Når ingen husker bursdagen din...

[inga:)]

Hvis ingen i familien din eller de 4 nærmeste vennene dine ikke husker bursdagen din, ikke så mye som sender en sms, eller sender sms for å låne ett eller annet men ikke nemner bursdagen din...

Er det normalt å bli lei seg, eller er jeg litt for nærtagende?

Det var noen få som gratulerte meg med dagen, det var ikke venner men et par bekjente. Venner av venner, på facebook.

De nærmeste vennene mine er også på facebook og de må ha fått opp på profilen sin at jeg hadde bursdag når deres venner gratulerte meg. Jeg såg det på tidspunktet og kalkulerte...

Jeg synes bare det er vondt. Jeg husker alltid dagen til familie og venner, men opplever aldri å bli husket selv.

Inviterte noen over på middag på bursdagen. De er så nerme at jeg unnlot å nemne at det var bursdagen min, for de burde vite det føler jeg. Den ene avlyste dagen før, den andre samme dag 5 timer før og jeg regnet med at den siste kom - så laget middag og ventet, men neida - ingen kom. Sendte melding og hørte, og fikk svaret at han trodde det ikke ble noe av siden de to andre avlyste.

Så satt jeg der kl 23 om kvelden, god og mett og fornøyd etter å ha kost meg med en god film og snop, men med en slags rar sorg over å ikke bety noe for noen. Følte meg ensom, alene og ubetydelig...

Har tenkt på det hver dag etter bursdagen min som var for over en uke siden. Og er redd jeg er egoistisk og følsom...

Me jeg lurer på: HVORDAN HADDE DU REAGERT OM INGEN HUSKET BURSDAGEN DIN?

HADDE DU SAGT NOE TIL FAMILIE OG VENNER?

HADDE DU FORTSATT Å GI GAVE, KORT OG RINGE TIL DINE NÅR DE HADDE BURSDAG NESTE GANG ELLER HADDE DU GITT BLAFFEN?

[Rosalie]

Jeg hadde blitt kjempeskuffet og lei meg dersom samboer og familien min ikke husket bursdagen min. Og jeg hadde fortalt de nettopp det.

Siden jeg ikke inviterer til noe på bursdagen min, forventer jeg ikke at venner skal huske datoen.

[MissStiles]

Jeg hadde også blitt skuffet og jeg hadde helt klart fortalt dem det. Fordi jeg er også en person som er flink til å huske bursdager. Da vil jeg gjerne at andre skal gratulere meg med dagen når jeg gjør det samme.

[Kjetil S.]

Jeg tror nok at enkelte av vennene og familien din vil komme til å føle det mye verre enn deg hvis, eller når de først finner dette ut...

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette hørtes ille ut, dersom de visste at du hadde bursdag. Jeg ville nok unngått dem for en lang periode, og prøvd å bli kjent med litt nye folk.

[kanel23]

Å staakar! Jeg klarer aldri å la vere å si noe før jeg har bursdag, plumper alltid ut med det minst en uke før, men dersom jeg ikke hadde gjort det hadde garantert mesteparten av vennene mine + typen glemt det. Han vet hvilken måned jeg har bursdag, men klarer aldri huske dagen

Jeg husker alltid venner, familie og kjæresters dager og har diskutert dette med venner som ikke gjør det. De vil jo gjerne huske burdager, og er ofte fortvilet når de har glemt en viktig dag, men det ser ut til at de bare ikke er lagd sånn at de klarer dette. Jeg har huskeliste på mobilen jeg da, så må innrømme at jeg jukser litt jeg og

Jeg synes ikke du skal ta deg for nær av dette. Bare fortell vennene dine at du har hatt bursdag, og så sier du i fra på forhånd neste gang.

Gratulerer med overstått!!

:blåse:

[Minttu]

Jeg hadde blitt utrolig lei meg, om jeg hadde opplevd det du forteller.

