Hva har du å bidra med i et parforhold?

[Steinar40]

Det er akkurat derfor jeg har sluttet med nettdating for å finne en livsledsager. Nåla i høystakken er mildt sagt.

Man er nødt til å ha et minste felles multiplum for å kunne gå litt videre. Jeg har pleid å understreke i min profil at jeg er ute etter en likesinna partner der felles interesser og verdier er viktig. Hvilket syn har du på....? osv

Når man da får kun to-ords-svar "hei søta" eller lignende, så skjønner man jo at man ikke er ute etter det samme. Men det blir litt for mye av den typen henvendelser.

Man trenger ikke ha samme hobbies eller interesser, det er ikke det jeg sier, men det er snakk om noenlunde felles grunnleggende verdisyn.

Ja, jeg ser poengene dine altfor klart og tydelig!

Jeg personlig har aldri vært på noen dating-side - hvis vi bortser fra her på KG - men jeg kan godt se for meg hva slags typer menn som vanker der.

Har faktisk begynt å observere ulike menn når jeg ute i butikken etc., og herregud tenker jeg ofte da - glad jeg ikke er kvinne og må velge mellom noe sånt!

Ikke det at jeg er perfekt selv heller, men alt er jaggu relativt i denne verden!

[Steinar40]

Det er klart at man må ha viljen og evnen til å innrette seg og tilpasse seg, slik er det jo med alt.

Men når det gjelder ulikheter... mannen og jeg var veldig ulike i utgangspunktet, men det har jevnet seg ut. Vi har lært av hverandre, tilpasset oss hverandre, jenket oss etter hverandre, og resultatet er at vi møtes på midten.

Han har dratt meg ned, jeg har dratt ham opp... og nå er vi "balanserte" i midten.

Mannen min var stille, jeg snakket og var sosial.

Mannen min tok veloverveide avgjørelser, jeg var spontan.

Mannen min var rolig og konfliktsky, jeg var temperamentsfull og hissig.

Det hele har endt med at han har blitt mer åpen og sosial, behøver ikke alltid vurdere alle sider av en sak før han handler, og sier klart i fra hvis han mener at noe er galt.

Jeg snakker ikke lenger høl i hodet på folk, og er litt mer sosialt tilbaketrukket i forhold til det jeg var før. Jeg har lært meg å tenke meg om to ganger før jeg tar en avgjørelse, og har et mye roligere temperament enn jeg hadde da jeg møtte ham.

Ingen av oss har endret personlighet, men vi har endret måten vi gir uttrykk for vår personlighet på.

Ja, dere har da en personlighetkombinasjon som ofte viser seg å være meget vellykket i parforhold, etter hva jeg har forstått. Og jeg kan godt forstå hvorfor med tanke på meg selv.

Jeg er omtrent samme type som din mann var i utgangspunktet. Jeg har nok ikke vanskelig for å kommunisere og si klart fra lenger, og jeg kan godt ta en privat konflikt, men så har jeg jo blitt 40+ også.

Men veloverveid, logisk og veldig forsiktig er jeg fortsatt - i litt for stor grad dessverre. Liker dårlig risiko og vil derfor vite at det ikke kommer til å gå til helvete først.

Derfor er det nok akkurat din type dame jeg trenger. Ei som er pratsom, utadvendt, livlig og spontan - MEN ikke i altfor stor grad selvfølgelig. Og trofasthet og respekt er selvsagt.

Jeg trodde også altfor lenge på at jeg hadde truffet henne og at det skulle skje meg, men var det ikke det ene problemet, så var det det andre, eller tredje!!! Jaja, sånn kan også livet være tydeligvis. Men sånt er direkte demotiverende.

Endret 27. mars 2010 av Steinar40