Har det gått for langt?

[Rattata]

Så har det seg slik....

Jeg ble sammen med en mann i August i fjor, an aldeles ryddig mann med kontroll i sakene sine. Nå i den siste tiden synes jeg han har forandret seg bemerkelsesverdig. Jeg er derfor veldig urolig og stresset/kvalm mye av tiden vi tilbringer sammen. Vi bor hos han, og det er hans hus. ALLE mine ting står stuvet nede i kjelleren.

Han er da svært kontrollerende! Han spør hele tiden om når jeg reiser fra jobb, eller generelt sett "bytter plass". Han sier det er pga av at middagen skal være ferdig når jeg kommer hjem. Jeg har ikke gjort noe som tilsier at han ikke skal stole på meg.

Han har lett for å "miste besinnelsen", i form av høye utbrudd/roping. DET stresser meg!!! Hvis en av valpene er uheldig og tisser på gulvet så blir han helt hysterisk. Han er ikke slem med dyrene, men har en veldig dårlig energi rundt seg.

Jeg har prøvd å snakke med han, og da snur han rundt på alt og mener at jeg er skylden i alt. Jeg er veldig godtroende og samvittighetsfull, så jeg tar alt på min kappe da plutselig. Jeg har til og med begynt å heve stemmen, noe jeg ALDRI har gjort tidligere.

Dette er så ubehagelig atte

Er jeg bare domsnill som går og trør hjemme hos han i håp om at det kommer til å forandre seg? Jeg mistrives, men hvis han plutselig blir litt alvorlig og snakker som en voksen mann, så ser jeg håp!

Da jeg sa han var negativ til alt (noe han faktisk innrømte) så blir alt negativt. Alt blir så svart svart svart... Er liksom passert 30 nå, ingen barn... Vil etablere meg liksom! Når skal det bli min tur?

Takker veldig for å lese dette innlegget, og enda mer takk til dere som svarer

*frustert jente*

[Gjest Kevlarsjäl]

Hvis mannen har dårlig energi rundt seg må han ville forandre det selv.

Tror du er i en noe håpløs situasjon.

[stjernekyss]

Du sier du vil etablere deg. Vil du at barna dine skal bli behandlet sånn som dus elv blir behandlet?

[Gjest Mahareth]

Kjære deg. Vil du ha barn med en mann som gjør deg stresset og kvalm når dere er sammen, og som stuer dine ting inn i kjelleren og kontrollerer hvert eneste steg du tar? Du vet hva du bør gjøre her, det ser jeg på måten du skriver på. Ikke vær redd for å gjøre det. Lykke til.

[nissejenta]

Jesus... har du blitt sammen med xen min? :o Kom deg unna!!!

[Ella_Grey]

Duuu, du vil ikke være sammen med noen som gjør at du går rundt og føler deg kvalm og stresset...?

Jeg tror kanskje at du er litt naiv, ja. Du sier at han har forandret seg den siste tiden, ofte i starten av et forhold er man veldig fokusert på den andre, den andres behov og ønsker... og man setter sine egne ønske til side. Men etter en stund så trenger alle å ta hensyn til seg selv også, det er helt normalt.

Det du ser hos han nå er sånn som han er; han trenger å vite hvor du er, han trenger at du tar på deg skylden for problemene og han takler dårlig at ting går galt (valpene f.eks).

Det kan hende at han klarer og forandre seg, men det krever at dere snakker ordentlig ut om ting, at du forteller han hvordan du føler det. OG at han er villig til å jobbe med seg selv.

Men jeg vet ikke om det er verdt å prøve, du har forandret deg i den grad at du nå hever stemmen, du går med på å ha tingene dine lagret i kjelleren. Og du er ikke lykkelig.

Det er faktisk bedre å være singel enn å være i et elendig forhold, og du er ikke SÅ gammel at du trenger å bli desperat enda.

[Rattata]

Jeg ser dere tenker det samme som jeg gjør! Og takk for støtten...

Jeg har faktisk en plass å bo inntil videre nå, hos et vennepar av meg. Jeg skal vente til over påske hvis jeg makter, men har mine tvil!

Igår var han så hyggelig atte, men han klarer ikke å styre seg...så voldsom! Ser at min lille valp synes det er ubehagelig når han stormer henne med klapp og klæm og "roping".

Og nei, mine barn skal ikke vokse opp sammen med en slik far, det fortjener de ikke...bare for at jeg ikke moter meg opp og går!!

Nei, dette er nok håpløst. Skal nok få snakket med han i løpet av kort tid...det er så slitsomt å gå her med livet i timeout, mye bedre å bare gå ned for telling, for da blir det ihvertfall bedre etterpå..

Samtidig er det en del av meg som vil, men det tror jeg bare en samvittigheten og den slitsomme flyttingen igjenn

Ti tusen meninger på en gang, som romsterer noe VELDIG! Æsj...domme hjerne!

[nissejenta]

Hvorfor vente til over påske? Hvis du flytter før har du jo påsken til å komme deg på.. slappe av og samle nye krefter! Bra at du har et vennepar du kan bo hos! Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest Mari]

Nei, dette er nok håpløst. Skal nok få snakket med han i løpet av kort tid...det er så slitsomt å gå her med livet i timeout, mye bedre å bare gå ned for telling, for da blir det ihvertfall bedre etterpå..

Samtidig er det en del av meg som vil, men det tror jeg bare en samvittigheten og den slitsomme flyttingen igjenn

Ti tusen meninger på en gang, som romsterer noe VELDIG! Æsj...domme hjerne!

Jeg blir litt overrasket over hvor dårlig tid du har..

Du møtte denne typen i AUGUST og har allerede bodd med han en god stund. Du har også fokuset på barn. Jeg vil nok tro at alt dette får deg til å virke desperat i hans øyne; ergo han kommer unna med ubehagelig adferd mot deg.

Den lyser av hele tråden her at du er ei jente som tror du må "behage" han for å fortjene han. Og det er tydeligvis ikke motsatt..

[Rattata]

Jeg blir litt overrasket over hvor dårlig tid du har..

Du møtte denne typen i AUGUST og har allerede bodd med han en god stund. Du har også fokuset på barn. Jeg vil nok tro at alt dette får deg til å virke desperat i hans øyne; ergo han kommer unna med ubehagelig adferd mot deg.

Den lyser av hele tråden her at du er ei jente som tror du må "behage" han for å fortjene han. Og det er tydeligvis ikke motsatt..

Jeg vil ha barn, og klart jeg fokuserer på det! Det betyr alikevel ikke at jeg går og maser om barn...skjønner ikke helt hvordan du tolker innleggene mine altså!

[Rattata]

Jeg lot meg overtale til å bli noen dager til for å se, og nå har det gått to uker...

Jeg skal å se på leilighet imorgen, for nå klarer jeg ikke den mannen lengre. Han går bare rundt og irriterer meg, plager meg rett og slett. Har ingen seriøse samtaler med han, for han snakker som et barn og er HELT useriøs om alt.

Han går rundt og rister på hodet av meg, og hvis jeg spør om hva det er ... så er det ingenting... Han ler av meg, hvis jeg spør om hva det er, så er det heller ingenting! DET kveler meg...

Vet ikke hva han vil oppnå med det egentlig..akkurat det han gjør, nemlig å få meg usikker kanskje?

Virker som om han terger meg for å få meg i ubalanse, for da har han overtaket liksom.