Det burde være umulig å ikke få noen gratulasjon.

Jeg får vondt inni meg, at du ikke fikk gratulasjoner og at ingen kom på middag

På facebook, på hovedsiden, står det jo om folk har bursdag, det er ganske lett synlig, burde ikke gå ann å unngå å se den.

Syns du skulle sagt noe, skrevet noe på facebook, "en ser hvor mange som bryr seg ja.."

Noe i hvert fall.

Utrolig kjedelig og dårlig gjort, håper neste bursdag blir bedre!

[Gjest jente]

Det var trist å høre om bursdagen din:( Skjønner godt at du ble lei deg:(

Sender deg en forsinket bursdags klem og håper din neste bursdag blir mye bedre, men nye venner =D

[kanel23]

Minntu: Jeg ser aldri de bursdagsoppdateringene på facebook. Vet hvor de er, men legger ikke merke til dem.

Endret 19. mars 2010 av kanel23

[Gjest AnonymBruker]

Eg hadde sjølv blitt svært lei meg om ingen husket bursdagen min

Men eg må innrømme at det har skjedd at eg har glemt nære folk sine bursdager. Eg er generelt sett ekstremt dårlig på å huske bursdager (husker som oftest bare måneden og så må eg lete for å finne datoen ), og viss eg då ikkje har vært på facebook ei stund, er det for min del fort gjort å glømme. MEN! når eg då finner ut i etterkant at eg har glemt en bursdag, sørger eg alltid for å beklage veldig overfor den personen, og å gjøre noe ekstra spesielt for vedkommende!

[Cata]

Jeg ville ikke brydd meg noe særlig. (Ville kanskje blitt litt forbauset hvis ikke min mor hadde ringt men det er også alt. ) I vår familie har ikke bursdager vært noen stor greie og jeg har heller aldri likt bursdagsferinger.

[Grace:-)]

Om de nærmeste ikke husket bursdagen, hadde jeg lurt på hvor mye de brydde seg.

[elvital]

Jeg hadde blitt veldig lei meg, så det synes jeg du har god grunn til.

Jeg ble selv glemt av flere folk på bursdagen min i fjor. Jeg var på ferie akkurat da, men syns fortsatt at folk, som en veldig god kompis(som hadde bursdag dagen før min, jeg sendte sms), storesøstern min(som også er fadder!) osv. Jeg ble litt skuffa ja, spesielt av søstern min. Hun hadde jeg forventa mer fra!(hun og familien ble i tillegg bedt i selskap før bursdagen min) Hun har ikke sagt noe i ettertid eller noen ting.

[Gjest petre]

Hadde blitt kjempelei meg, og tenkt som deg at jeg ville svart med samme mynt. Tror det lureste (for egen del) er allikevel å heve seg over det, og gratulere dem på deres dag. Særlig familie. Synes også du bør fortelle det ved neste anledning.

[Gjest Iril]

Jeg hadde også blitt superlei meg, men hadde ikke slengt ut noe hint via FB. Synes sånn vag hinting om at folk har gjort noe galt er så kjip, synes man kan være fair nok til å si det rett ut.

[Colargol]

Nei, du er ikke for nærtagende -alle vil jo gjerne bli husket på av noen, og spesielt av nære venner og familie.

MEN for veldig mange (inkludert meg selv) så er det ikke like enkelt å faktisk går rundt å huske alle venners bursdagsdatoer. For min del så husker jeg stort sett kun min nærmeste familie og mine aller nærmeste venner, andre har jeg en viss peiling på (husker måneden/tiden på året) -og for de aller fleste så må jeg "sjekke" om jeg vil vite. Det går ikke på at jeg ikke bryr meg om mine venner, men rett og slett det at jeg ikke er god på å husker datoer.

