Anna Lovinda Skrevet 11. september 2003 #1 Del Skrevet 11. september 2003 Dette er ikke ment som en diskusjonstråd. Hvem som har gjort hva, og hvorfor ting skjedde. Dette er en måte å minnes de som døde denne dagen for to år siden. For det var grusomt, skremmende, urettferdig, hjerteskjærende, vondt, ufattelig og unødvendig. Anna Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Litago Skrevet 11. september 2003 #2 Del Skrevet 11. september 2003 Sender varme tanker til alle som ble og er berørt. Det er en spesiell dag i dag...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Leo Skrevet 11. september 2003 #3 Del Skrevet 11. september 2003 Jeg var ansatt i et av de firmaene som ble sterkest berørt av 9/11 og WTC's fall. En grusom dag. (Skrev et innlegg den dagen, men jeg orker ikke å lete etter det...). Det rare er at da det første tårnet falt, sto jeg i en liten kiosk sammen med i hvert fall fem muslimske menn i tradisjonell klesdrakt og så på en liten 14". Da de så mine tårer, tok de meg i hånden og gav meg en klem. To av dem fulgte meg faktisk hjem. (Jeg fortalte at jeg jobbet i et firma som hadde kontorer i bygget og at jeg så mine kollegaer dø). I dag hang jeg opp et litografi her hjemme til minne om dem. Noen har kanskje sett det. Det heter "To Bush from Push". Fred over deres minne. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
VesleBråka Skrevet 12. september 2003 #4 Del Skrevet 12. september 2003 Det var en uvirkelig dag, og dypt tragisk når realitetene slo inn over meg. Jeg sto i et reisebyrå med en venn som er amerikaner, radioen skrallet i bakgrunnen mens folk sto og kjøpte flybilletter. Hørte noe om flykræsj i WTC og løp til datamaskin for å finne ut mer. Resten av dagen så vi tv. Min venn skulle reise hjem et par dager senere, men det gikk naturligvis ikke. Det første han sa var "osama bin laden" og jeg hadde aldri hørt om fyren før. Min kjære kjæreste (amerikaner) satt på en bybuss som hadde radioen på, det spraket og han hørte bare bruddstykker, han fikk ikke info før et par-tre timer etterpå og var så utrolig fortvilet da han kom hjem! Han ville gå på sykehuset her og gi blod, og det var vondt å se ham slite. Dessverre fikk han ikke bli med på noe av de stundene hvor amerikanere trøstet hverandre og fant fellesskap i sorgen. Det var vondt å være i utlandet i den tiden, og det har bidratt til at hans politiske syn tok en krapp høyresving. Han vet fortsatt ikke om noen han har gått på skole med opp igjennom årene osv. med døde. Faren hans jobber rett over gaten ca fra Pentagon, og var ute da det skjedde der og så alt. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Ellisiv Skrevet 12. september 2003 #5 Del Skrevet 12. september 2003 Husker jeg var på jobb den dagen. Jeg var den eneste som fortsatte arbeidet etterpå den første nyhetssendingen, de andre bare satt på pauserommet og glante på tv resten av arbeidsdagen. Jeg skjønner så godt hvordan de må føle det, de som mistet noen av sine. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå