Etter voldtekten

[Gjest trådstarter]

Jeg dro på hyttetur med en gutt jeg likte og to av vennen hans. Det viste seg ganske fort at han jeg dro med var helt uinteressert i meg. Men han hadde en venn som glodde fælt på meg. Etter første dagen dro han av meg klærne og hadde seg med meg, mot min vilje. Jeg har blitt voldtatt, eller på en måte. Det var ikke sånn at jeg gjorde fysisk motstand. Men jeg så klart jeg greide i fra at jeg ikke ville. Vi gjorde det fem ganager. Jeg liker ham ikke. Jeg synes han er en guffen type. Men han er jo skummel, så syne det var vanskelig. Vi var der en helg, den verste helgen i mitt liv. De andre guttene ville ikke kjøre meg hjem, og siden jeg ikke har serfikat så ble det ikke noe av det. Når jeg sa at voldtektsmannen hadde voldtatt meg bare lo de. "Vi hørte dere koste dere, begge to", sa de eller noe sånt. Det var helt forferdelig. Jeg satt mye på do og gråt.

Jeg veit ikke om jeg vil andmelde eller ikke. Siden det er så lenge siden er det jo ingen bevis, untatt noen venner av han. Men de sier jeg var mer en villig og at jeg bare spiller for å ta hevn fordi han ble sammen en annen (jeg har aldri likt ham!)

Greia er at sidenjeg ikke har vært i noe seksualt forhold på lenge så brukte jeg ikke p-piller. Jeg har ikke fått mensen. Jeg ble først veldig redd. Men fikk til slutt karra meg til å ta en graviditets-test. Jeg har en unge inne i magen. Et voksende barn. Nå veit jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg vil jo framtidig ha en unge eller to eller tre. Men hadde jo håpet at det skulle bli med noen jeg elsket. Jeg er jo for abort, men synes det er vanskelig når det kommer til meg selv. Jeg kan ikke skylde på barnet, det er ikke barnets feil, men jeg veit virkelig ikke om jeg kan greie å se ungen min vokse opp og bli mer og mer lik sin far.

[Gjest Gjest]

Uff, dette hørtes virkelig fælt ut. Synes du skal be legen om en henvisning til psykolog, så du får noen du kan prate med om dette.

Når det gjelder abort, synes jeg ikke du skal ha dårlig samvittighet dersom du velger dette. Din situasjon var ikke selvvalgt.

[Gjest Trådsstarter]

Jeg går alerede til psykolog. Og jeg sliter ikke så mye psykisk som jeg skulle trodd selv

Kanskje fordi jeg begynte å gå til psykolog ganske tidlig etter. Og jeg har virkelig verdens beste psykolog som kan hjelpe meg.

Men du har rett, jeg burde kanskje ta opp abort-temaet med psykologen. Det kan godt hende hun har noe å si. Noe som kan gjøre avgjørelsen lettere eller gi meg perspektv eller noe.

[Jesse]

Huff..først og fremst vil jeg bare gi deg en

Men en ting..Det virker som at dette er en liten stund siden? Det kan jo hende det er for sent for å ta abort?

[Gjest Gjest]

Jeg går alerede til psykolog. Og jeg sliter ikke så mye psykisk som jeg skulle trodd selv

Kanskje fordi jeg begynte å gå til psykolog ganske tidlig etter. Og jeg har virkelig verdens beste psykolog som kan hjelpe meg.

Men du har rett, jeg burde kanskje ta opp abort-temaet med psykologen. Det kan godt hende hun har noe å si. Noe som kan gjøre avgjørelsen lettere eller gi meg perspektv eller noe.

Ja, du burde absolutt ta det opp med psykologen. Jeg kan si med sikkerhet at hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg tatt abort. Både fordi barnet blir assosiert med en veldig negativ opplevelse og at barnet kan komme til å ligne på en person du misliker sterkt, sin far. Jeg synes på en måte ikke at et barn fortjener en slik skjebne. Og det er jo ikke din skyld. Det er mange som tar abort uten å ha en slik god grunn som du har.

[Gjest Trådsstarter]

Huff..først og fremst vil jeg bare gi deg en

Men en ting..Det virker som at dette er en liten stund siden? Det kan jo hende det er for sent for å ta abort?

Takk for støtte. Det er 38-39 dager siden. SIden vi i Norge kan ta abort til 12. uke (84 dager) har jeg ventet med avgjørelsen. Jeg vil ha tenkt meg grundig om.

Ja, du burde absolutt ta det opp med psykologen. Jeg kan si med sikkerhet at hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg tatt abort. Både fordi barnet blir assosiert med en veldig negativ opplevelse og at barnet kan komme til å ligne på en person du misliker sterkt, sin far. Jeg synes på en måte ikke at et barn fortjener en slik skjebne. Og det er jo ikke din skyld. Det er mange som tar abort uten å ha en slik god grunn som du har.

Jeg har aldri tenkt på barnets rolle, må jeg si. Veldig fint å få det inspillet. Jo, det ville jo vært en byrde. Jeg kunne vel nesten ikke fortalt det i så fall. For å se barnet sitt bli ham er én ting, men å vokse opp og se seg selv bli som voldtektsmannen til sin mor er noe annet. Det er et veldig vanskelig valg. På en måte virker det så lett. Men jeg veit ikke, jeg har nesten blitt glad i barnet. Men det vil jo bli så mye problemer.

Vet noen av dere om det forresten er vanskligere å få barn etter man har tatt abort?

Og veit dere hva en fremtidig ektemann hadde syntes om alt dette (veit det ikke er førsteprioritet, men lurer alikevl)

[Gjest AnonymBruker]

http://www.seksuellopplysning.no/script/kso/bysvis.pl?id=240vrWDsW&vindu=hoved&kat=6

Her står det litt om abort, og mulighet for å bli gravid etter abort.

Bortsett fra det så.. :klemmer:

De fleste helsestasjoner tilbyr samtale/rådgiving i forbindelse med abort, eller om du er usikker på hva du skal velge. Da får du snakke med noen som har medisinsk utdanning, og kan svare på alt du lurer på.

En eventuell framtidig ektemann vil sikkert ikke tenke noe negativt om deg i det hele tatt. Du har jo ikke gjort noe galt.