Hvordan vet du om du elsker h*n?

[Gjest AnonymBruker]

Hei. Tittelen sier vel sitt, hvordan vet man det? Hva er forskjellen på å være forelsket og det å elske noen? Og til dere som er samboere, hvordan unngå å gå fra kjæresten til bli bare bestevenner?

Bare lurer.

[o..o]

Vanskelig definisjonsspørsmål. For min del tenker jeg at en forelskelse er egoistisk (du vil være i nærheten av ham, at han skal like deg, etc), mens å elske noen er veldig lite egoistisk. Da kan du sette dine egene behov til side. Jeg tenker også at forelskele er noe flyktig, en intens besettelse som ikke varer så alt for lenge. Mens å elske noen er en langvarig prosess. Ikke like tydlig, men vel så dyp.

[Gjest *smak*]

Når man elsker noen så vet man det. Det kan egentlig ikke beskrives, men det er bare en indre trygghet man føler. Å elske noen er vakkert!!!

[Vanya]

Fordi jeg ikke kan tenke meg et liv uten ham, enkelt og greit.

[Gjest Iril]

Vet det fordi jeg kjenner det! Enig med den over; kan ikke tenke meg et liv uten ham, ikke engang i våre mest opphetede krangler.

[Gjest siljett]

Enig med disse ovenfor at man ikke kan tenke seg ett liv uten h*n.

Men jeg kan gjerne forsøke å beskrive for min egen del.

Jeg elsker samboeren min fordi han:

Lærer meg stadig så mange nye ting, han viser meg alltid hvordan ting skal gjøres, han forteller det ikke, men viser og veileder. Han lar meg være den jeg er, på godt og vondt. Når jeg har behov for å gråte fordi ting føles jævlig er det greit, når jeg har behov for å snakke om de mest fillete tingene lytter han, når jeg er glad er han glad med meg. Han respekterer meg for den jeg er, han prøver aldri å forandre meg, men kommer gjerne med forslag til ting som jeg kan gjøre annerledes. Han tar med meg i de viktige tingene i livet, men også de uviktige. Han støtter mine valg og mål i livet. Han oppmuntrer meg når jeg har dårlige dager med gode ord og morsomme bemerkninger.

Han får meg til å le så mellomgulvet nesten ryker, han får meg så sint at jeg nesten eksploderer, han erter meg så jeg rødmer og han tenner meg så det nesten gjør vondt. Han ser aldri ned på meg når jeg tar feil, men forklarer hva som er feil. Han holder meg i hånden når jeg trenger det, og han gir meg rom når jeg trenger det.

Han forstår meg, han ser mine dårlige egenskaper å godtar det, han ser mine gode egenskaper å trekker dem fram, bygger dem opp.

Han gir av hele seg selv, i alt han gjør.

Jeg elsker han så uendelig mye, og akkurat nå elsker jeg han fordi jeg kan sitte å fjase på FB og KG mens han leker nå-oversvømmer-vi-badekaret-leken med ungene våre i badekaret

[Gjest Aurora:*]

Da jeg vet jeg ikke hadde klart meg uten han

[Anglofil]

Jeg vet jeg elsker kjæresten min fordi jeg ikke kunne tenkt meg livet uten ham, og det på en sterkere og annen måte enn ift venner. Jeg vet jeg elsker ham fordi følelsene går dypere enn en forelskelse, men det er litt vanskelig å beskrive på hvilken måte. Jeg bare vet det rett og slett.

Mvh Yvonne

[Gjest OK]

Jeg vet jeg elsker kjæresten min fordi noe alltid mangler hvis hun er vekke fra meg, at når vi møter hverandre uansett hvor lenge eller kort vi har vært borte fra hverandre forsvinner alt rundt meg. Jeg føler meg sterkere, sniller, penere mer sjarmerende, tryggere... rett og slett bedre når jeg er sammen med henne.

Jeg kan rett og slett ikke tenke meg livet mitt uten henne.