Date en nybegynner

[Gjest AnonymBruker]

Jeg dater en gutt på 23. Han er jomfru og veldig sjenert. Jeg (22 år) er utadvent og har to lange seksuelle forhold bak meg. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg er fremdeles veldig usikker på han, om jeg liker han (han er så sjenert at det er vanskelig å bli kjent med han), og om han liker meg eller bare at en jente viser interesse. Og jeg vet heller ikke hvor fort vi skal gå framover. Jeg har jo selvfølgelig mye mer erfaring enn han, men jeg vil ikke bli en "lærer" for han heller. Jeg er også redd for at jeg kommer til å ta knekken på han hvis jeg avslutter "forholdet", og om det er bedre å bare gi seg med en gang før han blir for knyttet til meg. Hmm, jeg føler meg allerede som en slags læremester, og det liker jeg ikke..

Noen som har gått gjennom det samme? Hvordan gikk det? Eller andre råd kanskje? Hva ville dere gjort?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg (TS) er forresten en jente, selv om det står mann på anonymbruker

[Gjest AnonymBruker]

La fortid være fortid. Har vært i samme situasjon som deg, og eg sluttet fort å føle meg som en "læremester", og han har uten tvil lært meg mykje om korleis det å være i et godt forhold

Du spør forresten om korleis du bør håndtere dette; det eneste eg bevisst har gjort er å være litt forsiktig med å la han høre masse historier om mine tidligere "ville eskapader" og forhold. Noe eg heller ikkje ville likt å fått trykt opp i trynet mitt om eg hadde vært den som var jomfru, og hadde vært nødt til å høre om alle de han har hoppet til køys med

For å gi et "svar" på hvor fort dere skal gå fremover, så er det jo helt individuelt, men for oss kan det nevnes at han var litt tregere med "milepælene", som f.eks å være enig i at det var på tide å oppdatere status på facebook

[MissStiles]

Jeg følte meg litt som en læremester for eksen min. Han var ikke jomfru men hadde ikke mye erfaring verken i dating, forhold eller sex. Jeg skal ikke skryte på meg noe om mitt kjærlighetsliv men jeg har et par forhold bak meg. Vi snakket veldig mye om det på begynnelsen. Jeg tenkte ikke så mye på det mens vi datet. Men jeg skjønte fort at han var redd for at jeg kom til å dumpe han hver eneste gang vi kranglet litt eller ikke var enige. Til slutt måtte jeg bare si rett ut at jeg ikke dumper han bare ved en krangel/uenighet. Forskjellen mellom han og andre jeg har vært sammen med, er at vi brukte lengre tid på å bli godt kjent før vi ble sammen og før vi hadde sex. Det likte jeg.

Vet ikke helt hva jeg skal råde deg men snakk med han og vær ærlig om dine følelser om han og evt. situasjonen (hvis man kan kalle det for det).

[Gjest AnonymBruker]

Du forholder deg til det ved å snakke med ham om det.

[Gjest gutt]

100 kroner på at det forholdet aldri kommer til å vare. Jeg var den typen en gang. Funka ikke for henne, trist og samtidig svært lærerikt for meg. Dagen hun dumpa skjønte jeg at kjærligheten ikke er som i hollywoodfilmer.

[Gjest AnonymBruker]

TS igjen her.

Tusen takk for svar Vi har faktisk snakket litt om det allerede, men det er jo ofte greit å få andre synspunkt også syns jeg. Spesielt når andre har gått gjennom det samme. Han er veldig ærlig, så det hjelper veldig, og det er noe som gjør at jeg er mer interessert. Jeg tenker vi får bare la det gå sin gang og se hva som skjer da. Det som er litt dumt er at jeg er vant til at guttene tar initativet, mens her tror jeg at jeg må være litt mer frampå. Det er vel kanskje bra også, så jeg får prøve meg litt på den rollen :gjeiper:

[Gjest Kevlarsjäl]

La oss snu på situasjonen:

Tenk hvis det var du som var jomfru, du likte en gutt masse, og han hadde tenkt det samme om deg "nei uff, hun er jo kjempesøt, men hun er jo jomfru og gudameg, tenk om jeg sårer henne hvis det ikke funker mellom oss da.."

Men det er viktig at dere er glade i hverandre. Så hvis du ikke er sikker på om du liker ham synes jeg det er en legitim grunn til å ikke gå videre

edit: her var det en ganske heftig formuleringsfeil fra min side, håper ingen så den for den var direkte dum.

Endret 20. mars 2010 av Kevlarsjäl

[Gjest AnonymBruker]

La oss snu på situasjonen:

Tenk hvis det var du som var jomfru, du likte en gutt masse, og han hadde tenkt det samme om deg "nei uff, hun er jo kjempesøt, men hun er jo jomfru og gudameg, tenk om jeg sårer henne hvis det ikke funker mellom oss da.."

Men det er viktig at dere er glade i hverandre. Så hvis du ikke er sikker på om du liker ham synes jeg det er en legitim grunn til å ikke gå videre

edit: her var det en ganske heftig formuleringsfeil fra min side, håper ingen så den for den var direkte dum.

TS igjen. Takk for svar Jeg vet ikke om det at han er jomfru er det verste. Det er jo igrunnen ganske enkelt å fikse på det Men han er fryktelig sjenert, og snakker sjeldent med jenter. Jeg liker han jo, men jeg føler han er litt stakkarslig fordi han sliter med det sosiale (ja, det er forferdelig å si, jeg vet ) Jeg lurer også på hvordan han skal fungere i min vennegjeng, hvor alle er ganske sosiale (jeg kanskje mest av alle).

Tror dere han er fryktelig sjenert fordi han ikke har så mye erfaring, og kommer til å vokse det av seg? Eller kommer han alltid til å være fryktelig sjenert? Jeg tenker bare at det kan bli slitsomt hvis jeg alltid må være frampå og snakke med folk vi møter og sånt mens han står i en krok og prøver å gjemme seg. Huff, jeg føler meg så slem som tenker slik

[Endlessly]

TS igjen. Takk for svar Jeg vet ikke om det at han er jomfru er det verste. Det er jo igrunnen ganske enkelt å fikse på det Men han er fryktelig sjenert, og snakker sjeldent med jenter. Jeg liker han jo, men jeg føler han er litt stakkarslig fordi han sliter med det sosiale (ja, det er forferdelig å si, jeg vet ) Jeg lurer også på hvordan han skal fungere i min vennegjeng, hvor alle er ganske sosiale (jeg kanskje mest av alle).

Tror dere han er fryktelig sjenert fordi han ikke har så mye erfaring, og kommer til å vokse det av seg? Eller kommer han alltid til å være fryktelig sjenert? Jeg tenker bare at det kan bli slitsomt hvis jeg alltid må være frampå og snakke med folk vi møter og sånt mens han står i en krok og prøver å gjemme seg. Huff, jeg føler meg så slem som tenker slik

Mange vokser mye i begynnelsen av tyveårene Så det er veldig sannsynlig at gutten blir mindre sjenert, det betyr ikke at det er sikkert han blir hypersosial, det kommer an på personligheten.

[Gjest AnonymBruker]

100 kroner på at det forholdet aldri kommer til å vare. Jeg var den typen en gang. Funka ikke for henne, trist og samtidig svært lærerikt for meg. Dagen hun dumpa skjønte jeg at kjærligheten ikke er som i hollywoodfilmer.

TS her. Skulle du ønske dere aldri hadde blitt sammen, eller er du glad for erfaringene du fikk?

[Gjest AnonymBruker]

Mange vokser mye i begynnelsen av tyveårene Så det er veldig sannsynlig at gutten blir mindre sjenert, det betyr ikke at det er sikkert han blir hypersosial, det kommer an på personligheten.

TS igjen. Jeg behøver ikke at han er supersosial, men det er en fordel hvis han klarer å snakke med vennene mine selv om noen av dem er jenter.. Men jeg håper du har rett i at han kommer til å bli mer sosial. Jeg unner ingen å være så sjenert at de ikke klarer å ha normal kontakt med andre.

