært supersåret. Ikke bare fordi han ikke ville hatt meg med når alle de andre skulle være med. Men fordi han hadde dritt meg ut ved at alle andre fikk vite at han ikke ville ha meg med. Hvordan skulle jeg klare å omgå dem etter det? Jeg hadde jo trodd at han ikke likte meg, var flau over meg, eller at jeg er skikkelig dust i fylla evt. Men først hadde jeg snakket med han, for å få vite sannheten (hvis han klarer å være ærlig) istedet for å spekulere meg ihjel sammen med en masse fremmede forumsmedlemmer.

Når skal du snakke med han? Oppdaterer du tråden?

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Spør faktisk om råd om hvordan å gå frem, er ikke så mye spekulering. Er småredd for å ta den praten, og startet tråden for 3-4 timer siden, så chill.

Nå er det fotballkamp, så å prate nå er uaktuelt. Såpass har jeg lært.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Vel, hadde dette vært meg hadde vi gått like etter denne episoden og samtalen hadde vart fra vi kom ut døra fra festen. Jeg hadde ikke klart å vente med å få en forklaring på dette og hadde ikke giddet å respektere ham og ikke lage en scene ved å dra så plutselig. Jeg hadde heller ikke respektert hans behov for å se på fotbalkamp når det er et slikt stort tema som henger i lufta.

Det at du ikke klarer å snakke med ham om dette viser vel egentlig at dere har store kommunikasjonsproblemer i forholdet deres. Dette tyder igjen på at dere bør legge planene om giftemål langt bak på ei hylle, ikke bare på grunn av hans atferd men fordi du kjenner at du ikke klarer å snakke med ham om ting som er viktige for deg og fordi du kjenner at en fotbalkap er viktigere enn at du sitter og er kjempesåret.

Det at du ikke momentant krever er svar fra han viser også desverre at du nok har lagt deg til et mønster av å være unnvikende, ikke si ordentlig fra med en gang hva du mener og generellt at du er tilbakeholden i forhold til dine behov i forholdet deres. Når noe ikke er ok så sier man i fra med en gang om dette. Hva er det i ditt forhold som gjør at du ikke klarer å si klart i fra om slike ting?

Skrevet

Ja, jeg skjønner at det er vanskelig. :(

Jeg hadde ikke godtatt at noe fotballkamp hadde gått foran denne praten! Jeg er klar over at fotball er "alt" for enkelte, men det er jo ganske alvorlig dette her! Går han rundt og later som ingenting, eller? Eller kan det hele være en merkelig misforståelse?

Hadde jeg vært han, så hadde jeg vært dritflau nå, og sikkert lagt meg langflat og tryglet deg om å ikke dumpe meg. Eller kanskje han tar det som en selvfølge at du skal finne deg i slikt?

Skrevet (endret)

Spør faktisk om råd om hvordan å gå frem, er ikke så mye spekulering. Er småredd for å ta den praten, og startet tråden for 3-4 timer siden, så chill.

Nå er det fotballkamp, så å prate nå er uaktuelt. Såpass har jeg lært.

Spør han rett ut. Selv om det føles sånn, så er det ikke verre enn det. Jeg har desverre også en kar som har gjort ting som jeg har vært nødt til å konfrontere han for. Da har jeg vært såret, sint og sist bestemte jeg meg for å pakke og dra. Endte opp med å g ihan en absolutt siste sjanse da, men poenget mitt er at jeg har da spurt han rett ut, evt. sagt rettt fram at jeg vet og hvordan i all verden han kunne gjøre det.

Det du må gjøre er å først spørre han hvorfor han løy til deg, hvorfor han absolutt ikke ville ha deg med, hva han har sagt til dem og ikke minst få klart fram at du er skikkelig såret. Det er ingen koselig gprat, men det må til, og det er det eneste som kommer til å gjøre at du evt. klarer å slappe av. Jo lenger du venter jo værre blir det.

Oppdater oss :klem:

Jeg hadde blitt utrolig såret hadde min kjæreste gjort noe sånt, og per dags dato hadde det vært kroken på døren for min del.

Endret av Teriyaki

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...