Hva har du å bidra med i et parforhold?

[Gjest Anjelika]

Forsåvidt, men når motgangen blir for stor, og problemene for store, da gir man faktisk opp.

Snakk for deg selv.

Dannelse av parforhold blir altså fort uhyre komplisert. Man skal ha den rette kjemien sammen OG ikke være altfor ulike som personligheter OG alt det praktiske i verden skal ligge til rette. Slike individer vokser ikke på trær i mitt tilfelle tydeligvis.

Ja, det er komplisert. Det er vanskelig nok å finne den matchende personligheten som man har riktig kjemi med, om man ikke skal begynne å legge til faktorer som i min mening er så utrolig lite viktig i det store og hele. Kjærligheten overvinner alt, sies det. Det burde i hvert fall overvinne ting som manglende kjøkkenferdigheter, hvis ikke er det en ganske svak kjærlighet.

[Steinar40]

Ja, det er komplisert. Det er vanskelig nok å finne den matchende personligheten som man har riktig kjemi med, om man ikke skal begynne å legge til faktorer som i min mening er så utrolig lite viktig i det store og hele. Kjærligheten overvinner alt, sies det. Det burde i hvert fall overvinne ting som manglende kjøkkenferdigheter, hvis ikke er det en ganske svak kjærlighet.

Ja, det sies at kjærligheten overvinner alt - problemet er bare at det ikke er helt sant.

Og det sies også at når krybba er tom, så bites hestene - og det er i hvert fall helt sant

[Gjest KateW]

Det sies at: "Når krybba er tom har eselet spist jesus."

[Steinar40]

Er ikke dere damene glad for at jeg bidrar med min mannlige rasjonalitet her?

[Gjest brutal_mann]

Om hunden bare sitter i et hjørne og slikker sine sår og vender alt raseri utover så har man ikke spesielt lyst å ta den med hjem i hvert fall.

Nå er du heldigvis ikke en bikkje, så i stedet for å velte deg i offerrollen til det kjedsommelige og reflektere over alt som er galt med alle andre så kan du kanskje reflektere litt over deg selv.

Reflektert over en selv har en gjort mer enn en gang. Koklusjonene er at en ikke innehar de ting som kvinner krever. Jeg mangler en mandig fysikk, høyde, jeg er en fredelig person (på alle måter), jeg er innadvent og vurderer min egenverdi til null. Er det lyden av tusener av kvinner som springer til eller fra vi hører?

fremdeles kan jeg bidra med alt jeg har nevnt tidligere i tråden. Men igjen,det er ting som er uvesentligheter når det kommer til stykket.

Vi har alle vært ute en vinternatt og reist oss igjen, faktisk kanskje innsett feil hos oss selv og vokst (og nå snakker jeg ikke om "feil" som at vi har for lite penger).

Feilen er vel at en setter mer pris på immatrielle verdier enn materielle verdier. Noe som er ansett som tåpelig (for ikke å si rett og slett latterlig) i dagens Norge.

Nå er det godt mulig du er et gjennomført fantastisk menneske som bare har blitt forfulgt av ulykke som i den reneste Dickens-roman, men det er likevel ingen unnskyldning for å tviholde på et skakkjørt syn på kvinner.

Jeg tviholder ikke. men jeg mangler erfaringer som viser at jeg tar feil.

Når folk her gang på gang forteller at noen (evt mange!) kvinner er annerledes enn det du hevder du har vært ute for, uten noen spesiell agenda for å påstå det, så bør du kanskje begynne å revurdere dogmene du tviholder på.

Ord betyr ingenting, handling betyr alt. Jeg har blitt bedratt ofte nok til at ordene "Jeg elsker deg", "Jeg er glad i deg", "du er alt for meg" og lignende har ingen betydning for meg lenger. Eller mer presis, jeg lurer på hva en ønsker å skjule ved å bruke disse ordene.

