Samboer truer med selvmord

[Gjest TineMarthe]

Jeg ble sammen med samboer for ca 2 år siden. I begynnelsen behandlet han meg som en prinsesse.Han ble aldri sint på meg. Sselv under konflikter opptrådte han helt korrekt, lyttet, og spurte og ble aldri sint, sur eller stresset.

Husker at jeg spurte han en gang om han aldri ble irritert eller sur, hvorpå han svarte :

Jeg kan aldri bli irritert på deg.

hmmm...DET var den gang da ja..Etter ett år sammen bestemte vi oss for å flytte sammen, dvs han flyttet inn hos meg.

Da startet helvete for å si det mildt. Det kom snikende innpå meg og tok fra meg kontrollen. Den snille gutten forvandlet seg gradvis til en depressiv og irriterende mann.Han blir sur og irritert på meg for den minste ting, og jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt.

fØR kunne vi fleipe om alt, men nå hvis jeg fleiper så blir han skikkelig sint og brøler til meg, eller plutselig er han mutt og sur, og sier at det ikke er noe.Men til slutt kommer det fram at det er noe, feks en filleting som om at jeg ikke spurte han om han ville bli med på butikken da jeg dro ut og handlet istad.

Eksempel : Jeg får en telefon fra ei venninne som lurer på om jeg vil være med henne til byen en tur.

Når jeg da kommer hjem , får jeg kjeft fra mannen min..Før jeg drar blir jeg alltid konfrontert med hvor lenge og hva skal vi gjøre.

Problemet er også at han truer med selvmord eller selvskading hvis vi har en konflikt. Konfliktene starter alltid med at han blir sur og irritert på meg for en filleting.Filleting kan feks være dette med byen, eller at jeg spøkte med noe som han tok i fullt alvor..Eller at vi lekte og fleiper og plutselig blir han sint, selv om han fleiper og leker med meg på samme måte...

Føler at han vil gi meg dårlig samvittighet mad å si at han skal dø nå i dag, eller skade seg selv...

Han ble mobbet som liten på skolen, og jeg lurer på om dette er grunnen. Men hvorfor var han ikke slik i begynnelsen? Vi fleipet og lekte da også, og han forstod og lyttet hvis vi hadde en konflikt. Var det bare et spill?

[Havbris]

Jeg ble sammen med samboer for ca 2 år siden. I begynnelsen behandlet han meg som en prinsesse.Han ble aldri sint på meg. Sselv under konflikter opptrådte han helt korrekt, lyttet, og spurte og ble aldri sint, sur eller stresset.

Husker at jeg spurte han en gang om han aldri ble irritert eller sur, hvorpå han svarte :

Jeg kan aldri bli irritert på deg.

hmmm...DET var den gang da ja..Etter ett år sammen bestemte vi oss for å flytte sammen, dvs han flyttet inn hos meg.

Da startet helvete for å si det mildt. Det kom snikende innpå meg og tok fra meg kontrollen. Den snille gutten forvandlet seg gradvis til en depressiv og irriterende mann.Han blir sur og irritert på meg for den minste ting, og jeg skjønner ikke hva jeg gjør galt.

fØR kunne vi fleipe om alt, men nå hvis jeg fleiper så blir han skikkelig sint og brøler til meg, eller plutselig er han mutt og sur, og sier at det ikke er noe.Men til slutt kommer det fram at det er noe, feks en filleting som om at jeg ikke spurte han om han ville bli med på butikken da jeg dro ut og handlet istad.

Eksempel : Jeg får en telefon fra ei venninne som lurer på om jeg vil være med henne til byen en tur.

Når jeg da kommer hjem , får jeg kjeft fra mannen min..Før jeg drar blir jeg alltid konfrontert med hvor lenge og hva skal vi gjøre.

Problemet er også at han truer med selvmord eller selvskading hvis vi har en konflikt. Konfliktene starter alltid med at han blir sur og irritert på meg for en filleting.Filleting kan feks være dette med byen, eller at jeg spøkte med noe som han tok i fullt alvor..Eller at vi lekte og fleiper og plutselig blir han sint, selv om han fleiper og leker med meg på samme måte...

Føler at han vil gi meg dårlig samvittighet mad å si at han skal dø nå i dag, eller skade seg selv...

Han ble mobbet som liten på skolen, og jeg lurer på om dette er grunnen. Men hvorfor var han ikke slik i begynnelsen? Vi fleipet og lekte da også, og han forstod og lyttet hvis vi hadde en konflikt. Var det bare et spill?

Jeg tror ikke det var et spill - det var slik han fremsto i den perioden av forholdet. Når forholdet er nytt kan man "skli" lenge på forelskelse, det er fritt for konfliktstoff og man lever i en liten beskyttet verden som ikke truer hverken det ene eller det andre.

Når forholdet har vart en stund så møter man utfordringer og man må forhandle om løsninger som gjør at forholdet får ben å stå på utover forelskelsesrusen. Noen klarer dette veldig bra og noen klarer det ikke, og fremstår med andre sider enn man så i starten, som f. eks det å ville ha kontroll over kjæresten eller bruke makt i form av trusler etc. Kanskje dette er tilfellet med kjæresten din. Hvis du er alvorlig redd for at han skal gjøre noe mot seg selv bør du oppsøke hjelp

Han bør kanskje finne en som har profesjonell kompetanse på dette området. Disse sidene vil sannsynligvis ikke forsvinne og det er kun han som kan ansvar for de og gjøre noe med de.