[Gjest mann]

TS igjen. Takk for svar Jeg vet ikke om det at han er jomfru er det verste. Det er jo igrunnen ganske enkelt å fikse på det Men han er fryktelig sjenert, og snakker sjeldent med jenter. Jeg liker han jo, men jeg føler han er litt stakkarslig fordi han sliter med det sosiale (ja, det er forferdelig å si, jeg vet ) Jeg lurer også på hvordan han skal fungere i min vennegjeng, hvor alle er ganske sosiale (jeg kanskje mest av alle).

Tror dere han er fryktelig sjenert fordi han ikke har så mye erfaring, og kommer til å vokse det av seg? Eller kommer han alltid til å være fryktelig sjenert? Jeg tenker bare at det kan bli slitsomt hvis jeg alltid må være frampå og snakke med folk vi møter og sånt mens han står i en krok og prøver å gjemme seg. Huff, jeg føler meg så slem som tenker slik

Beklager, men jeg henger meg nok på han som sa dette aldri kommer til å vare, se spesielt det jeg uthevet. Du føler han er stakkarslig, etterhvert er desverre muligheten veldig stor for at du slutter å respektere han helt, føler at han ikke er mann nok osv. Det vil bli mye krangling og du vil etterhvert dumpe han til fordel for en som er en tøffere type.

De aller fleste jenter oppfører seg slik mot menn de føler er "svake" på en eller annen måte på et eller annet tidpspunkt.

Bare glem alt som heter eventyr, jenter _hater_ menn med svakheter, denne tråden og en rekke andre tråder viser det. Hva er vitsen med å såre han?

Sannheten er desverre at usikre, sjenerte menn går en sexløs og dyster fremtid i møte, med kvinner som så gjerne vil like dem fordi det hadde vært politisk korrekt men som likevel alltid ender opp med å bli tiltrukket av den litt tøffere drittsekken.

[Gjest Miss M]

Beklager, men jeg henger meg nok på han som sa dette aldri kommer til å vare, se spesielt det jeg uthevet. Du føler han er stakkarslig, etterhvert er desverre muligheten veldig stor for at du slutter å respektere han helt, føler at han ikke er mann nok osv. Det vil bli mye krangling og du vil etterhvert dumpe han til fordel for en som er en tøffere type.

De aller fleste jenter oppfører seg slik mot menn de føler er "svake" på en eller annen måte på et eller annet tidpspunkt.

Bare glem alt som heter eventyr, jenter _hater_ menn med svakheter, denne tråden og en rekke andre tråder viser det. Hva er vitsen med å såre han?

Sannheten er desverre at usikre, sjenerte menn går en sexløs og dyster fremtid i møte, med kvinner som så gjerne vil like dem fordi det hadde vært politisk korrekt men som likevel alltid ender opp med å bli tiltrukket av den litt tøffere drittsekken.

Er forsåvidt enig med deg. Vil ikke ha drittsekker akkurat, men litt motstand er nødvendig for å opprettholde min interesse iallfall. Har nettopp vært i en lignende situasjon som TS, og endte opp med å bli så lei at jeg dumpa han. Egentlig ikke fordi han var jomfru, men pga at jeg skjemtes over han i sosiale settinger. Når jeg tok han med for å møte familie og slekt, var det jeg som måtte svare for han, ble så utrolig flau, han dumma seg ut fordi han ikke er noe flink sosialt. Han visste heller ikke de ulike "reglene" i et forhold, ble alt for klengete, tok aldri et hint, og ja,var rett og slett ikke mann nok for meg. Følte meg mer som en mamma for han enn kjæreste faktisk. Og han ble bare verre og verre, går liksom ikke an å lære han opp heller. Mulig han forbedrer seg når han blir eldre, men det kan man ikke ta sjansen på.

Har også vært sammen med en annen jomfru, men han var veldig mann, og lærte fort, så det var ikke noe problem med han. Altså, det at han er jomfru behøver ikke å være noe negativt. Men at du i det hele tatt er litt usikker på han nå, er jo ikke noe bra tegn. I starten er jo gjerne alt rosenrødt, og det bør ikke finnes noe tvil så tidlig i et forhold. Har du en dårlig magefølelse, må du ta den på alvor.

[Gjest Miss M]

Kan forresten tilføye at han første jomfruen jeg var sammen med (som det ikke var noen problemer med) dumpa meg fordi han følte for å skaffe seg erfaring, altså, kunne ikke bare ha vært med ei jente hele livet. Utrolig kjip grunn, men på en måte forståelig også. Så er jo en viss fare for at andre jomfruer vil gjøre det samme. Med han andre, som ikke eide sosiale antenner, var jeg litt usikker på det samme som deg TS, at han kanskje bare likte meg fordi jeg var jente, ikke fordi jeg var meg. Og det er ikke noe særlig å ikke vite om det er tilfellet. Jeg tror det er en viss fare for at dette bare vil irritere deg mer og mer. Tror også at om han skal bli mer sikker sosialt, må han lære dette som singel. Det er som regel når man er alene man lærer mest om seg selv og utvikler seg. I et forhold mellom dere vil han sikkert bare lene seg på deg fordi du er den flinke sosialt sett.

[Gjest AnonymBruker]

Dette er TS, takk for svar alle sammen!

Sannheten er desverre at usikre, sjenerte menn går en sexløs og dyster fremtid i møte, med kvinner som så gjerne vil like dem fordi det hadde vært politisk korrekt men som likevel alltid ender opp med å bli tiltrukket av den litt tøffere drittsekken.

Selv om noen jenter liker slike typer, er jeg ikke en av dem. Jeg går gjerne for snille, smarte gutter som er litt nerd, så sånn sett så er han jo perfekt.

Har nettopp vært i en lignende situasjon som TS, og endte opp med å bli så lei at jeg dumpa han. Egentlig ikke fordi han var jomfru, men pga at jeg skjemtes over han i sosiale settinger. Når jeg tok han med for å møte familie og slekt, var det jeg som måtte svare for han, ble så utrolig flau, han dumma seg ut fordi han ikke er noe flink sosialt. Han visste heller ikke de ulike "reglene" i et forhold, ble alt for klengete, tok aldri et hint, og ja,var rett og slett ikke mann nok for meg. Følte meg mer som en mamma for han enn kjæreste faktisk. Og han ble bare verre og verre, går liksom ikke an å lære han opp heller.

Det er dette jeg er redd for. Jeg er redd for at jeg blir mamma og må snakke for han fordi han ikke klarer å snakke for seg selv, og det er selvfølgelig ikke sunt for et forhold. Men jeg tror det er litt tidlig å si hvordan det blir. Det kan jo hende at han får mer "personlighet" og at jeg får mer motstand når vi blir mer kjent og han blir mindre sjenert rundt meg. Men dette kan ta litt tid, tror jeg..

Kan forresten tilføye at han første jomfruen jeg var sammen med (som det ikke var noen problemer med) dumpa meg fordi han følte for å skaffe seg erfaring, altså, kunne ikke bare ha vært med ei jente hele livet. Utrolig kjip grunn, men på en måte forståelig også. Så er jo en viss fare for at andre jomfruer vil gjøre det samme. Med han andre, som ikke eide sosiale antenner, var jeg litt usikker på det samme som deg TS, at han kanskje bare likte meg fordi jeg var jente, ikke fordi jeg var meg. Og det er ikke noe særlig å ikke vite om det er tilfellet. Jeg tror det er en viss fare for at dette bare vil irritere deg mer og mer. Tror også at om han skal bli mer sikker sosialt, må han lære dette som singel. Det er som regel når man er alene man lærer mest om seg selv og utvikler seg. I et forhold mellom dere vil han sikkert bare lene seg på deg fordi du er den flinke sosialt sett.

Tror du han kommer til å lære mer om seg selv som singel når han har vært singel i 23 år uten at det har gjort han sosial? Jeg har lært mer fra å være i forhold, syns jeg. Når jeg forlater forholdene, tar jeg med meg det jeg likte og går videre litt annerledes enn jeg var da jeg gikk inn. Det er litt fint også, fordi jeg føler at jeg vokser på alle erfaringene med eksene mine, selv de som ikke nødvendigvis var de beste..