Forøvrig - og dette gjelder både brutal mann og Steinar - så undergraver dere deres egne insinuasjoner om at kvinner mangler fornuft/selvinnsikt/reflekterende evne/mot til å innrømme feil når dere selv demonstrerer en slik enorm stahet og trangsynthet. Det gjør det jo veldig nærliggende for oss lesere å anta at deres opplevelser av det andre kjønn har vært og alltid vil være farget av et bestemt kvinnesyn og tolket innen disse snevre rammer.

Det har ikke alltid vært slik, men det har blitt slik.

[Gjest brutal_mann]

Brutal mann jeg føler med deg og forstår at du ikke har hatt et helt enkelt kjærlighetsliv (uten at jeg kjenner noen detaljer). Men du er ikke alene om dette! Men hvem har sagt at livet skal være enkelt? Vi gjør alle så godt vi kan, men vi er bare mennesker. Ingen kan garantere deg et samliv fritt for smerte.

Ikke en gang et liv fritt for smerte

Veien til et velykket samliv starter med deg selv. For meg virker det som mange av dine holdninger mot kvinner bygger på en iboende usikkerhet i deg selv.

Poeng til deg men igjen, lite er mer avtennende enn en mann som er usikker. En usikker mann avvises kontant, noe som igjen bare legger tyngde på hans usikkerhet.

Og at du spiller en rolle du tror kvinner vil ha, istedet for å være deg selv.

Ved å være meg selv har jeg aldri opplevd annet enn å bli avvist eller ledd av. Eventuelt fått klar beskjed om at jeg er verdens kjedeligste menneske. Da hjelper det lite å kunne bidra med støtte på mer eller mindre alle arenaer her i livet. Leser en sjekkeprofiler så er det nesten uten unntak listet opp at HAN SKAL være morsom.

Jeg er fast i troen at en må være lykkelig på egenhånd før en kan bli lykkelig sammen med noen.

Som er en catch22. Når en gjennom et langt liv aldri har opplevd ubetinget kjærlighet så slutter en å være glad i seg selv. Når en, uansett hvor hardt en prøver, ikke klarer å finne et fnugg av følelse over å ha betydd noe som helst for noen som helst noen som helst gang. Da er det ikke noe mer igjen å ta tak i.

Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler, men gleder seg over hva han har!

Jeg gleder meg over ungene mine. Men opplever at de blir sett på som et hinder av potensielle partnere.

Og det er selvfølgelig mye enklere å overbevise seg at en er blitt avvist fordi en ikke eier sitt eget hjem, enn at det skal være noe "feil" med deg som person.

Felles trekkene for de kvinner som har bedratt og forlatt meg er at de har etablert seg veldig fort med en mann med betydelig mer jordisk gods enn undertegnede.

Av egne personlige mangler finnes det nok mange, men ingen av disse kvinnene har hat guts til å fortelle meg hva disse feilene er.

Avvisning er hardt, brutalt og hjerteskjærende. Det første instinktet er å aldri sette seg i en situasjon hvor en er sårbar igjen. Og det er selvfølgelig en vei å gå. Men en kan også velge å la fortid være fortid og prøve igjen..og igjen..og igjen. Og for hver gang lærer en litt mer om seg selv og hva som egentlig er viktige egenskaper i en potensiell livpartner.

Mvh Anne

Nja... For hver gang har en blitt mer og mer ødelagt innvendig og en har sluttet å tro at det finnes noe godt i mennesker. For en bedras igjen og igjen. Til slutt møter en alle mennesker med en fiendtlig innstilling. eller en innstilling der en venter p at ting skal ta slutt.

[Steinar40]

Forsåvidt, men når motgangen blir for stor, og problemene for store, da gir man faktisk opp.

Snakk for deg selv.

Poenget mitt er at noen ganger er det eneste fornuftige å gi opp.

Når det fortsatt ikke finnes noen vei fremover, etter å ha prøvd absolutt alt, da er det bedre å heller gi opp mener jeg.

Men det er veldig tungt å innse og akseptere at man har måttet gi opp.

[Gjest gjestdeluxe]

Av egne personlige mangler finnes det nok mange, men ingen av disse kvinnene har hat guts til å fortelle meg hva disse feilene er.

Nja... For hver gang har en blitt mer og mer ødelagt innvendig og en har sluttet å tro at det finnes noe godt i mennesker. For en bedras igjen og igjen. Til slutt møter en alle mennesker med en fiendtlig innstilling. eller en innstilling der en venter p at ting skal ta slutt.

Feilen kan være at du tror der er feil. Bare det at du tenker tanken forteller om en selvdestruktiv tankegang, om igjen og om igjen.

Bare du kan bryte mønsteret, men du behøver kanskje profesjonell couching over noen år?

[*Numi*]

Brutal_Mann:

Jeg tror du har noe til felles med slike damer som tiltrekkes av "badboys". Du tiltrekkes av/tiltrekker deg en kynisk kvinnetype, men det betyr ikke at det ikke finnes bedre kvinner enn det. Kvinner som tiltrekkes av badboys tror vel også at alle menn tilslutt er fæle, samme som du virker til å tro at alle damer er onde, fordi du kun har erfaring med slike.

[*Numi*]

Poenget mitt er at noen ganger er det eneste fornuftige å gi opp.

Når det fortsatt ikke finnes noen vei fremover, etter å ha prøvd absolutt alt, da er det bedre å heller gi opp mener jeg.

Men det er veldig tungt å innse og akseptere at man har måttet gi opp.

Å finne ut at partneren man har endt opp med er feil for en, for så å gå videre, det er ikke det samme som å gi opp. Det er det samme som å børste av seg og prøve igjen. Man gir ikke opp og stagnerer, men prøver på nytt et annet sted, med seg selv og kanskje tilslutt noen andre.

[Steinar40]

Å finne ut at partneren man har endt opp med er feil for en, for så å gå videre, det er ikke det samme som å gi opp. Det er det samme som å børste av seg og prøve igjen. Man gir ikke opp og stagnerer, men prøver på nytt et annet sted, med seg selv og kanskje tilslutt noen andre.

Tja, det kommer rett og slett an på motivasjonen.

[*Numi*]

Tja, det kommer rett og slett an på motivasjonen.

Hva kommer an på motivasjonen? Mister du motivasjonen, da har du stagnert og gitt opp. Det var jo det jeg sa.

[Steinar40]

Hva kommer an på motivasjonen? Mister du motivasjonen, da har du stagnert og gitt opp. Det var jo det jeg sa.

Det er bare den rette dama som kan motivere meg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener alltid at jeg har rett inntil det motsatte er bevist.

Bevist av hvem, og for hvem?

Jeg kan garantere deg at jeg kjenner dusinvis av menn som vil si at du/dere tar feil i deres syn på kvinner som gruppe, min mann er en av dem.

Men dere vil ikke lytte til andres erfaringer (eller bevis om du vil), dere vil ha egne "bevis".

Men så lenge dere har den holdningen dere har, vil dere aldri få det beviset dere søker, fordi dere skremmer bort alle normale kvinnfolk, noe som dere tolker som et "bevis" på at dere har rett.

Det kalles en selvoppfyllende profeti.

Dere tror så hardt at dere sitter på sannheten, at dere kreerer virkeligheten som dere tror den er.

[Steinar40]

Bevist av hvem, og for hvem?

Jeg kan garantere deg at jeg kjenner dusinvis av menn som vil si at du/dere tar feil i deres syn på kvinner som gruppe, min mann er en av dem.

Men dere vil ikke lytte til andres erfaringer (eller bevis om du vil), dere vil ha egne "bevis".

Men så lenge dere har den holdningen dere har, vil dere aldri få det beviset dere søker, fordi dere skremmer bort alle normale kvinnfolk, noe som dere tolker som et "bevis" på at dere har rett.

Det kalles en selvoppfyllende profeti.

Dere tror så hardt at dere sitter på sannheten, at dere kreerer virkeligheten som dere tror den er.

Nå må du ikke blande i sammen brutal med meg - vi er to forskjellige individer.