I dag har vi facebook, mobilkalendere og andre informasjonskanaler som gjør at vi slipper å gå rundt å "pugge" datoer og telefonnummere slik vi gjorde før, men det betyr ikke at alle holder seg oppdatert på hva disse informasjonskanalene tilbyr av info. Jeg husker f.eks. fortsatt både bursdagsdato og hustlf.nr. til barndomsvenner fordi jeg "måtte", nå "må" man ingenting lengre, informasjonen er jo tilgjengelig over alt -men det betyr ikke at jeg sjekker den ut utenom når jeg har bruk for den.

Når det kommer til Facebook f.eks. så kan det være mange grunner til at man ikke får med seg bursdagene til folk -det kan være at man faktisk ikke logger inn på FB hver dag og om man logger inn så kan det jo være bare for å gjøre en spesifikk ting og dermed så studerer man ikke bursdagskalenderen akkurat der og da. Jeg har også opplevd å tenke "åja, hun og hun har bursdag på lørdag -da må jeg huske å gratulere" og så ikke logge meg inn på den aktuelle dagen, og når søndagen kommer så er notisen borte fra forsiden.

Jeg mener faktisk at hver og en selv har ansvar for å "reklamere" for sin egen bursdag, iallefall til venner. Familien min er de eneste jeg faktisk forventer at skal huske på min bursdag. Om gode venner og andre husker dagen min så ser jeg på det som et pluss.

Kan jo nevne det at min søster har bursdag i morgen -og jeg kom på dette i går og rakk dermed å sende et kort som kommer frem til selve dagen. Men det var en ren tilfeldighet at jeg husket det -jeg er superstressa med skole for tiden og en foreleser nevnte en dato for veiledning neste uke som gjorde at jeg plutselig tenkte "oi, da har jo faktisk søs bursdag i helga". Jeg er kjempeglad i min søster og vi har et godt forhold -men det er ingen "stor dag" (hun blir 33) og dermed heller ingen ekstra planlegging. (Gaven får hun til påske når vi sees)

Når du inviterte til middag så sa du ingenting fordi du forventet at vennene dine skulle huske på deg "ut av det blå", noe de ikke gjorde. Siden du selv ikke sa noe så var det vel lettere for andre å avlyse, og de har nok snakket med sistemann og sagt at "da tar vi en middag en annen gang, for ingen av oss to kan denne gangen". Så i mine ører så er dette helt fair.

Men som sagt, selvsagt har du lov til å bli skuffet -men ikke forvent at "alle" skal huske "alt". I ditt tilfelle så ville jeg vært skuffet over familien, men ikke venner og bekjente.

Ikke alle har like god hukommelse som deg!

Ble langt dette men! Håper alikevel du hadde en fin dag -og jeg oppfordrer deg til å invitere til bursdagsmiddag neste år!

Gratulerer med overstått!

Endret 19. mars 2010 av Colargol

[PoisonIwy]

Nei, synes ikke det er rart at du blir trist. Men jeg håper du finner motet og sier ifra at det ikke er ok å glemme det. Håper dagen blir bedre neste år

[Gjest AnonymBruker]

Stakkars deg :klemmer: Skjønner godt at du er lei deg! Jeg hadde nok sagt noe til de aller nærmeste. At jeg var skuffet over at de ikke husket meg. Og jeg hadde nok fortsatt å huske dem på deres dag. Men hadde vært bitter en god stund.

Masse bursdagsklemmer fra meg

[redchilli]

Jeg ville blitt veldig skuffet og såret! Ville også sagt i fra til de det gjalt. Bursdag er en dag der man skal føle seg spesiell og satt pris på!

[Ella_Grey]

Jeg syns ikke at du er egoistisk eller nærtagende. Jeg hadde blitt ordentlig lei meg hvis ingen husket meg på bursdagen min, og jeg tror jeg ville sagt noe - iallefall til de nærmeste.

Og de hadde neppe fått mer enn en sms hilsen fra meg, når de hadde bursdag.

Gratulerer med dagen som har vært!

Endret 19. mars 2010 av Ella_Grey