Huff, trenger sårt noen råd

[Gjest AnonymBruker]

Har seg slik at jeg er avstandsforelsket i en fyr, har vært det i snart et år. Jeg har virkelig virkelig prøvd å komme i kontakt, vi har pratet litt, og jeg ser ikke bort fra at han til tider har virket interesser. men problemet er at vi aldri har pratet ordentlig sammen bare et par løse ord. har så lyst til å ha han en stund for meg selv å prate ordentlig for å se om det kan være noe å bygge på der, men er alltfor sjenert til å be han med på noe, i tillegg til at jeg er livredd for å kanskje finne ut av at vi ikke har riktig kjemi da jeg ser på han som en drømme partner, skuffelsen da ville rett og slett ha blitt altfor stor. hva skal jeg gjøre? blir så deprimert av det her, har liksom prøvd for harde livet å få til en naturlig setting hvor vi kan prate uten å lykkes, av ulike grunner skjer det bare ikke, er det skjebenen som prøver å gi meg et hint? hva tror dere?

også lurer jeg også på om jeg kanskje har en ambivalent utstråling angående det å vise interesse da jeg aldri har væert i noe ordentlig forhold og derfor er redd for å kå inn i et...

men kjære dere hvordan skal jeg gå frem, blir så ulykkelig av å ikke være i nærheten av han, samtidig som jeg er livredd for et avslag eller å oppdage at vi ikke passer sammen. selvtillitten min har rett og slett ikke "råd" til et avslag eller en ny skuffelse.

[Gjest Gjest]

glemte å si at jeg jeg har spolert den interessen som tidligere var der i og med at ingen smidde mens jernet var varmt...ting er liksom bare blitt så rart nå...skulle ønske han viste hvor mye jeg har lyst på han

[Wildy]

Ringham og be han ut på lunsj en dag. Så tar du det derifra.

Ja, kanskje viser det seg at han ikke er drømmeprinsen. Da kan du iallefall slutte å drømme om han og heller begynne å se etter andre. Kanskje er det full klaff og dere lever lykkelige alle deres dager. Knskje dere ender opp som venner. Kanskje blir det til og med en småflau greie som ikke leder til noe som helst. Og sånn er livet.Shit happens.

Det å henge selfølelsesn så mye opp i en avstandsforelskelse leder ingen vei. Ikek ta hverken deg selv eller han så forbasket høytidelig, la det stå til og se hvor dere endre uten å skulle planlegge eller "koordinere" så alt for mye. Det funker ALDRI å "spille" andre!

[Gjest Snart Frue]

Du skriver ikke noe om hvor du har møtt han de gangene du har snakket med han? Er det en arbeidskollega eller lignende?

Du må bare ta mot til deg og snakke med han neste gang du ser han (oppsøk ham der du vet han ferdes kanskje... på butikken på vei hjem fra jobb eller no? Vanskelig å foreslå når du forteller lite om hvordan du traff han).

Ellers så skjønner jeg ikke helt hva du mener med det du skriver...du vil tydeligvis bli bedre kjent med han, men samtidig er du redd for at han ikke skal leve opp til dine fantasier og du ender opp som skuffet?

Du må nesten bestemme deg for hva du vil. Så lenge dere begge er single så vil jeg anbefale deg å prøve å bli bedre kjent, for hvis du ikke gjør det vil du fremdeles gå rundt og lure (og drømme) om han.

[Havbris]

Trekk pusten dypt og hopp i det. Hvis han er så flott som du sier så kan det være at en annen kvinne tenker det samme som deg og snapper han rett foran ansiktet ditt!

[Gjest TS]

takk for de svar jeg har fått. vi jobber på samme arbeidsplass, og det skal sies at det er vanskelig å gripe fatt i han i forbifarten. han virker så opptatt hele tiden...skulle virkelig ønske jeg turte å be han med på noe. føler at jeg alltid at jeg gjør mitt beste og like alltid uten å lykkes. dette er frustrerende og deprimerende. er ikke en person som gir lett opp, men hvor lenge skal jeg måtte prøve da? er singel på hundrede året nå. og spar dere for kommentaren om at det skjer når jeg minst venter det, har nemelig prøvd det også

[Gjest Frida]

takk for de svar jeg har fått. vi jobber på samme arbeidsplass, og det skal sies at det er vanskelig å gripe fatt i han i forbifarten. han virker så opptatt hele tiden...skulle virkelig ønske jeg turte å be han med på noe. føler at jeg alltid at jeg gjør mitt beste og like alltid uten å lykkes. dette er frustrerende og deprimerende. er ikke en person som gir lett opp, men hvor lenge skal jeg måtte prøve da? er singel på hundrede året nå. og spar dere for kommentaren om at det skjer når jeg minst venter det, har nemelig prøvd det også

Hva er det egentlig du har prøvd? Det høres ikke ut som om du har gått hardt inn for å forsøke.. Han er jo ikke tankeleser, og ting skjer som regel ikke av seg selv!

Hva med å spørre om han vil ta en kaffe en dag?

[Gjest AnonymBruker]

og hvor gamle er dere ?