Jeg vet godt at kvinner er ulike som natt og dag. Mange er bra, og noen er ikke så bra.

Men samme hvor bra ei dame er, så er det allikevel ikke sikkert at hun og jeg passer i sammen.

[Gjest AnonymBruker]

Så, er det nok? Jeg har stilt spørsmålet før og stiller det igjen. Mann, deltidspappa, har kun gjeld på bil og studie, men leier leilighet. Er det NOEN her inne som hadde datet en slik fyr om de hadde visst dette på forhånd? I følge responsen på nettdatingsidene, der jeg er ærlig om dette, er svaret er rungende nei!

Og jeg har svart deg før, i flere andre tråder, men hver eneste gang har du sagt at jeg lyver!

Min mann var arbeidsufør uten rett til sykelønn, uten utedannelse, uten bil, bodde hjemme på gutterommet, med høy midligholdt gjeld (gammel moro), da jeg møtte ham.

Altså var han "verre stilt" enn deg.

Alt han hadde med seg inn i forholdet var seg selv, sine egenskaper og fantastiske personlighet.

Men vi var unge, optimistiske, fulle av pågangsmot, og vi har opp i gjennom de årene vi har vært sammen, og det er mange, bygget oss opp et liv der vi har alt vi trenger.

Og det vi trenger er tak over hodet, klær på kroppen, mat i magen... vi lever ikke et liv i luksus, men vi lever det livet vi ønsker.

Og igjen kommer du sikkert til å si at jeg lyver, men det får stå sin prøve.

[*Numi*]

Det er bare den rette dama som kan motivere meg.

Merk deg at jeg snakker om livet generelt, der kjærlighet og samliv er et viktig, men underlangt tema. Kjærligheten er en del av livet, men man må først og fremst leve for seg selv. Og helst passe seg for å rammes av kynisme, ellers har kjærligheten vanskelig for å finne en uansett.

[Gjest brutal_mann]

La oss si du har rett Anonym. Hva i helvete er det så er så ille med undertegnede at responsen fra kvinner er "Øøøøh... Nei takk!"?

Noe MÅ jo være helt på trynet galt en plass. For igjen, jeg er fredeligere, snillere og mer oppmerksom enn en gjennomsnittsmann. (Oppmerksom uten å henge rundt halsen på henne 24/7).

Jeg har evnen til å gi av meg selv som menneske. Jeg er ærlig, lojal og oppdatert på verdens hendelser. Men noe med undertegnede må være så motbydelig som mulig, fordi på tross av evne og vilje til å gi på alle plan (bortsett fra det materialistiske) i et forhold så lever en ett liv der en føler seg spedalsk. Så NOE er totalt feil, men ingen kan fortelle meg hva.

[*Numi*]

La oss si du har rett Anonym. Hva i helvete er det så er så ille med undertegnede at responsen fra kvinner er "Øøøøh... Nei takk!"?

Noe MÅ jo være helt på trynet galt en plass. For igjen, jeg er fredeligere, snillere og mer oppmerksom enn en gjennomsnittsmann. (Oppmerksom uten å henge rundt halsen på henne 24/7).

Jeg har evnen til å gi av meg selv som menneske. Jeg er ærlig, lojal og oppdatert på verdens hendelser. Men noe med undertegnede må være så motbydelig som mulig, fordi på tross av evne og vilje til å gi på alle plan (bortsett fra det materialistiske) i et forhold så lever en ett liv der en føler seg spedalsk. Så NOE er totalt feil, men ingen kan fortelle meg hva.

Jeg prøvde å fortelle deg det over her, men det gikk deg visst hus forbi.

[Steinar40]

Merk deg at jeg snakker om livet generelt, der kjærlighet og samliv er et viktig, men underlangt tema. Kjærligheten er en del av livet, men man må først og fremst leve for seg selv. Og helst passe seg for å rammes av kynisme, ellers har kjærligheten vanskelig for å finne en uansett.

Ja, du har rett i at jeg ser verden og livet klarere enn de fleste andre.