Hvis han bare liker meg fordi jeg er jente, så er det umulig for meg å vite det nå uansett. Jeg må vel bare fortsette å møte han og se hvordan det går. Han er skikkelig interessert iallefall...

[Gjest smooth]

hos oss er det jeg som er nybegynneren.. noe jeg finner vanskelig ofte. jeg er ei jente på 22 år som aldri har hatt et eneste forhold før det jeg er i nå. vi er også blitt samboere, jeg var jomfru før ham, og jeg merker det er mye jeg ikke takler. som feks når han er borte og jeg ikke hører fra ham, da vet jeg ikke hvordan jeg skal tenke - men jeg er bevisst på at dette har jeg ikke opplevd før, og at jeg roer nervene og ikke viser hvor stressa jeg er. det er så mye jeg ikke kan eller vet. det er ikke lett og være den som ikke kan noe =) i tillegg er jeg flytta til byen hans, og her har jeg heller ingenting.. whooa - her ble det mye tanker jeg prøver og fortrenge! haha!

[Gjest Airi Chikako]

Jeg var ikke jomfru da jeg ble sammen med kjæresten, men jeg visste jammen ikke mye om sex likevel, selv om jeg hadde hatt flere partnere. Ikke stress med det, og ta det som det kommer, sier jeg. Signerer også å ikke se på seg selv som en "læremester", men å snakke om preferanser og vise hva man liker er jo greit

[Gjest Miss M]

Dette er TS, takk for svar alle sammen!

Selv om noen jenter liker slike typer, er jeg ikke en av dem. Jeg går gjerne for snille, smarte gutter som er litt nerd, så sånn sett så er han jo perfekt.

Det er dette jeg er redd for. Jeg er redd for at jeg blir mamma og må snakke for han fordi han ikke klarer å snakke for seg selv, og det er selvfølgelig ikke sunt for et forhold. Men jeg tror det er litt tidlig å si hvordan det blir. Det kan jo hende at han får mer "personlighet" og at jeg får mer motstand når vi blir mer kjent og han blir mindre sjenert rundt meg. Men dette kan ta litt tid, tror jeg..

Tror du han kommer til å lære mer om seg selv som singel når han har vært singel i 23 år uten at det har gjort han sosial? Jeg har lært mer fra å være i forhold, syns jeg. Når jeg forlater forholdene, tar jeg med meg det jeg likte og går videre litt annerledes enn jeg var da jeg gikk inn. Det er litt fint også, fordi jeg føler at jeg vokser på alle erfaringene med eksene mine, selv de som ikke nødvendigvis var de beste..

Hvis han bare liker meg fordi jeg er jente, så er det umulig for meg å vite det nå uansett. Jeg må vel bare fortsette å møte han og se hvordan det går. Han er skikkelig interessert iallefall...

Du har rett i det, man lærer jo mye om seg selv av å være i et forhold, og forstår mer hvem man er og hva man trenger. Og ja, etter 23 år som singel er det vel da rart at han fortsatt er så lite flink sosialt. Men kanskje dette skyldes dårlig selvtillit? Det finnes jo en klisjé om at man må elske seg selv før man kan elske noen andre. Kanskje han må bli trygg på seg selv og alt det der før han kan være i et forhold? Tenker også at det er forskjell på å være still og det å være dårlig på sosiale settinger. Eksen min (han jeg skjemtes over) var nemlig ikke still, han pratet en del. Bare at det han sa passet seg ikke så bra, han skjønte ikke hva normal høflighet var. Er han du dater bare veldig still, eller bare lite flink til å prate med folk? Tenker at om han bare er av den stille typen, altså litt beskjeden, kan det jo hende det bedrer seg etter en stund. Er han rett og slett litt "dum" eller uhøflig sosialt sett, er det kanskje verre. Da blir man nesten nødt til å oppdra han , og det er jo lite morsomt..

Uansett, lykke til uansett hva utfallet blir Sikkert lurt å gi han en sjanse, kanskje han blir tryggere både med deg og andre etter hvert